LMI arrangerer i dag medlemsmøte om distribusjon. Det første temaet vi setter på agendaen er hvordan industri og tollmyndigheter kan samarbeide om å hindre innførsel av falske legemidler. Gjør vi i industrien nok for å hindre at farlige falske kopier av våre legemidler når norske pasienter eller er det mer vi kan gjøre for å hjelpe Tollen i å stoppe falske legemidler på grensen?
God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid. Tollvesenet kommer over store kvanta legemidler som antas å være falske og som er på vei til norske pasienter. Strafferammene er lave og profitten enorm. Samtidig vet vi at innholdet i forfalskede legemidler kan være livsfarlig.
Til tross for legemiddelindustriens sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner er forfalskning av legemidler en enorm forretning globalt sett. Legemiddelindustrien utstyrer sine pakninger med anordninger som skal gi pasientene en garanti for at de får ekte vare. Men vi ser at kriminelle har blitt stadig flinkere til å etterligne de originale pakningene. Innholdet kan derimot være livsfarlig. Dette skaper en stor utfordring for legemiddelindustri, myndigheter og pasienter.
Anslagsvis 60 prosent av legemidlene som selges på internett er falske, og omsetningen av falske legemidler globalt sett er anslått til 75 millarder USD per år. Til sammenligning antas narkotikaomsetningen å være på 50 millarder USD.
Kriminelle har en potensielt høy risiko for å få strenge straffer når de engasjerer seg med narkotika. Slik er det dessverre ikke for legemidler. Sjeldent blir man idømt mer enn bøter. Med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for mottakerne og brukerne av falske legemidler, er strafferammen altfor lav.
torsdag 31. mars 2011
torsdag 24. mars 2011
En vaksine mot bekymringer
Det er vår i luften og sola skinner her på Østlandet! Det er vel ikke bare meg som gleder meg til sommeren? Men med sommeren kommer flåtten.
Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.
Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.
Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!
Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.
Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.
Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!
onsdag 9. mars 2011
NRK Brennpunkt: Norge dyrest på kopimedisiner
Det har kommet mange spørsmål etter NRK Brennpunkts reportasje 8. mars. Medisinområdet framstår for mange som ganske komplisert. Det er en rekke ulike aktører og reguleringer. I etterkant av Brennpunktprogrammet i går tenkte jeg at det kan være greit å bare presisere noen fakta:
* Det er legemiddelindustrien som forsker fram nye legemidler. Prosessen tar i gjennomsnitt 10-12 år, og bare et svært lite antall av de substansene som man forsker på ender opp som et ferdig legemiddel.
* For å stimulere til forskning på nye legemidler får originalprodusentene en patentbeskyttelse på inntil 20 år. Patentet tas ut tidlig i legemidlets utviklingsfase, hvilket betyr at den tiden man er alene på markedet vil være vesentlig kortere enn dette. Det er i patentbeskyttelsestiden at investeringskostnadene for å utvikle et legemiddel skal dekkes inn.
* Når patenttiden er over, står andre fritt til å lage kopier av legemidlet. Det er det vi kaller generika og generisk konkurranse.
* Siden utviklingskostnadene er dekket inn, er det stort sett bare produksjonskostnadene man trenger å ta hensyn til når det er generisk konkurranse.
* Det oppstår derfor en stor priskonkurranse mellom ulike leverandører.
* I ulike land er det ulike reguleringer av generikamarkedet.
* I Norge er det en rent administrativ prisregulering, mens det i andre land er reguleringer som i større grad bringer rabattene fra leverandørene fram til pasient og folketrygd.
* Det norske systemet kalles trinnprissystemet, og prisene kuttes der normalt med 55% og 75% i forhold til utgangsprisen seks måneder etter patentutløp.
* I Norge har vi tre apotekkjeder som kontrollerer 98 % av det private grossist og apotekmarkedet. Disse bruker sin forhandlingsmakt til å hente inn lave priser fra leverandørene. De er forpliktet til å tilby legemidlet til trinnpris, men rabatter de får utover dette, kan de beholde selv.
* Lønnsomheten for legemiddelindustrien er svært beskjeden i det generiske markedet.
Foreninger og aktører på medisinområdet er:
Legemiddelindustriforeningen (LMI) som har 50 medlemmer og som organiserer hovedsaklig leverandører av originalmedisin (www.lmi.no).
Norsk Industriforening for generiske legemidler (NIGeL) som organiserer leverandører av generika/kopimedisin.
Apotekforeningen (NAF) som organiserer de som distribuerer legemidlene, dvs. grossistene og apotekene. Foreningen domineres av tre apotekkjeder som samlet kontrollerer ca. 98 % av det private apotekmarkedet og hele grossistmarkedet (www.apotek.no).
* Det er legemiddelindustrien som forsker fram nye legemidler. Prosessen tar i gjennomsnitt 10-12 år, og bare et svært lite antall av de substansene som man forsker på ender opp som et ferdig legemiddel.
* For å stimulere til forskning på nye legemidler får originalprodusentene en patentbeskyttelse på inntil 20 år. Patentet tas ut tidlig i legemidlets utviklingsfase, hvilket betyr at den tiden man er alene på markedet vil være vesentlig kortere enn dette. Det er i patentbeskyttelsestiden at investeringskostnadene for å utvikle et legemiddel skal dekkes inn.
* Når patenttiden er over, står andre fritt til å lage kopier av legemidlet. Det er det vi kaller generika og generisk konkurranse.
* Siden utviklingskostnadene er dekket inn, er det stort sett bare produksjonskostnadene man trenger å ta hensyn til når det er generisk konkurranse.
* Det oppstår derfor en stor priskonkurranse mellom ulike leverandører.
* I ulike land er det ulike reguleringer av generikamarkedet.
* I Norge er det en rent administrativ prisregulering, mens det i andre land er reguleringer som i større grad bringer rabattene fra leverandørene fram til pasient og folketrygd.
* Det norske systemet kalles trinnprissystemet, og prisene kuttes der normalt med 55% og 75% i forhold til utgangsprisen seks måneder etter patentutløp.
* I Norge har vi tre apotekkjeder som kontrollerer 98 % av det private grossist og apotekmarkedet. Disse bruker sin forhandlingsmakt til å hente inn lave priser fra leverandørene. De er forpliktet til å tilby legemidlet til trinnpris, men rabatter de får utover dette, kan de beholde selv.
* Lønnsomheten for legemiddelindustrien er svært beskjeden i det generiske markedet.
Foreninger og aktører på medisinområdet er:
Legemiddelindustriforeningen (LMI) som har 50 medlemmer og som organiserer hovedsaklig leverandører av originalmedisin (www.lmi.no).
Norsk Industriforening for generiske legemidler (NIGeL) som organiserer leverandører av generika/kopimedisin.
Apotekforeningen (NAF) som organiserer de som distribuerer legemidlene, dvs. grossistene og apotekene. Foreningen domineres av tre apotekkjeder som samlet kontrollerer ca. 98 % av det private apotekmarkedet og hele grossistmarkedet (www.apotek.no).
tirsdag 8. mars 2011
Kvinnehelse – tas det på alvor?
Legemiddelindustrien har bidratt sterkt til bedre folkehelse. For oss kvinners vedkommende har utviklingen av P-piller endret livene dramatisk. P-pillens betydning for kvinnefrigjøring og likestilling har vært enorm. Når vi i dag markerer den internasjonale kvinnedagen, mener jeg vi også bør diskutere kvinnehelse. Fortsatt har mange kvinner behov for ny og bedre behandling innenfor flere sykdomsområder.
Hver dag er rundt 20.000 nordmenn plaget av migrene. De fleste er kvinner. Svært mange som sliter med migrene har aldri fått diagnose og får dermed heller ikke riktig behandling. Migreneanfall kan være sterke og langvarige, og koster det norske samfunnet milliarder i form av tapte arbeidsdager og lavere produksjon. Migrenesprøyten, som har vært på markedet i mange år, er den mest effektive behandling av migrene. Den er imidlertid fortsatt lite brukt i Norge.
Mellom 100.000 og 225.000 norske kvinner har osteoporose, noe som ofte fører til langvarige sykehusopphold og store smerter. En av fem dør i løpet av første år etter et hoftebrudd. Altfor mange lider i det stille på grunn av osteoporose. Bare rundt 10 prosent av dem som ville hatt nytte av behandling får det i dag, viser undersøkelser fra Sverige. Sist høst ble en ny medisin tilgjengelig for norske pasienter. Medisinen kan tas som sprøyte hos fastlegen to ganger i året – like enkelt som en vaksine, og har vist gode resultater.
Kreft i livmorhalsen rammer hvert år ca. 300 norske kvinner og nærmere 100 kvinner dør årlig av sykdommen. I tillegg oppdages det alvorlige celleforandringer hos mer enn 3000 norske kvinner hvert eneste år. Foruten det ene årskullet med jenter som får vaksinen i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, er Norge restriktiv med hensyn til å vaksinere mot livmorhalskreft. Nye studier viser at kvinner opp til 45 års alder kan ha nytte av å bli vaksinert mot HPV. Kirurgisk behandling av celleforandringer kan gi store komplikasjoner, blant annet i forbindelse med etterfølgende svangerskap. Jeg mener dette taler for større fokus på bruk av vaksine mot HPV.
Minst én av tre kvinner rammes av hjertesykdom og flere kvinner dør av hjertesykdom enn menn. Likevel har omtrent all forskning på hjertesykdommer opp gjennom årene blitt gjort på menn. Symptomene, prognosen og behandlingen er imidlertid annerledes hos kvinner enn hos menn. Jeg har stolt takket ja til å være “Hjertedame” for å støtte opp om LHLs kampanje som har som mål å bygge opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet.
Jeg oppfordrer flere til å støtte LHLs kampanje og håper at mange benytter kvinnedagen til å diskutere kvinnehelse generelt!
Gratulerer med dagen!
- Karita -
Hver dag er rundt 20.000 nordmenn plaget av migrene. De fleste er kvinner. Svært mange som sliter med migrene har aldri fått diagnose og får dermed heller ikke riktig behandling. Migreneanfall kan være sterke og langvarige, og koster det norske samfunnet milliarder i form av tapte arbeidsdager og lavere produksjon. Migrenesprøyten, som har vært på markedet i mange år, er den mest effektive behandling av migrene. Den er imidlertid fortsatt lite brukt i Norge.
Mellom 100.000 og 225.000 norske kvinner har osteoporose, noe som ofte fører til langvarige sykehusopphold og store smerter. En av fem dør i løpet av første år etter et hoftebrudd. Altfor mange lider i det stille på grunn av osteoporose. Bare rundt 10 prosent av dem som ville hatt nytte av behandling får det i dag, viser undersøkelser fra Sverige. Sist høst ble en ny medisin tilgjengelig for norske pasienter. Medisinen kan tas som sprøyte hos fastlegen to ganger i året – like enkelt som en vaksine, og har vist gode resultater.
Kreft i livmorhalsen rammer hvert år ca. 300 norske kvinner og nærmere 100 kvinner dør årlig av sykdommen. I tillegg oppdages det alvorlige celleforandringer hos mer enn 3000 norske kvinner hvert eneste år. Foruten det ene årskullet med jenter som får vaksinen i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, er Norge restriktiv med hensyn til å vaksinere mot livmorhalskreft. Nye studier viser at kvinner opp til 45 års alder kan ha nytte av å bli vaksinert mot HPV. Kirurgisk behandling av celleforandringer kan gi store komplikasjoner, blant annet i forbindelse med etterfølgende svangerskap. Jeg mener dette taler for større fokus på bruk av vaksine mot HPV.
Minst én av tre kvinner rammes av hjertesykdom og flere kvinner dør av hjertesykdom enn menn. Likevel har omtrent all forskning på hjertesykdommer opp gjennom årene blitt gjort på menn. Symptomene, prognosen og behandlingen er imidlertid annerledes hos kvinner enn hos menn. Jeg har stolt takket ja til å være “Hjertedame” for å støtte opp om LHLs kampanje som har som mål å bygge opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet.
Jeg oppfordrer flere til å støtte LHLs kampanje og håper at mange benytter kvinnedagen til å diskutere kvinnehelse generelt!
Gratulerer med dagen!
- Karita -
tirsdag 1. mars 2011
Legemidler til barn - Norske myndighetene er her en sinke
I et oppslag i Dagbladet i dag fremgår det at det er et stort behov for godkjente legemidler til barn. Den europeiske reguleringen og fokuset på riktigere legemiddelbruk hos barn vil sørge for at flere legemidler utvikles for denne gruppen, og at bruken av legemidler som ikke er godkjent for barn blir så liten som mulig. Dette er gode nyheter for barn, foreldre, barneleger, myndigheter og legemiddelindustri.
Utvikling av legemidler til barn er en svært viktig oppgave for myndigheter og legemiddelindustri. Temaet har fått økende oppmerksomhet i Europa de siste årene. EU-kommisjonen fremmet i 2004 et forslag om nytt regelverk for legemidler til barn som ble implementert i EU i 2007. Norge har fremdeles ikke implementert dette regelverket.
Norge er en gratispassasjer på dette området
Norge skyver EØS-formaliteter foran seg, og viser ingen selvstendig vilje til å ville forbedre legemiddeltilbudet til barn. Norge ønsker at barn skal få tilgang til trygge legemidler, men vil selv ikke være med på å støtte denne utviklingen. Regelverket som skal gi insentiver for å drive forskningsaktiviteten, er ikke implementert i Norge, og ansvaret for å drive dette arbeidet er dermed overlatt til andre land. Dette til tross for at Norge både har barneleger og legemiddelindustri som ønsker å bidra med å utvikle sikre og effektive barnemedisiner.
Det er bred enighet om nødvendigheten av at barn får et trygt behandlingstilbud når det gjelder legemidler. En tett dialog mellom legemiddelindustrien, myndighetene, forskningsmiljøene, legene og foreldrene vil være nødvendig for å sørge for en rask og etisk forsvarlig implementering av det nye regelverket. Norske myndighetene er her en sinke.
Norge har plikt til å delta
Legemiddelindustrien (LMI) har siden høsten 2008 arbeidet med norske myndigheter for at intensjonene i regelverket må ivaretas også i Norge. LMI mener at også Norge har plikt til å delta. Flere legemiddelselskaper i Norge er i tett samarbeid med barneleger, og er tilsluttet et nettverk som har som formål å forske fram trygge og gode legemidler til barn. Det er trist at norske myndigheter ikke tar barns rett til gode legemidler tilstrekkelig alvorlig.
Paradokset i denne saken er at Helseministeren nylig lanserte en pasientsikkerhetskampanje der ett av fokusområdene var trygg og riktig legemiddelbruk. Nylig kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg også at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Denne meldingen må fylles med innhold. Legemidler for barn vil være et tema som meldingen må omhandle. Det er grunn til å spørre om barneperspektivet i helsepolitikken er nok fremme. Det har vært et sterkt engasjement fra barneleger og industri i lang tid for å få fram trygge og gode legemidler til barn.
Utvikling av legemidler til barn er en svært viktig oppgave for myndigheter og legemiddelindustri. Temaet har fått økende oppmerksomhet i Europa de siste årene. EU-kommisjonen fremmet i 2004 et forslag om nytt regelverk for legemidler til barn som ble implementert i EU i 2007. Norge har fremdeles ikke implementert dette regelverket.
Norge er en gratispassasjer på dette området
Norge skyver EØS-formaliteter foran seg, og viser ingen selvstendig vilje til å ville forbedre legemiddeltilbudet til barn. Norge ønsker at barn skal få tilgang til trygge legemidler, men vil selv ikke være med på å støtte denne utviklingen. Regelverket som skal gi insentiver for å drive forskningsaktiviteten, er ikke implementert i Norge, og ansvaret for å drive dette arbeidet er dermed overlatt til andre land. Dette til tross for at Norge både har barneleger og legemiddelindustri som ønsker å bidra med å utvikle sikre og effektive barnemedisiner.
Det er bred enighet om nødvendigheten av at barn får et trygt behandlingstilbud når det gjelder legemidler. En tett dialog mellom legemiddelindustrien, myndighetene, forskningsmiljøene, legene og foreldrene vil være nødvendig for å sørge for en rask og etisk forsvarlig implementering av det nye regelverket. Norske myndighetene er her en sinke.
Norge har plikt til å delta
Legemiddelindustrien (LMI) har siden høsten 2008 arbeidet med norske myndigheter for at intensjonene i regelverket må ivaretas også i Norge. LMI mener at også Norge har plikt til å delta. Flere legemiddelselskaper i Norge er i tett samarbeid med barneleger, og er tilsluttet et nettverk som har som formål å forske fram trygge og gode legemidler til barn. Det er trist at norske myndigheter ikke tar barns rett til gode legemidler tilstrekkelig alvorlig.
Paradokset i denne saken er at Helseministeren nylig lanserte en pasientsikkerhetskampanje der ett av fokusområdene var trygg og riktig legemiddelbruk. Nylig kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg også at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Denne meldingen må fylles med innhold. Legemidler for barn vil være et tema som meldingen må omhandle. Det er grunn til å spørre om barneperspektivet i helsepolitikken er nok fremme. Det har vært et sterkt engasjement fra barneleger og industri i lang tid for å få fram trygge og gode legemidler til barn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
