Influensavaksinen må komme til nytte

Hovedbølgen av influensapandemien er nå over og for tiden er heldigvis svært få rammet av influensaen. En rekke kommuner sitter nå igjen med til dels store restlagre av influensavaksinen som følge av at pandemien heldigvis ikke ble så alvorlig som man tidligere hadde grunn til å frykte.

Folkehelseinstituttet ber kommunene opprettholde beredskapslagre til høsten i tilfelle vi skulle få en ny oppblomstring av influensaen. Det er viktig at de vaksinene som faktisk er produsert kommer til nytte. I den grad det er mulig bør norske myndigheter også vurdere om eventuelt overskudd av vaksinen kan sendes til andre deler av verden slik at befolkningen der kan få nytte av den.

Alle må ta ansvar for å hindre at meslinger igjen kommer til Norge

Verdens Helseorganisasjon (WHO) melder nå at barnesykdommen meslinger er på fremmarsj igjen i Vest-Europa. Grunnen er at alternative miljøer nekter å la barna bli vaksinert.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner. Meslingevaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i 1969. I årene før vaksinasjon ble introdusert i programmet ble det årlig meldt om 20 000-30 000 tilfeller av meslinger i Norge. Etter at vaksinen ble tatt i bruk, har tilfeller av meslinger blitt stadig færre, og de siste årene har sykdommen vært så godt som utryddet i Norge.

For at vaksinasjonsprogrammer skal ha den ønskede effekt i befolkningen er det avgjørende at minst 90 % av populasjonen deltar. Får vi for mange ”gratispassasjerer” som ikke vaksinerer seg, vil man ikke klare å utrydde sykdommen.

Det er derfor svært urovekkende at enkelte miljøer bidrar til å undergrave bekjempelsen av farlige sykdommer som meslinger ved å ikke vaksinere barna.

Det er behov for økt informasjon og kunnskap om vaksinasjonsprogrammene og vaksinasjon generelt!

Om å vente....

Statens legemiddelverk har nå lagt frem en oversikt over nye legemidler som har kommet på blå resept i 2009, og hvilke legemidler som har fått nei til refusjon. Heldigvis fikk en rekke nye effektive medisiner refusjonsrett, slik at pasientene kan få medisinene på blå resept.

Det ble tatt avgjørelser om at tre helt nye legemidler ikke får refusjon, og tre legemidler får ikke refusjon på annen indikasjon enn de har i dag. Dessuten sendte Legemiddelverket tre saker videre til departementet for politisk prioritering. Og der blir de liggende. Hele ni legemidler som Statens legemiddelverk mener er kostnadseffektive og bør refunderes, ligger nå på vent i departementet. De eldste har ligget der siden juni 2007.

Dette skyldes den såkalte bagatellgrensen som bestemmer at alle legemidler med en forventet merutgift for staten på mer enn fem millioner kroner om fem år, automatisk får avslag på blåresept-søknad. Automatisk avslag blir gitt selv om legemidlet oppfyller alle medisinsk-faglige og helseøkonomiske krav for å komme på blå resept. Det betyr at norske pasienter må søke om individuell refusjon noe som gjør at færre får tilgang, - og som også er sosialt urettferdig.

Legemiddelverkets oversikt er nyttig, og oversikten over hvilke legemidler som er felt av bagatellgrensen må nå inn i statsbudsjettet slik opposisjonen på Stortinget har pekt på. Skal bagatellgrensen ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy må det politisk åpenhet til. Med større åpenhet kommer kravet om å fatte beslutninger, og ikke prioritere etter venteprinsippet. Det bør komme pasientene til gode.

Gi økt tilgang til hormonell prevensjon!

Kvinner mellom 20 og 24 år er i dag den gruppen med høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

Helsemyndighetene har mulighet til å gjøre noe med dette. Hvorfor ikke bruke anledningen nå til å utvide ordningen med tilskudd til prevensjon? Gi tilskudd til alle kvinner under 24 år som ønsker det, og gi kvinnene valgmuligheter mellom korttids- og langtidsvirkende prevensjon.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn

Gratis prevensjon omfattet også langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtids-prevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller.

SINTEF har tidligere vist at 37% glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også tidligere publisert studier som viser at 60 % av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Myndighetene bør ta resultatene av denne undersøkelsen på alvor: Utvid prøveordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

Nå kan pasienter melde bivirkninger direkte til Legemiddelverket

I dag rapporteres bivirkninger av medisiner både av helsepersonell og av legemiddelindustrien, og systemet med overvåkning av bivirkninger blir stadig bedre. Desverre vet vi at det fortsatt er en underrapportering, og det er i alles interesse å få slutt på det.

Fra 1. mars fikk norske pasienter selv mulighet til å melde bivirkninger av legemidler til Legemiddelverket via et meldeskjema på Internett.

Meldingene vil i første omgang videresendes til WHOs database. Legemiddelverket vil samle erfaring med kvaliteten på pasientmeldingene før de avgjør om de skal videresende dem til industrien, og om de skal distribuere lister over meldingene.

Bivirkningsmeldinger fra pasienter vil være et supplement til meldeordningen for helsepersonell. Ordningen skal være et tilbud til pasienter som ønsker å dele sin erfaring om legemiddelbruk med myndighetene uavhengig av helsepersonell, skriver Legemiddelverket på sine nettsider. Melder vil være anonym, det vil derfor ikke være mulig å innhente flere opplysninger om hendelsen.

Det blir spennende å se hva slags erfaringer Legemiddelverket får med denne ordningen, og om den kan være med på å bedre pasientsikkerheten.