Karitas blogg

Noe å lære av David Cameron?

2012-01-18T12:07:00.000+01:00

I en tale før jul trakk den britiske statsministeren opp ambisiøse forventninger til landets helseindustri. Han tok utgangspunkt i alle de britiske Nobelprisvinnerne i medisin og i landets helse- og legemiddelindustri som sysselsetter 165 000 briter. Han la også vekt på hvor viktig en sterk helseindustri er for befolkningens tilgang til nye effektive medisiner. Selv om Cameron karakteriserte helseindustrien som juvelen i kronen i britisk økonomi, påpekte han at det er mange trusler mot næringen som myndighetene må engasjere seg i. Press på det offentlige helsesystemet med påfølgende spareforslag, patentsituasjonen som ikke generer nok inntekter til utvikling av nye medisiner, og behov for personlig tilpassede medisiner var utfordringer han tok opp i talen. Han skisserte også opp behovet for en ny modell for legemiddelutvikling.

Den britiske statsministeren avsluttet sin tale med å love at hans dør alltid skal holdes åpen for industrien, og at han vil gjøre hva han kan for at landet utvikler nye medisiner og utprøver dem på bristiske sykehus. Jeg vil gjerne minne om at også Norge har en viktig helseindustri og at norske forskere kan bidra til vekst i denne viktige industrien. Vi har et godt helsevesen som kan utprøve de nye medisinene og ta dem i systematisk bruk når de blir alment tilgjengelige.
Jeg vet at norske politikere også har ambisjoner for industrien vår. Jeg håper at Regjeringen også vil uttrykke dem på samme poitive måte.

Les talen til David Cameron

Stump røyken på KOLS-dagen!

2011-11-16T07:42:00.000+01:00

Over halvparten av norske KOLS-pasienter fortsetter å røyke til tross for sykdommen. Det er en stor utfordring for norsk helsepersonell.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen.

I det snaue tiåret fra 1996 til 2005 ble forekomsten av KOLS nesten fordoblet, og nå er hele 370.000 nordmenn rammet.

Når vi i dag markerer den internasjonale KOLS-dagen, er budskapet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ganske dystert: De tror sykdommen vil være den tredje viktigste dødsårsaken i 2020.

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS og forklarer to av tre sykdomstilfeller. Som følge av den utstrakte røykingen blant de som var unge for noen tiår siden, vil forekomsten av KOLS fortsette å stige i årene som kommer.

Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av KOLS, som nå er på høring, viser at røykeslutt er det eneste tiltaket som kan bremse fallet i lungefunksjon, utvikling av symptomer og samtidig forlenge overlevelse.

Til tross for dette viser norske tall at over halvparten av pasienter diagnostisert med KOLS fortsetter å røyke - det utgjør hele 200.000 røykende KOLS–pasienter!

Her ligger det en kjempeutfordring for norsk helsepersonell. Vi kan jo ikke vedta røykeslutt, selv om det gir enorme gevinster både for samfunnsøkonomi og den enkeltes helse.

Av de som prøver å slutte på egenhånd er det bare 5 prosent som lykkes med å bli varig røykfrie. De siste årene har det blitt utviklet ulike legemidler som skal hjelpe folk til å slutte, og de mest effektive kan vise til 19 prosent varig røykfrie. Det er fortsatt et relativt lavt tall, men likevel fire ganger flere enn de som prøver på egenhånd.

Helsemyndighetene har slått fast at det er to ting som har dokumentert effekt; veiledning og medikamentell behandling. Bruker man begge sammen, blir effekten størst.

Jeg er stolt over å representere en industri som forsker frem og utvikler gode legemidler som kan gjøre livet enklere for KOLS-pasienter.

Vi er imidlertid også avhengig av helsepersonell som med sin kunnskap, veiledning og medisinske behandling kan bidra til at enda flere lykkes med sine røykesluttforsøk.

Derfor håper jeg flest mulig vil gripe KOLS-dagen, enten de er røykere, KOLS-pasienter eller helsepersonell.

Nordmenn ligger på smertetoppen, men er likevel langt bak gjennomsnittet i Europa på diagnose og riktig behandling

2011-10-26T09:07:00.005+02:00

Kroniske smerter kan beskrives som ”en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade ville brukt på å leges”, ofte beregnet til tre til seks måneder. Hovedsakelig er det snakk om muskel- og skjelettsykdommer, som oftest rammer kvinner.

En fersk undersøkelse viser at mens hver femte person på kontinentet lider av kroniske smerter, gjelder dette hver tredje nordmann. Kronisk smerte er svært individuelt og det finnes ingen entydige grunner for at Norge er på smertetoppen i Europa.

Vurdering og behandling av kronisk smerte hører ikke under en enkelt medisinsk disiplin, og derfor blir veien mot en korrekt diagnose og tilfredsstillende behandling ofte oppstykket, vanskelig og kostbar.

Det som imidlertid er ganske klart, er at nordmenn ligger langt bak gjennomsnittet i Europa når det gjelder hvor lang tid det tar før man får diagnose og riktig behandling.

I Norge tar det gjennomsnittlig 3,2 år før en pasient med kronisk smerte får endelig diagnose - mot 2,2 år Europa sett under ett.

I Norge tar det gjennomsnittlig 3,8 år før disse pasientene får en tilfredsstillende behandling – mot 1,9 år i Europa sett under ett.

Det betyr at vi må vente et helt år ekstra på diagnose, og ytterligere to år ekstra på en tilfredsstillende behandling.

Det er – i mangel på bedre ord – både smertefullt og lite tilfredsstillende å konstatere.

Og det er ikke bare den kroniske smerten som gjør vondt. Pasienter med slike plager sliter oftere med sosiale og økonomiske problemer som en følge av situasjonen de er i. 40 prosent mener plagene virker negativt på familie og venner, og over en tredel føler plagene isolerer dem. Da kommer det neppe overraskende at slike plager ofte er forbundet med depresjon.

Kroniske smerter kan oppleves som ganske diffust for de av oss som ikke er plaget. Det gjør at mer enn hver tredje smertepasient mener andre tviler på at smertene deres er ekte, og opplever å bli beskyldt for å bruke smerte som unnskyldning for ikke å jobbe.

Det vi med sikkerhet vet, er at hele 50 prosent av alle uførevedtak skyldes kronisk smerte. Det gjør dette til den desidert viktigste enkeltårsaken til at personer blir uføretrygdet, og burde derfor også være et høyt prioritert område i det norske helsevesenet.

Det er det ikke.

I dag presenteres Pain proposal-rapporten som fokuserer på hvordan kronisk smerte behandles i Norge. Her legges det frem tre hovedutfordringer for å takle den viktigste enkeltårsak til at nordmenn blir uføretrygdet:

Det første er å øke kunnskapsnivået om kroniske smerter i medisinstudiet og spesialistutdanningen.

Det andre er forbedre samarbeidet mellom fastlege og spesialist for å unngå dyre og unødvendige undersøkelser.

Det tredje er å etablere formelle krav til ”smertespesialister” og øke antall tverrfaglige smerteklinikker. Alle sykehus med primærfunksjon bør ha et slikt smertemedisinsk tilbud.

Mer informasjon om Pain Proposal-rapporten

Les kronikk i Aftenposten idag

Et nytt medisinsk fremskritt

2011-10-21T10:00:00.000+02:00

Et legemiddel mot kreft ser ut til å være effektivt mot den gåtefulle sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Godt medisinsk skjønn fra oppmerksomme leger kan dermed hjelpe en pasientgruppe som har slitt med behandlingsalternativer.

Onsdag kveld fortalte TV2 historien om legene ved Haukeland sykehus som har skapt håp for de mange som sliter med kronisk utmattelsessyndrom (ME). Ved å gi ME-pasienter et kreftlegemiddel har legene klart å fjerne symptomene.

ME har lenge vært en gåte. Selv om Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert tilstanden som en sykdom i nervesystemet, vet man ikke hva som forårsaker den, og det finnes ingen laboratorietest som påviser tilstanden. Før man kan anslå at det kan være snakk om ME, er man derfor nødt til å utelukke alle andre sykdommer. Det er tidkrevende og kostbart, samtidig som man ikke har noen kur eller anerkjent behandling av ME, utover å lære seg å mestre sykdommen.

Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er også veldig usikkert. Legene på Haukeland anslår at fem av 100.000 personer får sykdommen, som rammer i alle aldre, men først og fremst kvinner.

Antistoffet rituximab er egentlig en medisin mot kreft, som er utviklet av legemiddelselskapet Roche under navnet Mabthera. Da en pasient med ME utviklet lymfekreft i 2001, opplevde pasienten en dramatisk forbedring av alle ME-symptomer seks-sju uker ut i cellegiftbehandlingen. Tre måneder etter kreftbehandlingen var avsluttet begynte ME-symptomene å returnere. Det fikk legene til å tro at rituximab kunne ha en positiv effekt mot ME, og de valgte derfor å gå videre med nye forsøk.

Man skal alltid vise varsomhet ved bruk av legemidler utenfor indikasjon, altså bruke medisiner til et annet formål enn det legemidlet er ment for. Imidlertid er det både viktig og prisverdig at medisinsk personell ser etter nye løsninger der det virker som om medisinen kommer til kort.
En slik søking etter nye behandlinger underbygger hvor viktig det er med dialog mellom industrien og forskningsmiljøene. Dette kan bidra til å legge grunnlag for nye medisinske fremskritt. Antistoffet Rituximab har tidligere vist seg å være effektivt mot leddgikt, og også den gangen var det en pasient med to diagnoser - både kreft og leddgikt - som fattet legenes interesse, og sørget for at nye pasientgrupper fikk et bedre tilbud.

Jeg vil applaudere det medisinske nybrottsarbeidet til legene på Haukeland sykehus. Selv om det er legemidler som ligger til grunn for oppdagelsen, er dette industriuavhengig forskning hvor legene har utvist et fremragende skjønn for å bringe frem et medisinsk fremskritt.

Nå gjenstår det å se om nybrottsarbeidet kan gi en reell gevinst gjennom at helsemyndighetene satser på bredere forsøk som til slutt kan gjøre behandlingen tilgjengelig for de mange pasienter som sliter med ME.

Hvorfor tar det så lang tid å få inn ny behandling på sykehusene?

2011-10-05T15:19:00.000+02:00

Det norske legemiddelselskapet Photocure har utviklet legemiddelet Hexvix som brukes under diagnose og behandling av blærekreft. Firmaet har imidlertid langt større problemer med å få solgt produktet sitt i Norge i forhold til andre land.

Det medfører at norske pasienter får dårlig tilgang til en god behandling som er standard i mange andre land, noe som resulterer i flere tilbakefall for norske pasienter.

Legemiddelet er tatt i bruk i en rekke land, og er også godkjent i USA. Det finnes god dokumentasjon på at det gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å ta i bruk legemiddelet.

Det er nesten to år siden jeg traff norske leger som pekte på at den norske finansieringsmodellen og mangel på nasjonale retningslinjer fører til at pasientene deres ikke får tilgang på dette legemiddelet. Andre leger peker på at sykehusene mangler evne til å innføre nye rutiner.

Er det ikke på tide at helsemyndighetene skjærer gjennom og sørger for at også norske pasienter får samme tilgang på denne behandlingen som pasienter i våre naboland?

LMI støtter kamp mot sukker og sigaretter

2011-09-28T09:45:00.000+02:00

FN har for første gang satt ikke-smittsomme sykdommer på dagsorden, og vedtatt en erklæring for å møte denne trusselen. Dette er en kamp Legemiddelindustrien både støtter og vil være med på.

19. september vedtok FN en erklæring for å møte den globale trusselen som diabetes, KOLS, kreft og hjerte- og karsykdommer utgjør for helse, økonomi og sosial utvikling.

På verdensbasis dør altfor mange av ikke-smittsomme sykdommer, ofte på grunn av mangel på tilgang til helsetjenester. Mange av dødsfallene kan forebygges, og bare i Norge dør rundt 20 mennesker hver dag av tobakksrelaterte sykdommer.

Legemiddelindustrien har bidratt til å redusere og utrydde smittsomme sykdommer, men vi er også veldig opptatt av ikke-smittsomme sykdommer.

Medisiner er effektivt for å forebygge mange sykdommer, og Legemiddelindustrien kan redusere muligheten for at folk blir syke og belaster helsevesenet.

Røyking er et godt eksempel. Industrien har utviklet medisiner som kan hjelpe folk til å slutte å røyke, men også medisiner som kan gjøre det enklere å leve med KOLS når det først har gått så langt.

Internasjonalt rammer ikke-smittsomme sykdommer svært urettferdig, og er en hovedårsak til sosiale ulikheter i helse.

Dette er imidlertid noe vi ikke bare ser i andre land. Også i Norge er det i ferd med å bli store ulikheter. Man kan bare se øst og vest i Oslo for å finne store forskjeller i helse og helsetilbud.

Da helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommenterte FN-vedtaket, sa hun at vi er helt avhengig av at både privat og offentlig sektor setter dette høyt på dagsorden hvis vi skal lykkes med å hjelpe folk til å stumpe røyken, bevege seg mer, redusere alkoholbruk og spise sunnere mat.

Det er jeg helt enig i, men da må man også verdsette vaksiner og legemidler som en betydelig innsatsfaktor i helsetjenesten. Det finnes en rekke innovative og forebyggende legemidler som kan hjelpe helseministeren til å løse de store helseutfordringene, men da må man også gi legemiddelindustrien en mulighet til å bli med i diskusjonene og la oss bidra med forslag til kostnadseffektive løsninger for å bedre folkehelsen.

Utarmingen av biomedisinsk gründerskap

2011-07-06T15:43:00.000+02:00

Det blir langt færre biomedisinske nyvinninger å høste hvis såkornmidlene blir borte.

Dagens Næringsliv skriver 5. juli at det snart ikke er rom for nyinvesteringer i såkornfondene, samtidig som det ikke er satt av nye fondsmidler i statsbudsjettet. Sveinung Hole i såkornfondet Sarsia Seed tror sågar det kan bli et vakuum på rundt to år uten denne typen aktiv kapital til selskaper i tidlig fase.

Det kan bli dramatisk for norske gründere.

Offentlige investeringer, blant annet gjennom Norges forskningsråds FUGE-program, har ført til at norsk biomedisinsk forskning rangerer høyt, og at vi har fått en underskog av små, lovende biomedisinske bedrifter der flere selskaper når klinisk fase.

Et klinisk utviklingsløp for et legemiddel strekker seg over minst åtte år og er forbundet med svært høye kostnader. Den høye risikoen gjør at private investorer søker risikoavlastning fra det offentlige, og såkornfondenes rolle er nettopp å tilføre kapital for å skape innovative, konkurransedyktige vekstforetak.

I Legemiddelindustrien er vi selvsagt glade for regjeringens initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for bioteknologi. Det er innen helserelatert bioteknologi at det fram til i dag er investert mest offentlige midler – og hvor kompetansen nå er best.

Samtidig er vi bekymret for utarmingen av vekstvilkårene for de mange små selskapene som skal utgjøre den fremtidige nasjonale satsingen innen bioteknologi. Den store utfordringen fremover er å konvertere forskningsinnsatsen til samfunnsnytte og næringsdrift.

Spesielt bioteknologi på helseområdet kan ha stor overføringsverdi til andre sektorer. Ikke bare hjelper man nye innovative legemidler til å nå nye store pasientgrupper med alvorlige sykdommer, man legger også grunnlag for etablering av nye selskaper og nye kunnskapsarbeidsplasser. Et slikt løft for norsk biomedisin vil øke kvaliteten på fremtidige norske helsetjenester.

De små bioteknologiske selskapene som skal komme seg gjennom “blodbadet” i startfasen har ikke råd til to år med “vakuum” og stillstand. Det er bra med løfter og intensjoner om fremtidig innsats, men hvis Regjeringen ikke innser at flere såkornmidler må inn i høstens statsbudsjett, kan det bli en langt tynnere underskog å bygge en nasjonal strategi på.

Da dør rett og slett kua mens gresset gror, selv om sola skinner aldri så mye.

Hvor stolte skal vi slå oss på røykerbrystet?

2011-05-31T08:36:00.000+02:00

Selv om vår strenge tobakkspolitikk bidrar til at stadig færre unge begynner å røyke, må vi ikke glemme hvilke enorme verdier som ligger i å hjelpe eldre til å slutte.

Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.

I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.

Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.

Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.

1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.

Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.

I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.

Uforståelig sleivspark

2011-05-12T12:21:00.000+02:00

Allmennlege Gisle Roksund vil utfordre myndighetene ved å lansere en ny forebyggingstrategi. Så blir det et sleivspark til legemiddelindustrien også, gjengitt på NRK i dag tidlig.

Roksund er skeptisk til medisinsk risikokartlegging, han nevner blodtrykk og kolestrereolmålinger, og vil legge større vekt på helserisisko knyttet til sosiale forhold og arbeid.

Jeg kan ikke forstå at det skal være noen motsetninger mellom kunnskapsbasert medisinsk behandling og arbeidet med å forebygge sykdom i bred forstand. Men legene har jo et spesielt ansvar i kontakt med pasienter. Vi forventer jo faktisk at legene kan gi oss medisinske råd og behandling når vi oppsøker dem, ikke først og fremt ordne opp på arbeidsplassen våre. Ved mistanke om sykdom forventer vi at legene bekrefter eller avkrefter sykdom og bruker kunnskapen sin til å få oss friske.

Så til sleivsparket til industrien. Roksund hevdet at legemiddelindustrien presser legene til å behandle og sykemelde unødvendig. En oppsiktsvekkende påstand som jeg har bedt om å få dokumentert. Hvordan industrien kan presse allmennlegene til noe som helst er for meg uforståelig. At kunnskapsbasert medisinsk behandling basert på riktige legemidler skulle medføre flere sykemeldinger er også en alvorlig påstand som vi er nødt til å gå nærmere inn på. Vi vil gjerne gå inn i en dialog med allmennlegene og legeforeningene om dette så raskt som mulig.

Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til det norske helsevesenet, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient. Derfor må vi også kunne forvente at legene har en så god og oppdatert kompetanse at de gir både riktige råd og riktige medisiner i hvert enkelt tilfelle.

De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling

2011-05-11T15:42:00.002+02:00

På den store helsekonferansen i går sto samhandling og folkehelse i fokus. Utover dagen fikk man inntrykk av at sunt kosthold og trening ville fjerne all sykdom og overflødiggjøre medisinsk behandling. Slik er det dessverre ikke. Selv om trening og sunt kosthold er svært viktig for å forebygge sykdom er det også mange andre virkemidler vi har; legemidler som fluortabletter, blodfortynnende legemidler, og legemidler som senker kolesterolet og legemidler for røykeslutt er også med på å forebygge sykdom.

Og når sykdommen først rammer er det helsemyndighetens ansvar å sørge for at alle får god behandling uansett livsstil. For noen vil både endring av kosthold og mer fysisk aktivitet sammen med effektive medisiner være nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling. Et eksempel er diabetesbehandling. Det er dessverre ikke slik at pasienter som har svekket insulinfølsomhet og insulinproduksjon automatisk blir friske med trening og nytt kosthold. Men riktig kosthold og trening sammen med riktig legemiddelbehandling kan bedre pasientens prognose og livskvalitet betraktelig.

Pasienter må være trygge på at de får gode medisinske råd og tilgang til effektiv behandling når de er i faresonen for å pådra seg alvorlig sykdom. De nasjonale faglige retningslinjene for f.eks diabetes må oppdateres i tråd med ny forskning og følges opp. Det er også en viktig del av samhandlingsreformen.

Flere må få tilbud om livmorhalskreftvaksine!

2011-05-04T14:23:00.000+02:00

TV2 Nyhetene fortalte i går om 68 år gamle Gine som blødde fra underlivet og tok kontakt med sin fastlege. Fastlegen mente blødningene var helt normale, men det viste seg å være kreft. De unge jentene som i dag får HPV-vaksine vil slippe bekymringene og belastningene som Gine måtte gjennom. Problemet er at det er altfor få som får tilbud om vaksine!

Gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag frykter at manglende kompetanse og dårlig tid hos noen av fastlegene gjør at kreft ikke blir oppdaget. Norsk forening for Allmennmedisin er uenig og viser til at det gjøres masse gynekologiske undersøkelser hver eneste dag.

Det beste er vel uansett å forebygge? Det er både billigere for samfunnet og kan spare mange kvinner (og menn!) for belastningen det er å gå igjennom en kreftsykdom.

I dag er det bare jenter i 7. klasse som får tilbud om vaksine, selv om vaksinen har dokumentert effekt på kvinner helt opp til 45-års alder – og også på gutter/menn. Jeg har fått opplyst at ble det gitt ut vaksine til ca. 2000 kvinner i 2010. Det er et bekymringsverdig lite tall!

Jeg tenker på alle som kunne fått tilbudet og blitt spart for celleforandringer og livmorhalskreft i årene fremover dersom de hadde fått tilbudet om vaksine. Her må det gjøres noe! Helsepersonell, sykepleiere og allmennleger, må tilby vaksine til kvinner slik at de i hvert fall får en mulighet til å vurdere om de skal ta vaksinen.

TV2 Nyhetene: Kreftpasient Gine (68) tør ikke lenger stole på fastlegen

Hvordan kan vi hindre at falske legemidler tar liv?

2011-03-31T11:58:00.000+02:00

LMI arrangerer i dag medlemsmøte om distribusjon. Det første temaet vi setter på agendaen er hvordan industri og tollmyndigheter kan samarbeide om å hindre innførsel av falske legemidler. Gjør vi i industrien nok for å hindre at farlige falske kopier av våre legemidler når norske pasienter eller er det mer vi kan gjøre for å hjelpe Tollen i å stoppe falske legemidler på grensen?

God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid. Tollvesenet kommer over store kvanta legemidler som antas å være falske og som er på vei til norske pasienter. Strafferammene er lave og profitten enorm. Samtidig vet vi at innholdet i forfalskede legemidler kan være livsfarlig.

Til tross for legemiddelindustriens sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner er forfalskning av legemidler en enorm forretning globalt sett. Legemiddelindustrien utstyrer sine pakninger med anordninger som skal gi pasientene en garanti for at de får ekte vare. Men vi ser at kriminelle har blitt stadig flinkere til å etterligne de originale pakningene. Innholdet kan derimot være livsfarlig. Dette skaper en stor utfordring for legemiddelindustri, myndigheter og pasienter.

Anslagsvis 60 prosent av legemidlene som selges på internett er falske, og omsetningen av falske legemidler globalt sett er anslått til 75 millarder USD per år. Til sammenligning antas narkotikaomsetningen å være på 50 millarder USD.

Kriminelle har en potensielt høy risiko for å få strenge straffer når de engasjerer seg med narkotika. Slik er det dessverre ikke for legemidler. Sjeldent blir man idømt mer enn bøter. Med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for mottakerne og brukerne av falske legemidler, er strafferammen altfor lav.

En vaksine mot bekymringer

2011-03-24T10:11:00.000+01:00

Det er vår i luften og sola skinner her på Østlandet! Det er vel ikke bare meg som gleder meg til sommeren? Men med sommeren kommer flåtten.

Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.

Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.

Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!

NRK Brennpunkt: Norge dyrest på kopimedisiner

2011-03-09T10:16:00.000+01:00

Det har kommet mange spørsmål etter NRK Brennpunkts reportasje 8. mars. Medisinområdet framstår for mange som ganske komplisert. Det er en rekke ulike aktører og reguleringer. I etterkant av Brennpunktprogrammet i går tenkte jeg at det kan være greit å bare presisere noen fakta:

* Det er legemiddelindustrien som forsker fram nye legemidler. Prosessen tar i gjennomsnitt 10-12 år, og bare et svært lite antall av de substansene som man forsker på ender opp som et ferdig legemiddel.

* For å stimulere til forskning på nye legemidler får originalprodusentene en patentbeskyttelse på inntil 20 år. Patentet tas ut tidlig i legemidlets utviklingsfase, hvilket betyr at den tiden man er alene på markedet vil være vesentlig kortere enn dette. Det er i patentbeskyttelsestiden at investeringskostnadene for å utvikle et legemiddel skal dekkes inn.

* Når patenttiden er over, står andre fritt til å lage kopier av legemidlet. Det er det vi kaller generika og generisk konkurranse.

* Siden utviklingskostnadene er dekket inn, er det stort sett bare produksjonskostnadene man trenger å ta hensyn til når det er generisk konkurranse.

* Det oppstår derfor en stor priskonkurranse mellom ulike leverandører.

* I ulike land er det ulike reguleringer av generikamarkedet.

* I Norge er det en rent administrativ prisregulering, mens det i andre land er reguleringer som i større grad bringer rabattene fra leverandørene fram til pasient og folketrygd.

* Det norske systemet kalles trinnprissystemet, og prisene kuttes der normalt med 55% og 75% i forhold til utgangsprisen seks måneder etter patentutløp.

* I Norge har vi tre apotekkjeder som kontrollerer 98 % av det private grossist og apotekmarkedet. Disse bruker sin forhandlingsmakt til å hente inn lave priser fra leverandørene. De er forpliktet til å tilby legemidlet til trinnpris, men rabatter de får utover dette, kan de beholde selv.

* Lønnsomheten for legemiddelindustrien er svært beskjeden i det generiske markedet.

Foreninger og aktører på medisinområdet er:

Legemiddelindustriforeningen (LMI) som har 50 medlemmer og som organiserer hovedsaklig leverandører av originalmedisin (www.lmi.no).

Norsk Industriforening for generiske legemidler (NIGeL) som organiserer leverandører av generika/kopimedisin.

Apotekforeningen (NAF) som organiserer de som distribuerer legemidlene, dvs. grossistene og apotekene. Foreningen domineres av tre apotekkjeder som samlet kontrollerer ca. 98 % av det private apotekmarkedet og hele grossistmarkedet (www.apotek.no).

Kvinnehelse – tas det på alvor?

2011-03-08T08:41:00.000+01:00

Legemiddelindustrien har bidratt sterkt til bedre folkehelse. For oss kvinners vedkommende har utviklingen av P-piller endret livene dramatisk. P-pillens betydning for kvinnefrigjøring og likestilling har vært enorm. Når vi i dag markerer den internasjonale kvinnedagen, mener jeg vi også bør diskutere kvinnehelse. Fortsatt har mange kvinner behov for ny og bedre behandling innenfor flere sykdomsområder.

Hver dag er rundt 20.000 nordmenn plaget av migrene. De fleste er kvinner. Svært mange som sliter med migrene har aldri fått diagnose og får dermed heller ikke riktig behandling. Migreneanfall kan være sterke og langvarige, og koster det norske samfunnet milliarder i form av tapte arbeidsdager og lavere produksjon. Migrenesprøyten, som har vært på markedet i mange år, er den mest effektive behandling av migrene. Den er imidlertid fortsatt lite brukt i Norge.

Mellom 100.000 og 225.000 norske kvinner har osteoporose, noe som ofte fører til langvarige sykehusopphold og store smerter. En av fem dør i løpet av første år etter et hoftebrudd. Altfor mange lider i det stille på grunn av osteoporose. Bare rundt 10 prosent av dem som ville hatt nytte av behandling får det i dag, viser undersøkelser fra Sverige. Sist høst ble en ny medisin tilgjengelig for norske pasienter. Medisinen kan tas som sprøyte hos fastlegen to ganger i året – like enkelt som en vaksine, og har vist gode resultater.

Kreft i livmorhalsen rammer hvert år ca. 300 norske kvinner og nærmere 100 kvinner dør årlig av sykdommen. I tillegg oppdages det alvorlige celleforandringer hos mer enn 3000 norske kvinner hvert eneste år. Foruten det ene årskullet med jenter som får vaksinen i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, er Norge restriktiv med hensyn til å vaksinere mot livmorhalskreft. Nye studier viser at kvinner opp til 45 års alder kan ha nytte av å bli vaksinert mot HPV. Kirurgisk behandling av celleforandringer kan gi store komplikasjoner, blant annet i forbindelse med etterfølgende svangerskap. Jeg mener dette taler for større fokus på bruk av vaksine mot HPV.

Minst én av tre kvinner rammes av hjertesykdom og flere kvinner dør av hjertesykdom enn menn. Likevel har omtrent all forskning på hjertesykdommer opp gjennom årene blitt gjort på menn. Symptomene, prognosen og behandlingen er imidlertid annerledes hos kvinner enn hos menn. Jeg har stolt takket ja til å være “Hjertedame” for å støtte opp om LHLs kampanje som har som mål å bygge opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet.

Jeg oppfordrer flere til å støtte LHLs kampanje og håper at mange benytter kvinnedagen til å diskutere kvinnehelse generelt!
Gratulerer med dagen!

- Karita -

Legemidler til barn - Norske myndighetene er her en sinke

2011-03-01T16:34:00.000+01:00

I et oppslag i Dagbladet i dag fremgår det at det er et stort behov for godkjente legemidler til barn. Den europeiske reguleringen og fokuset på riktigere legemiddelbruk hos barn vil sørge for at flere legemidler utvikles for denne gruppen, og at bruken av legemidler som ikke er godkjent for barn blir så liten som mulig. Dette er gode nyheter for barn, foreldre, barneleger, myndigheter og legemiddelindustri.

Utvikling av legemidler til barn er en svært viktig oppgave for myndigheter og legemiddelindustri. Temaet har fått økende oppmerksomhet i Europa de siste årene. EU-kommisjonen fremmet i 2004 et forslag om nytt regelverk for legemidler til barn som ble implementert i EU i 2007. Norge har fremdeles ikke implementert dette regelverket.

Norge er en gratispassasjer på dette området
Norge skyver EØS-formaliteter foran seg, og viser ingen selvstendig vilje til å ville forbedre legemiddeltilbudet til barn. Norge ønsker at barn skal få tilgang til trygge legemidler, men vil selv ikke være med på å støtte denne utviklingen. Regelverket som skal gi insentiver for å drive forskningsaktiviteten, er ikke implementert i Norge, og ansvaret for å drive dette arbeidet er dermed overlatt til andre land. Dette til tross for at Norge både har barneleger og legemiddelindustri som ønsker å bidra med å utvikle sikre og effektive barnemedisiner.

Det er bred enighet om nødvendigheten av at barn får et trygt behandlingstilbud når det gjelder legemidler. En tett dialog mellom legemiddelindustrien, myndighetene, forskningsmiljøene, legene og foreldrene vil være nødvendig for å sørge for en rask og etisk forsvarlig implementering av det nye regelverket. Norske myndighetene er her en sinke.

Norge har plikt til å delta
Legemiddelindustrien (LMI) har siden høsten 2008 arbeidet med norske myndigheter for at intensjonene i regelverket må ivaretas også i Norge. LMI mener at også Norge har plikt til å delta. Flere legemiddelselskaper i Norge er i tett samarbeid med barneleger, og er tilsluttet et nettverk som har som formål å forske fram trygge og gode legemidler til barn. Det er trist at norske myndigheter ikke tar barns rett til gode legemidler tilstrekkelig alvorlig.

Paradokset i denne saken er at Helseministeren nylig lanserte en pasientsikkerhetskampanje der ett av fokusområdene var trygg og riktig legemiddelbruk. Nylig kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg også at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Denne meldingen må fylles med innhold. Legemidler for barn vil være et tema som meldingen må omhandle. Det er grunn til å spørre om barneperspektivet i helsepolitikken er nok fremme. Det har vært et sterkt engasjement fra barneleger og industri i lang tid for å få fram trygge og gode legemidler til barn.

Få hjelp til å kutte ut snusen

2011-01-12T10:05:00.000+01:00

Bruken av snus har i den siste tiden økt i mange land, særlig blant unge. Snus blir av mange sett på som mindre skadelig enn røyking. Men snus er også tobakk. I tillegg til nikotin, inneholder snus mer enn 30 kreftfremkallende stoffer. Man tror også at bruk av snus kan øke risikoen for type 2-diabetes og at snusbruk på lengre sikt kan føre til hjerte- og karsykdommer ettersom det gir høyere blodtrykk. Studier gjort i Sverige viser at nesten 30% av snusbrukerne ønsker å slutte med snus. Vi vet at mange finner det vanskelig å slutte å bruke snus selv om de er godt motivert. Snusavvenningsklinikken kan dermed være til god hjelp for mange mennesker.

Mange begynner med snus fordi de ønsker å slutte å røyke. Verken helsemyndighetene, Legeforeningen eller Verdens helseorganisasjon anbefaler dette. Årsaken er åpenbar: Snus kan fremkalle kreft og skaper avhengighet. Hva er poenget med å bytte ut én avhengighet med en annen når det tross alt finnes medisiner som kan vise til langt høyere suksessrate enn snus?

Heldigvis ingen helserisiko ved vaksinen mot spebarnsdiare

2010-11-23T16:03:00.001+01:00

Spedbarnsdiare og oppkast skyldes i stor grad en virusinfeksjon med et virus kalt rotavirus. Rotavirusinfeksjon rammer nesten alle barn før fylte 3 - 5 år, uavhengig av bosted og hygiene. Globalt dør ca. 600 000 barn som følge av rotavirusinfeksjon. I vår del av verden er dødsfall som følge av denne infeksjonen sjelden, men sykehusinnleggelse av barn er vanlig her også.

Rotavirusvaksine er også tilgjengelig i Norge. Vaksinen er drikkebasert og kan gis til spedbarn fra seks ukers alder. Den kan kjøpes på apotek etter resept fra lege. Det vurderes om den skal inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Tidligere i år satte den vitenskaplige komiteen for humane legemidler (CHMP) ved det europeiske legemiddelkontoret (EMA) igang undersøkelser for å se om disse vaksinene kunne innholde farlige virus. Disse undersøkelsene er nå sluttført og konklusjonen er heldigvis at det ikke er noen helserisiko ved bruk av disse vaksinene.

Falske medisiner kan være livsfarlige

2010-11-04T11:32:00.000+01:00

På internett anslår man nå at mer enn 50 prosent av medisinene som tilbys er forfalsket. De kan være uten virkning, inneholde skadelige tilsetningsstoffer eller rett og slett inneholde feil virkestoff. Medisinene kan ha høy fortjeneste for kriminelle, og problemet må tas på alvor også i Norge.

I utviklingsland regner man med at 30 prosent av medisinene er falske, og det dreier seg ofte om medisiner som er ment å være livreddende. Eksperter mener at den globale omsetningen av falske legemidler er større enn omsetningen av narkotika, og at følgene kan være katastrofale for syke mennesker. Ett eksempel: I Sørøst-Asia er over 50 prosent av malariamedisinen forfalsket, ofte er den uten virkning.

Kan vi ha tillit til medisinene vi får kjøpt i Norge? Ja, heldigvis. På apoteket og på sykehusene er systemene gode, og legemiddelindsutrien arbeider nå med nye systemer for sporbarhet av reseptbelagte legemidler – det skal innføres et system som kan spore hver pakke fra produsent til apotek. Det vil gi oss trygghet for at vi også i årene fremover får trygge legemidler i de ordinære salgskanalene. Samtidig vet vi at det er store tollbeslag av falske legemidler i Norge, og mange kjøper reseptbelagte medisiner på nettet som er falske.

Jeg mener at vi trenger mer innsats fra legemiddelmyndighetene når det gjelder farene ved falske legemidler og vi trenger en vesentlig skjerping av straffene for å forfalske legemidler. Høyere straffer fører til høyere prioritering hos toll og politi. Inntil vi har fått en seriøs, legal netthandel med reseptbelagte legemidler i Norge, må folk holde seg unna nettet og kjøpe de reseptbelagte legemidlene på apoteket.

Hva synes du om Legemiddelindustriens nye nettsider?

2010-10-20T14:15:00.003+02:00

Vi har laget helt nye nettsider for bransjeorganisasjonen vår.
Med ny design og bedre navigering vil vi gi brukerne bedre muligheter for å se hva legemiddelindustrien arbeider med, og hvilket bidrag vi gir til norsk helsetjeneste. Vi vil fortelle om hva våre 50 medlemsfirmaer arbeider med, om forskning og utvikling av nye medisiner og om hvordan vi best kan gi norske pasienter rask tilgang til effektive og trygge medisiner.

Målet er at alle som går inn på nettsidene våre skal finne det de søker etter, og finne noe interessant eller nyttig. Ta en titt rundt på sidene våre og gi meg gjerne tilbakemeldinger på ting vi kan forbedre.

Riktig å massevaksinere

2010-10-14T10:00:00.001+02:00

Riktig å massevaksinere, skriver Aftenposten i dag. Det er en av konklusjonene i den nye evaueringsrapporten etter pandemien.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredsskap (DSB) har laget en omfattende rapport om myndighetenes håndtering av pandemien.

DSB finner heller ikke grunn til å kritisere bruken av vaksinen Pandemrix, men slår fast at «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert». Ifølge direktoratet gjelder dette spesielt den innledende pressekonferansen 29. april i fjor, med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), helsedirektør Bjørn Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

Ikke feil med vaksine
Ifølge DSB sørget myndighetenes høye aktivitetsnivå for at inntrykket av en alvorlig situasjon ble forsterket. Likevel slås det fast at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en svært god kommunikasjonsinnsats, og at man ikke finner grunn til å sette spørsmålstegn ved massevaksinasjon som strategi.

- Alternativet ville ikke ha vært å nekte folk vaksine, men å unnlate å gi dem råd om å ta den. En slik utydelighet ville ikke ha vært i samsvar med måten myndighetene ellers hadde kommunisert på, heter det.
Når det gjelder valget av Pandemrix som vaksine vardet allerede sommeren 2008 var inngått avtale med produsenten GlaxoSmithKline, og det var derfor ikke var grunn til å forsøke å få tak i en annen vaksine sommeren 2009, skriver DSB.

Legemiddelverket slår nå fast at det er ingenting som tyder på at Pandemrix gir høyere risiko for bivirkninger enn andre influensavaksiner. Legemiddelverket skriver at de fleste bivirkningene har vært lite alvorlige og forbigående. Det er startet vitenskapelige undersøkelser for å avklare om det kan være sammenheng mellom vaksinering og meldte bivirkninger slik som dødfødsler og aborter, Guillain-Barré syndrom eller narkolepsi. Så langt er det ikke påvist noen sammenheng mellom Pandemrix og disse tilfellene.

DSB slår også fast at Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket fulgte opp bivirkningsmeldingene på en åpen og tillitsvekkende måte.

Alt i alt har vi grunn til å være stolte over den måten myndighetene våre taklet pandemien på.

Nok en gang er KOLS-pasientene budsjett-tapere

2010-10-05T13:15:00.000+02:00

Nok en gang er KOLS-pasientene taperne i kampen om budsjettmidlene. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet er ikke kombinasjonsmedisiner for KOLS tatt med. Dette til tross for at Statens legemiddelverk vurderte behandlingen som refusjonsverdig og kostnadseffektiv allerede i 2009.

Helsemyndighetene har vurdert spørsmålet om forhåndsgodkjent refusjon for kombinasjonsmedisiner mot KOLS i en årrekke. I revidert statsbudsjett i 2006 ble kombinasjonsmedisiner til behandling av KOLS fjernet fra blåreseptordningen. Medisinene kan derfor ikke forskrives på vanlige blå resept, men legen må søke spesielt for den enkelte pasient for å få medisinene refundert.

I 2009 vurderte Statens legemiddelverk kombinasjonsmedisinene Seretide og Symbicort med tanke på kostnadseffektivitet og forhåndsgodkjent refusjon ved KOLS. Konklusjonen var nå at medisinene var refusjonsberettiget, men at kostnadene oversteg den såkalte bagatellgrensen. Det innebærer at kostnadene om fem år trolig overstiger fem millioner kroner. Saken må derfor behandles av departementet.

1. juni ble prisen på KOLS-medisinene Seretide og Symbicort redusert med ca ni prosent. Regjeringen hadde derfor en mulighet til å styrke behandlingstilbudet for KOLS-pasienter innenfor eksisterende rammer.

KOLS rammer stadig flere og vil etter WHOs beregninger rangere som nummer tre over de mest dødelige sykdommene i verden om 10-12 år. Mellom 300 000 og 400 000 mennesker lider av KOLS i Norge. Hvert år oppdages 20.000 nye tilfeller, og 1400 dør årlig av sykdommen. Dette er en svak pasientgruppe med store lidelser og høye medisinutgifter.

Tidligere trodde man at kun røykestopp kunne bremse forverringen av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. En stor studie dokumenterer at kombinasjonsmedisinen Seretide også bremser sykdomsutviklingen.

Mitt spørsmålet er: Hva vil myndighetene nå foreta seg for at KOLS-pasienter skal få KOLS-medisin på blå resept ?

Legemidler tåler dagens lys!

2010-09-08T15:46:00.000+02:00

I Aftenposten i dag tar stortingsrepresentant Kjersti Toppe til orde for å gjemme paracetamolen som selges utenom apotek, i hyllene sammen med tobakk. Det er ingen god ide.

Siden 2003 har vi hatt mulighet til å kjøpe noen utvalgte vanlige reseptfrie legemidler i over 6000 dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner. Det er ti ganger så mange utsalg som det er apotek. Ordningen har fungert etter intensjonen. Tilgjengeligheten har blitt bedre, men sikkerheten har ikke blitt dårligere. Legemiddelverkets evaluering av ordningen har vist at økt tilgjengelighet ikke har ført til folkehelsemessige uheldige konsekvenser.

Muligheter til å kjøpe enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek førte ikke til uhemmet og ukritisk innkjøp av legemidler. Men mange har valgt å kjøpe hodepinetablettene og spray mot tett nese på samme sted som de kjøper de kjøper melk og brød. Det kan være mer praktisk å gjøre flere innkjøp på et sted, særlig hvis man likevel skal kjøpe et reseptfritt legemiddel som man kjenner godt fra før.

For kort tid siden presenterte Folkehelseinstituttet ferske tall om bruken av reseptfrie legemidler. Det er verdt å legge merke til at til tross for at om lag halvparten av oss kjøper vanlige smertestillende legemidler i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, så har det vært en nedgang i salget av disse fra 2009 til 2010.

Paracetamolbruken gikk ned med 2%, mens ibuprofen gikk ned med 4%. Økt tilgjengelighet er altså ikke det samme som økt forbruk. Situasjonen er faktisk slik at ordningen med salg legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) nå er veldig statisk. Kravet om at alle legemidlene må utleveres fra skap bak kassen gjør at dagligvarehandelen kun finner plass til bestselgerne. Skal forbrukerne i praksis få tilgang til flere legemidler utenom apotek, må det gjøres noe med salgsmodellen. LMI er derfor positive til Statens legemiddelverks forslag om å åpne opp for selvvalg av legemidler i LUA-ordningen, men ordningen som velges må være gjennomførbar i praksis.

LMI er opptatt av at legemidler brukes riktig. Brukt riktig kan paracetamol være et godt valg for ellers friske mennesker til å bruk mot moderate smerter eller feber. Vi er ydmyke overfor det faktum at paracetamol kan føre til forgiftning hvis det inntas i alt for store mengder.

Løsningen er imidlertid ikke slik Toppe tar til orde for å plassere Paracet i et tildekket skap sammen med Prince og Marlboro. Paracetamol bør som i dag kunne selges fra synlige skap bak kassen til personer over 18 år. Andre legemidler som f.eks. allergilegemidler, hostesaft og legemidler mot sure oppstøt og halsbrann bør imidlertid kunne plasseres i egne hyller andre steder i butikken. Da vil forbrukerne lettere kunne se hva som finnes av legemidler utenom apotek, og ikke minst få mer informasjon fra pakningene enn de får i dag.

Så kjære Kjersti Toppe, legemidler er ikke tobakk. Legemidler tåler dagens lys! Ikke la uheldige personlig erfaring føre til at norske forbrukere får dårligere tilgang til vanlige reseptfrie legemidler. Butikksalg av legemidler har kommet for å bli. La oss heller se hvordan dette tilbudet kan bli enda bedre for folk flest.

Mange vaksinerte vil hindre smitte dersom svineinfluensaen skulle dukke opp igjen.

2010-08-09T12:52:00.000+02:00

Sist høst tok nesten halve Norges befolkning vaksine mot svineinfluensa. De aller fleste av de som ble vaksinert er fortsatt immune mot dette influensaviruset.

Folkehelsa har i mange år fulgt befolkningens immunstatus for influensa ved å undersøke antistoff i blodprøver. Blodprøvene i år viser at nesten 60 prosent av oss nå har immunitet mot viruset. Blant ungdom ligger andelen immune enda høyere. Noen har blitt immune ved smitte, men forskere mener at vaksinasjonen har vært den viktigste faktoren. Befolkningen i Norge er derfor særlig godt rustet mot nye større utbrudd av svineinfluensa, sammenlignet med land der færre fikk vaksinen, opplyser Folkehelsa.

Også de som ikke vaksinerte seg har fordeler av at så mange av oss andre gjorde det. Mange vaksinerte vil hindre spredning av smitte, noe som spesielt er viktig for personer som har dårlig immunforsvar.

Nå er det spennende å se hvor godt immuniteten holder seg over tid. Folkehelsas årlige overvåkninger vil fortelle oss det.

Bedre behandling av depresjon

2010-08-02T13:36:00.000+02:00

Forrige helg slo Aftenposten opp at salget av legemidler mot depresjon har mangedoblet seg i løpet av 20 år, og avisen satte økningen i sammenheng med markedsføring fra legemiddelindustrien.

Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?

Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?

Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?

Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.

Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.

De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?

Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?

Sløser vi med pengene når vi forebygger alvorlig sykdom?

2010-06-18T10:54:00.000+02:00

I Aftenposten i dag blir medisinering og oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk satt i sammenheng med sløsing av ressurser i helsetjenesten. Det blir hevdet at dersom man behandler pasientene forbyggende i tråd med europeiske retningslinjer vil det ”destabilisere helsetjenesten i Norge.”

Interessant er det derfor at Dagbladet i dag presenterer en ny stor internasjonal studie, Interstroke-studien som har kartlagt hvilke 10 faktorer som forårsaker 90 prosent av hjerneslag på verdensbasis. Høyt blodtrykk og hjerteflimmer er de desidert største risikofaktorene, 40 nordmenn får slag hver dag, og vi bruker 12 milliarder kroner på rehabilitering etter hjerneslag, sier professor Davis Russel ved Oslo Universitetssykehus. .

Blodtrykksmedisiner er effektive og pasientene får dem på blå resept fordi det er påvist at det er helseøkonomisk lønnsomt å behandle disse pasientene. Å forebygge sykdom er ikke bare god helseøkonomi, bak de 12 milliardene kronene som brukes på rehabilitering finnes det mennesker som strever med sine liv og som aller helst skulle ha sluppet å bli syke.

Å forebygge sykdom krever ressurser, men det lønner seg for alle. Det er nettopp det samhandlingsreformen handler om.

Brystkreft - ikke lenger en og samme sykdom

2010-06-09T09:32:00.001+02:00

I morgen skal jeg delta på et stort regionalt kreftmøte i Molde. Møtet viser at det er stor interesse og engasjement i regionen for moderne og effektiv kreftbehandling. Leger og sykepleiere fra flere sykehus, på tvers av spesialiteter, møtes for å dele erfaring og kunnskap.

Denne store sammensatte gruppen av helsepersonell reflekterer kompleksiteten i dagens behandling. For å sette det på spissen: brystkreft er ikke lenger en og samme sykdom, ei heller er brystkreftbehandling en og samme behandling. Diagnostikk og behandling er i dag i stor grad individuelt tilpasset. Vi skal være glade for at legemiddelindustrien forsker frem og utvikler nye diagnostiske tester og medisiner som kan gi helsepersonell et bedre verktøy til å gruppere de ulike krefttypene og igjen tilpasse den enkelte pasients behandling. Slik reduseres også overbehandling, noe som først og fremst gagner pasientene, men også gir samfunnsøkonomiske fordeler.

Brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer flere og flere kvinner. Heldigvis har prognosen for å bli frisk økt på grunn av tidligere og bedre diagnostikk, samarbeid på tvers av spesialiteter og nye effektive medisiner. Behandlingen av brystkreft i Norge er på linje med andre europeiske land og Norsk brystkreftgruppe står faglig sterkt her i landet. Likevel står vi overfor en del utfordringer. Prosessene for å vurdere om legene skal få ta i bruk ny medisin kan ofte ta flere år i Norge, det til tross for at både europeiske og norske legemiddelmyndigheter har godkjent medisinen. Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Rådet for kvalitet og prioritering skal vurdere effekt opp mot kostnad, en prosess som kan ta flere år. Resultatet kan være at norske pasienter må vente uforholdsmessig lenge på ny behandling.

Er dagens helsevesen dyrt og dårlig?

2010-06-02T09:46:00.006+02:00

I følge Dagbladet uttalte tidligere Bjarne Håkon Hanssen i går at dagens helsevesen er dyrt og dårlig. Oppsiktsvekkende av en erfaren politiker som for syv måneder siden gikk av som helseminister, og som hadde mange muligheter til å endre, justere og forbedre. Mener han at det er de som jobber i helsevesenet som har skylda, eller er det rett og slett umulig å styre helsekronene? Og hva skal vi da med en helseminister?

Vi tror ikke at dagens helseminister deler denne oppfatningen, og vi stoler på at hun nå snur hver stein i arbeidet med å forbedre helsevesenet slik at pasientene får god og riktig hjelp både når det gjelder forebygging og behandling.

- Min analyse var at hovedproblemet med norsk helsehjelp er at folk ikke får hjelp før de blir skikkelig sjuke. Det er først når en er så sjuk som diabetiker at man trenger dialyse, at man får hjelp, sa Bjarne Håkon Hanssen i går.

Samhandlingsreformen tar jo nettopp sikte på å styrke det forebyggende arbeidet, men da må det fylles med innhold. Forebygging er mer enn viktig informasjonen om, og tilretteleggingen av livsstilsendringer. Forebygging er også å stoppe utvikling av sykdom på et tidlig stadium uansett hva sykdommens årsak er. Diabetes og Kols er gode eksempler på at tidlig og riktig behandling med legemidler kan stoppe alvorlige sykdomsforløp og gi pasienter mange gode leveår.

Under planleggingen av samhandlingsreformen ba legemiddelindustrien om at legemidler må trekkes mer aktivt inn i forebygging av sykdom. Myndighetene la ikke vekt på dette i tekstomtalen av reformen, men det er slett ikke for sent å gjøre noe med dette i praksis.

Det ligger for tiden er rekke medisiner på vent i helsedepartementet, - de venter på en refusjonsgodkjennelse slik at pasientene skal få reell tilgang til dem. Dette er medisiner som legemiddelmyndighetene mener er effektive og at man vil spare penger på å ta dem i bruk. Flere av dem vil bremse alvorlig sykdom som KOLS og diabetes. Ved å gi pasientene tilgang på disse legemidlene nå, går man de små skritts vei til et helsevesen som legger større vekt på å forebygge, behandle tidlig og gi større resultater for hver krone man putter inn. Les Bjarne Håkon Hanssens innlegg i Dagbladet

Photocure viser veien for andre norske biotekfirmaer

2010-05-31T10:45:00.009+02:00

Godkjennelsen av Cysview fra det amerikanske legemiddeltilsynet Food and Drug Administration åpner et marked på rundt en milliard kroner for det norske legemiddelselskapet Photocure, skriver dagens Næringsliv i dag.

Cysview er en prosedyre utviklet av photocure som bruker fluorescerende lys for å avdekke blærekreft. Photocures prosedyre resulterer i at rundt 25 prosent flere pasienter får diagnostisert blærekreft. Produktet er allerede godkjent og er i bruk i Europa, også i Norge.

Photocures teknologi bygger på mangeårig kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo, og veien frem til suksess har vært lang. Legemiddelutvikling er tidkrevende og kapitalkrevende og Norge ha nå flere selskaper som lykkes, og en rekke små selskaper som har mange år foran seg før de får legemidler på markedet og dermed salgsinntekter. Et annet norsk spennende firma, PCI Biotech som i første omgang ble opprettet som et datterselskap av Photocure, håper å få sitt produkt på markedet i 2014. Les den spennende histrien til PCI Biotech i siste nummer av farmasøytisk tidsskrift.

God pasientbehandling mer enn sykeshuseffektivisering

2010-05-27T10:04:00.004+02:00

Har vi råd til sykehusene? Det er Legeforeningen som stiller dette provoserende spørsmålet på sitt landstyremøte. Legeforeningens president Torun Janbu peker på nyere undersøkelser som viser at Norge likevel ikke bruker spesielt mye på sykehusene. Det er avgjørende at man søker å oppnå en bedre balanse mellom oppgavene som sykehusene skal løse og budsjettet som stilles til rådighet, understreker Janbu.

- I tillegg må kvalitet inn som en tydelig styringsparameter. Hvordan kan Stortinget vite om bevilgningene treffer når de ikke får noen informasjon om kvaliteten som leveres? spør Janbu.

Legemiddelindustrien er også først og fremst opptatt av kvalitet på behandlingen, og at norske pasienter må få rask og lik tilgang til nye og effektive legemidler på sykehusene. Les LMIs innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten. http://www.lmi.no/FullStory.aspx?m=128&amid=72182

Det er mulig å hjelpe KOLS-pasientene raskt

2010-05-26T10:22:00.005+02:00

For en uke siden skrev jeg i Dagsavisen at norske KOLS-pasienter mistet tilgangen til viktige medisinene på forhåndsgodkjent refusjon i 2006. Pasientene må derfor be fastlegen om å søke for å få dekket medisinen på blå resept. Dette er blitt kritisert fra fagmiljøet, fra pasientorganisasjonene og fra politisk hold – også fra Arbeiderpartiet den gang partiet var i opposisjon. Ordningen med individuell søknad er dyr, byråkratisk og bidrar til å øke sosiale helseforskjeller.

Til tross for faglige anbefalinger og gjentatte oppfordringer fra Stortinget har Regjeringen ennå ikke prioritert medisiner til kronikerne de snakker så varmt om. Jeg påpekte at Regjeringen på en enkel måte vise handlekraft i denne saken, og forbedre hverdagen til en pasientgruppe som har et behov for bedre medisiner.

Samme dag oppfordret redaktøren i Dagsavisen på lederplass helseministeren "til å sørge for at KOLS-pasientene får tilbake den blå resepten de mistet i sin tid."

Også fagmiljøet er nå på banen: Sjur Humerfelt, Spesialist i indremedisin og lungesykdommer på Oslo Universitetssykehus skriver nå at forverringene ved KOLS representerer store samfunnsutgifter, med direkte (medisiner og legekonsultasjoner etc.) og indirekte kostnader (sykemeldinger og uføretrygd etc.) Slike forverringer fører til 15.000 innleggelser årlig ved norske sykehus. Effektiv behandling kan forebygge noe av dette, skriver Humerfelt og påpeker at det er alarmerende at myndighetene faktisk har gjort tilgjengeligheten dårligere for slike medisiner.

I statsbudsjettet er det mulighet til å gjøre noe med det: Både regjeringen og opposisjonen bør gå sammen om å sikre denne sårbare pasientgruppen lettere tilgang til den medisinen som alle er enige om er samfunnsøkonomisk lønnsom og vil gi mange KOLS-pasienter et bedre liv. Å utsette denne saken enda mer, vil være helt uforståelig.

Gledelig nyhet om HPV-vaksinen!

2010-05-25T10:22:00.001+02:00

Før helga kom det melding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at flere jenter vil få tilbud om vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) neste skoleår.

Vaksinasjonen mot livmorhalskreft ble startet opp høsten 2009 som et tilbud til jenter i 7.klasse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser imidlertid at i underkant av 60 % av jentene har fått vaksinen. Det er derfor besluttet at også jenter i 8.klasse skal få tilbud om å ta vaksinen kommende skoleår. Det betyr at de jentene som av ulike årsaker ikke fikk vaksinen da programmet startet opp i fjor, nå får muligheten på ny.

Vi vet at om lag 300 norske kvinner rammes av livmorhalskreft hvert år. Vaksinasjon vil trolig halvere denne forekomsten på sikt. Vaksinen vil også føre til at færre kvinner får utført operative inngrep som en følge av celleforandringer i livmorhalsen. Slike inngrep fører til økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler.

Norge er fortsatt et av de landene i Europa som har dårligst vaksinedekning innenfor HPV-området. Et utvidet vaksinasjonstilbud er et positivt steg i riktig retning!

Mer bruk av langtidsprevensjon kan også få ned aborttallene

2010-05-19T14:02:00.000+02:00

Gratispiller halverte antall aborter, skrev Aftenposten, og refererte at flertallet av helsepolitikerne i Stortinget er positive til at ordningen med subsidiert prevensjon blir vurdert utvidet. Jeg håper at dette nå får gjennomslag i Regjeringen også.

Kvinner mellom 20 og 24 år har i dag høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn. Forsøket omfattet også tilskudd til langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtidsprevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller. SINTEF har tidligere vist at 37 prosent glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også publisert studier som viser at 60 prosent av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Resultatene av denne undersøkelsen bør ikke være gjenstand for noen tvil: Utvid ordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

Varsler ekstrem flått-sommer

2010-05-03T15:58:00.005+02:00

Flere vil bli alvorlig syke skriver VG, og siterer forskere som ber folk ta sine forholdregler. I Norge kan skogflåtten bære på borreliabakterie eller TBE-virus. Risikoen for å bli syk etter ett enkelt skogflåttbitt er temmelig liten, men det lønner seg å forhindre at skogflåtten biter seg inn i huden. En pinsett kan brukes til å få flåtten løs. Men halvparten av de som får en skogflåttoverført sykdom, merker ikke skogflåttbittet.

Studier viser at økning i flåttbestanden vil medføre en økende andel flått med sykdomsfremkallende borreliabakterier. Borreliabakterier kan gi hudforandringer, leddbetennelser eller angripe nervesystemet. Det er den siste alvorlige varianten som vi har mest av i Norge. - Over 70 prosent av sykdomstilfellene som meldes inn til Folkehelseinstituttet skyldes denne typen, skriver VG. Ikke bare gir den alvorlig sykdom, men den er også veldig vanskelig å påvise. Borreliainfeksjon kan behandles med antibiotika.

Det finnes imidlertid ingen medisin mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE), men en kan beskytte seg mot den med vaksinasjon. I noen områder av landet ber myndighetene nå folk om å vurdere vaksine.

Les mer i VG http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10004693
Les mer på nettstedet flatt.no http://198.89.132.191/thetick

Vaksiner mot meslinger og røde hunder fortsatt viktig

2010-04-29T12:48:00.002+02:00

Denne uka markeres den årlige europeiske vaksinasjonsuka som er et initiativ fra Verdens Helseorganisasjon WHO. Fokus i år er på barnevaksinasjonsprogrammene og spesielt på meslinger og røde hunder.

Vaksinasjon er et av de tiltak som har størst betydning for å redusere sykdom og død i verden. Tall fra Folkehelseinnstituttet viser at vi i Norge heldigvis har god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. WHO ser imidlertid med bekymring på at det i enkelte land i Europa er dårlig oppslutning om vaksinasjonsprogrammene. Dette har ført til flere utbrudd av meslinger og røde hunder i Europa.

Etter hvert som vaksinasjon langt på vei har utryddet flere sykdommer, ser vi sjeldnere følgene av disse sykdommene. Dette kan gjøre at enkelte stiller spørsmål ved nødvendigheten av å gjennomføre vaksinasjon. Erfaringene fra Europa gjør at vi må opprettholde bevisstheten rundt viktigheten av vaksiner og sørge for at vaksinasjonsdekningen opprettholdes på et høyt nivå i Norge.

Les mer på Folkehelseinstituttets sider
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1223:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:84036::1:5569:3:::0:0

Helse på nett

2010-04-23T13:10:00.006+02:00

Tidligere i uka overrakte Teknologirådet sine anbefalinger til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. - Helsevesenet har som ambisjon å sette pasienten i sentrum. Internett er som skapt for dette, sa Tore Tennøe på møtet i Stortinget.

Folk ønsker elektronisk kontakt med legen sin. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig være lønnsomt. Teknologirådet foreslår blant annet at pasienter skal kunne ha nettdialog med legen sin, ha elektronisk innsyn i sin egen journal, et pasientnettverk i offentlig regi der folk kan dele erfaringer om behandling med hverandre, og at pasientene skal kunne sjekke kvaliteten på behandlingen ved forskjellige sykehus slik at velge hvor de vil ha behandling.

Her er det mange flotte forslag, og det haster å gå i gang hvis Norge ikke skal bli en sinke på dette området. Også når det gjelder informasjon om bruk av medisiner bør nettet tas mer i bruk. Riktig legemiddelbruk er helt avgjørende for god behandling, og her er nettet viktig. Både produsentene, helsepersonell, legemiddelmyndighetene og ikke minst pasientene bør aktivt få dele informasjon om legemidler og riktig bruk. Det blir spennende å se hvordan myndighetene vil legge bedre til rette for dette fremover.

Influensavaksinen må komme til nytte

2010-03-24T13:58:00.000+01:00

Hovedbølgen av influensapandemien er nå over og for tiden er heldigvis svært få rammet av influensaen. En rekke kommuner sitter nå igjen med til dels store restlagre av influensavaksinen som følge av at pandemien heldigvis ikke ble så alvorlig som man tidligere hadde grunn til å frykte.

Folkehelseinstituttet ber kommunene opprettholde beredskapslagre til høsten i tilfelle vi skulle få en ny oppblomstring av influensaen. Det er viktig at de vaksinene som faktisk er produsert kommer til nytte. I den grad det er mulig bør norske myndigheter også vurdere om eventuelt overskudd av vaksinen kan sendes til andre deler av verden slik at befolkningen der kan få nytte av den.

Alle må ta ansvar for å hindre at meslinger igjen kommer til Norge

2010-03-18T13:25:00.005+01:00

Verdens Helseorganisasjon (WHO) melder nå at barnesykdommen meslinger er på fremmarsj igjen i Vest-Europa. Grunnen er at alternative miljøer nekter å la barna bli vaksinert.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner. Meslingevaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i 1969. I årene før vaksinasjon ble introdusert i programmet ble det årlig meldt om 20 000-30 000 tilfeller av meslinger i Norge. Etter at vaksinen ble tatt i bruk, har tilfeller av meslinger blitt stadig færre, og de siste årene har sykdommen vært så godt som utryddet i Norge.

For at vaksinasjonsprogrammer skal ha den ønskede effekt i befolkningen er det avgjørende at minst 90 % av populasjonen deltar. Får vi for mange ”gratispassasjerer” som ikke vaksinerer seg, vil man ikke klare å utrydde sykdommen.

Det er derfor svært urovekkende at enkelte miljøer bidrar til å undergrave bekjempelsen av farlige sykdommer som meslinger ved å ikke vaksinere barna.

Det er behov for økt informasjon og kunnskap om vaksinasjonsprogrammene og vaksinasjon generelt!

Om å vente....

2010-03-16T13:22:00.002+01:00

Statens legemiddelverk har nå lagt frem en oversikt over nye legemidler som har kommet på blå resept i 2009, og hvilke legemidler som har fått nei til refusjon. Heldigvis fikk en rekke nye effektive medisiner refusjonsrett, slik at pasientene kan få medisinene på blå resept.

Det ble tatt avgjørelser om at tre helt nye legemidler ikke får refusjon, og tre legemidler får ikke refusjon på annen indikasjon enn de har i dag. Dessuten sendte Legemiddelverket tre saker videre til departementet for politisk prioritering. Og der blir de liggende. Hele ni legemidler som Statens legemiddelverk mener er kostnadseffektive og bør refunderes, ligger nå på vent i departementet. De eldste har ligget der siden juni 2007.

Dette skyldes den såkalte bagatellgrensen som bestemmer at alle legemidler med en forventet merutgift for staten på mer enn fem millioner kroner om fem år, automatisk får avslag på blåresept-søknad. Automatisk avslag blir gitt selv om legemidlet oppfyller alle medisinsk-faglige og helseøkonomiske krav for å komme på blå resept. Det betyr at norske pasienter må søke om individuell refusjon noe som gjør at færre får tilgang, - og som også er sosialt urettferdig.

Legemiddelverkets oversikt er nyttig, og oversikten over hvilke legemidler som er felt av bagatellgrensen må nå inn i statsbudsjettet slik opposisjonen på Stortinget har pekt på. Skal bagatellgrensen ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy må det politisk åpenhet til. Med større åpenhet kommer kravet om å fatte beslutninger, og ikke prioritere etter venteprinsippet. Det bør komme pasientene til gode.

Gi økt tilgang til hormonell prevensjon!

2010-03-10T13:30:00.001+01:00

Kvinner mellom 20 og 24 år er i dag den gruppen med høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

Helsemyndighetene har mulighet til å gjøre noe med dette. Hvorfor ikke bruke anledningen nå til å utvide ordningen med tilskudd til prevensjon? Gi tilskudd til alle kvinner under 24 år som ønsker det, og gi kvinnene valgmuligheter mellom korttids- og langtidsvirkende prevensjon.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn

Gratis prevensjon omfattet også langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtids-prevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller.

SINTEF har tidligere vist at 37% glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også tidligere publisert studier som viser at 60 % av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Myndighetene bør ta resultatene av denne undersøkelsen på alvor: Utvid prøveordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

Nå kan pasienter melde bivirkninger direkte til Legemiddelverket

2010-03-09T10:22:00.003+01:00

I dag rapporteres bivirkninger av medisiner både av helsepersonell og av legemiddelindustrien, og systemet med overvåkning av bivirkninger blir stadig bedre. Desverre vet vi at det fortsatt er en underrapportering, og det er i alles interesse å få slutt på det.

Fra 1. mars fikk norske pasienter selv mulighet til å melde bivirkninger av legemidler til Legemiddelverket via et meldeskjema på Internett.

Meldingene vil i første omgang videresendes til WHOs database. Legemiddelverket vil samle erfaring med kvaliteten på pasientmeldingene før de avgjør om de skal videresende dem til industrien, og om de skal distribuere lister over meldingene.

Bivirkningsmeldinger fra pasienter vil være et supplement til meldeordningen for helsepersonell. Ordningen skal være et tilbud til pasienter som ønsker å dele sin erfaring om legemiddelbruk med myndighetene uavhengig av helsepersonell, skriver Legemiddelverket på sine nettsider. Melder vil være anonym, det vil derfor ikke være mulig å innhente flere opplysninger om hendelsen.

Det blir spennende å se hva slags erfaringer Legemiddelverket får med denne ordningen, og om den kan være med på å bedre pasientsikkerheten.

Ny spennende kunnskap om HPV-vaksinen Gardasil

2010-02-19T18:25:00.001+01:00

Denne uken har det blitt lagt fram ny dokumentasjon som viser at HPV-vaksinen Gardasil, som forebygger blant annet livmorhalskreft, også har effekt hos kvinner helt opp til 45 års alder. Tidligere er det dokumentert at vaksinen har effekt hos kvinner opp til 26 år.

HPV vaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammet i Norge i fjor. Vaksineringen startet på mange skoler i fjor høst. I Norge er det kun et årskull som får tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet – 12 år gamle jenter. Norge er sammen med Italia det landet i Vest-Europa som tilbyr dårligst vaksinedekning innefor HPV-området. I de fleste andre land tilbys vaksinen til større aldersgrupper (12-16 år).

På verdensbasis er 55 millioner doser Gardasil administrert i perioden juni 2006 – september 2009. Dette har gitt helsepersonell solide erfaringer med vaksinen når det gjelder sikkerhet og toleranse.

Det er viktig at besluttende myndigheter tar innover seg ny og oppdatert kunnskap i diskusjonene om hvor mange som skal tilbys vaksinen i Norge.

Flere norske jenter bør få tilbud om vaksinen enten gjennom et offentlig opphentingsprogram eller gjennom refusjonsordninger for vaksinen. Videre er informasjon og kunnskap, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt, avgjørende for å få til en god vaksinasjonsdekning blant de jentene som får tilbudet nå.

Norske kreftpasienter må få prøve nye medisiner

2010-02-15T11:31:00.003+01:00

Norge har kreftforskning i verdensklasse. Dyktige forskere ved universitetene, sykehusene og i en spirende biotekindustri bidrar til dette.

Legemiddelindustrien er også en viktig partner i dette arbeidet. Internasjonale legemiddelselskaper har gjennomført langt flere legemiddelstudier i Norge enn hva folketall skulle tilsi. Disse studiene har kommet norske pasienter til gode. Særlig på kreftområdet har det vært vanlig å prøve ut nye medisiner når eksisterende behandling viser seg ikke å gi resultater. At Norge har vært attraktivt for legemiddelselskapene å gjennomføre studier i, har således ført til at mange har fått tidlig tilgang til nye og mer effektive behandlingsformer.

Det er derfor alvorlig at den kliniske forskningsaktiviteten i Norge er synkende. Land med lavere kostnader er i ferd med å ta oss igjen på kompetansesiden og Norge står i fare for å miste store deler av klinisk oppdragsforskning fra legemiddelindustrien i løpet av kort tid hvis ikke tiltak iverksettes for å stimulerer denne forskningen nå.

Vi må sørge for at sykehusene kombinerer klinisk forskning med pasientbehandling slik at vi sikrer nyutvikling og kvalitet. Får vi det til, vil pasientene være vinnere.

Medisiner og vaksiner må inn i samhandlingsreformen

2010-01-19T09:36:00.000+01:00

Legemidler må inn i samhandlingsdebatten. Det var hovedbudskapet da LMI var på høring i Stortingets helse- og omsorgskomite om reformen.

I høringen tok LMI for seg betydningen av riktig forebygging. LMI støttet forslaget om å gi fastlegene et særlig ansvar for å igangsette individrettete tiltak for å identifisere og følge opp pasienter i risikogruppene. Det vil kunne bidra til målrettet forebygging. LMI støttet også forelaget om å gjennomføre en løpende evaluering av effekten til forebyggingstiltak.

LMI pekte på at medisiner er blant de innsatsfaktorene i helsetjenesten der effekt og kostnadseffektivitet er aller best dokumentert. LMI mener derfor at meldingen gir et ufullstendig bilde når medisiner knapt er omtalt i forbindelse med forebygging.

Videre pekte LMI på at vaksiner har revolusjonert folkehelsetilstanden verden over. Norske barn er beskyttet mot mange sykdommer takket være et velfungerende barnevaksinasjonsprogram. Alle barnevaksinene gir imidlertid ikke beskyttelse for resten av livet, og Folkehelsa oppfordrer til revaksinering hvert tiende år. God forebygging vil være å utarbeide en aktiv strategi for hvordan vaksinetilbudet kan utvikles nå, og bli enda bedre både med hensyn til å få på plass nye vaksiner og for å få befolkningen til å benytte seg av det vaksinetilbudet som alt finnes. Det er derfor viktig at det skapes rom for å ta i bruk nye vaksiner i helsetjenesten, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

Individuell refusjon er en sovepute for myndighetene

2010-01-15T10:07:00.007+01:00

De nye kostnadseffektive legemidlene må komme på blå resept, istedet for at legene må søke om individuell refusjon for hver eneste pasient som har nytte av dem. I går opplyste Helse- og omsorgsministeren at det nå ligger ni søknader om refusjon på nye kostnadseffektive legemidler i departementet. Ingen vet om eller når disse medisinene kommer på blå resept. Dette er medisiner som er faglig vurdert av fagmyndighetene, og der det anbefales refusjon fordi de er nyttige for pasientene og kostnadseffektive for samfunnet.

Avgjørelsen om blåresept-forskrivning ligger på vent, fordi departementet må se på hver enkelt medisin i forbindelse med de årlige budsjettforslagene, og ventetiden kan bli lang. I mellomtiden "spares" det penger fordi det krever mer innsats både av lege og pasient for å få tilgang via individuell refusjon, og fordi selve prossessen også tar tid. Individuelle ordninger krever byråkratisk merarbeid, og det koster også penger.

Les mer om dette på VG.nett i går http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=590952

Samhandlingsreformen - mer enn forebygging

2010-01-14T14:53:00.003+01:00

Denne uken startet høringene om samhandlingsreformen. Hittil har det forebyggende arbeidet fått stort fokus.

Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.

I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.

KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.

Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.

Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.

Hvorfor er det så vanskelig å heve bagatellgrensen?

2010-01-14T11:34:00.003+01:00

Det spurte stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) om i Stortinget i dag under debatten om norsk legemiddelpolitikk. Det var Bent Høie fra Høyre som hadde tatt initiativ til interpellasjonsdebatten, og temaet var hva Regjeringen vil gjøre for å følge opp legemiddelmeldingen. Høie påpekte at tiltakene for å redusere legemiddelprisene nå er gjennomført, mens tiltakene for å sikre pasientene bedre tilgang til legemidler ikke er gjennomført. Han mente at det er en behov for en effektiv refusjonsoprdning for å sikre raskere tilgang til nye legemidler

Helseministeren påpekte at det var hennes ansvar å sikre god og riktig legemiddelbruk i Norge, og hun også var opptatt av at pasientene skal behandles rettferdig og likt uansett status og helseregion.

For meg er dette et godt utgangspunkt for å få ryddet opp i en av de ordningene som fører til at mange norske pasienter får nye legemidler langt senere enn nødvendig. Gjør noe med den såkalte "bagatellgrensen" som idag lar avgjørelsen om refusjon av 9 kostnadseffektive legemidler bli liggende på vent i ubestemt tid i departementet.

Konspirasjonsteorier mot liv og helse

2010-01-07T16:04:00.002+01:00

Igjen har det kommet påstander om at influansaepidemien er konstruert og falsk. Jeg kan ikke se at enkeltaktører, enten det er enkeltleger eller andre, skal ha mer troverdighet og kunnskap enn de som representerer våre myndigheter og jobber med dette hele tiden. Det er trist at blant annet Folkehelseinstituttets troverdighet har blitt trukket i tvil av enkeltaktører.

Jeg vil også minne om at den nye sjefen for WHO, Margaret Chan sier at enhver beskyldning om at det ikke er en pandemi er fullstendig grunnløs. Vi har en ny situasjon der vi har et influensavirus som smitter i samfunn i 205 land, og millioner på millioner av mennesker er smittet av viruset, sier hun.

Og jeg er også enig med henne når hun skriver at lavere dødeligheten enn ventet er tiårets beste nyhet. Likevel vil jeg minne om at i underkant av 30 nordmenn så langt har mistet livet på grunn av sykdommen, og de aller fleste er unge mennesker. Uten vaksinen ville vi hatt enda flere dødsfall. Våre sykehus har også behandlet hundrevis av svært syke mennesker, bla ved respiratorbehandling.

Vaksiner virker forebyggende og er et av de mest komplette tiltakene vi har for å gi en beskyttelse. Om vi kan redde bare ett liv, så er det et liv verd å redde. De som skremmer folk med konspirasjonsteoriene tar et stort ansvar for andres liv og helse.

For første gang har Innovasjon Norge innvilget et innovasjonslån til et norsk legemiddelfirma

2009-12-22T14:30:00.006+01:00

Clavis Pharma er tildelt et lån på 20 millioner. Det er første gang Innovasjon Norge har innvilget et såkalt innovasjonslån til et norsk legemiddelfirma. Tildelingen av dette lånet er en ny anerkjennelse av Clavis Pharma, som tidligere i høst inngikk en milliardavtale med det amerikanske legemiddelselskapet Clovis Oncology.

Allerede gjennomførte kliniske studier på blodkreftpasienter (akutt myeloid leukemi), har vist lovende resultater, og med et lån på 20 millioner kroner fra Innovasjon Norge ønsker Clavis Pharma å intensivere arbeidet med fase III-programmet for blodkreftmedisinen elacytarabine.

Risikolån/Innovasjonslån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskapning, omstilling og utvikling. Lånene kan supplere egenkapitalfinansieringen der det er en sannsynlig inntektsstrøm som gir grunnlag for å betjene lån. Kravene til sikkerhetsstillelse er mindre enn i bank, og utgjør et viktig virkemiddel for at norske legemiddelselskaper kan fullføre det ressurskrevende utviklingsløpet sitt. Les mer om saken:
http://www.clavispharma.com/News+%26+Events/2009+Press+releases/562.cms

Legemiddelindustriens viktige globale oppgave

2009-12-18T10:40:00.003+01:00

Hvert år dør flere millioner mennesker av sykdommer som kan behandles med effektive legemidler. Et internasjonalt samarbeid mellom myndigheter, legemiddelindustri og private kan redusere utbredelsen av disse sykdommene. Det trengs også en global strategi og handlingsplan for å sikre forskning og utvikling av nye legemidler for sykdommer som rammer utviklingsland speseilt.

FNs tusenårsmål om å stanse og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer innen 2015 er mulig å oppnå, og legemiddelindustrien har en viktig rolle i dette arbeidet. Norges betydelige støtte til vaksineprosjektene GAVI og AMC er viktige i denne sammenheng. Det internasjonale arbeidet for å stimulere forskning på nye legemidler for sykdommer som rammer utviklingsland spesielt hardt, baserer seg på et samarbeid med den forskningsbaserte industrien.

De internasjonale legemiddelfirmaene selger legemidler til utviklingsland til reduserte priser og har også en rekke donasjonsprogrammer. Jeg mener det er nødvendig å fortsette å differensiere priser, slik at det i større grad er de rike land som betaler for forsknings- og utviklingskostnader. Reeksport fra fattige til rike land må hindres blant annet ved samarbeid mellom industri og myndigheter. Så må vi sikre et robust patentsystem som bidrar til at industriens fortsatt vil satse på forskning og utvikling av nye og mer effektive legemidler.

Men tilgang til legemidler dreier seg om mer enn priser. Legemiddelindustrien engasjerer seg i dag i en rekke helseprosjekter i utviklingsland som omfatter distribusjon og helsehjelp. Særlig innenfor bekjempning og forebygging av HIV og AIDS og mor og barn-programmer spiller legemiddelindustrien en viktig rolle. Hvis du vil vite mer om industriens internasjonale engasjement kan du lese den nye oversikten til Den internasjonale legemiddelindustriens bransjeforening, IFPMA. http://globalhealthprogress.org/

Gjennombrudd for kreftvaksine

2009-12-15T12:23:00.003+01:00

I dag formidles store og viktige nyheter relatert til kreftforskning: Nederlandske forskere har med en ny vaksine kurert 9 av 19 kvinner for alvorlige forstadier til kreft i de ytre kjønnsorganene.

I forsøket deltok kvinner som led av det mest alvorlige forstadiet til vulvakreft; kreft i de ytre kjønnsorganene. Sykdommen var blitt fremprovosert av et humant papillomavirus (HPV), som er skyld i cirka 50 prosent av alle tilfeller av kreft i de ytre kjønnsorganene og de fleste tilfeller av livmorhalskreft. HPV overføres seksuelt og er en vanlig infeksjon, opp mot 90 prosent av alle seksuelt aktive kvinner vil ha hatt infeksjonen på ett eller annet tidspunkt i sitt liv. Det er imidlertid bare under særlige uheldige omstendigheter HPV kan framkalle kreft eller alvorlige forstadier til sykdommen. Det skjer i de tilfellene hvor det lykkes viruset å installere kreftgener i de cellene de infiserer.

Den nye vaksinen er det vi kaller en terapeutisk vaksine, som behandler ved å ødelegge de cellene som huser humant papillomavirus, HPV, og er blitt til kreftceller. Imidlertid klarer ikke vaksinen å behandle kreftsykdommer som ikke er framkalt av virus, for eksempel brystkreft, tarmkreft og føflekkreft.

Det finnes over 100 ulike typer av HPV og 15 av dem er kreftfremkallende. Tidlige forstadier til kreft kan opptre uker eller måneder etter den første infeksjonen. Når smitten først er skjedd, kan viruset være i kroppen til den infiserte personen resten av livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at 25 prosent av alle verdens krefttilfeller er uttrykk for en kronisk infeksjon, og det at forskere nå gradvis nærmer seg måter å behandle denne typen krefttilfeller på, må regnes som vesentlige fremskritt.

Selv om det gjenstår mye forskning på den terapeutiske vaksinen, er dette fantastiske nyheter, og det er en sann glede å representere en industri som bidrar til slike fremskritt. Hvert enkelt krefttilfelle som lar seg behandle med nye metoder, er en stor seier. Jeg venter spent på fortsettelsen.

Les mer om vaksinen på dagbladet.no og forskning.no

Flott at Oslo universitetssykehus synliggjør forskningssamarbeidet om nye medisiner

2009-12-11T13:47:00.002+01:00

Ved Oslo universitetssykehus foregår det et stort antall studier for å finne frem til nye og bedre medikamenter mot ulike sykdommer. Mange av studiene foregår i samarbeid med legemiddelfirmaer. For eksempel får norske kreftpasienter mulighet til å prøve ny behandling som kan gi bedre og lenger levetid. I dag pågår det faktisk rundt 270 studier med over 60 legemiddelfirmaer ved Oslo universitetssykehus, skriver sykehuset på sine hjemmesider.

Medisiner som brukes i behandling i dag er utviklet gjennom systematisk utprøvning i studier med pasienter. Med slike kliniske studier er Oslo universitetsykehus med og bidrar til at nye medikamenter kan utvikles for å bedre overlevelsen, forlenge levetiden eller gi mindre bivirkninger og bedre livskvaliteten. Hvert nye medikament som utvikles må prøves systematisk og grundig før man kan vite at det er effektivt i pasientbehandling.

Pasienter som kan ha nytte av ny utprøvende behandling får muligheten til å delta i slike studier. De gir skriftlig samtykke og får detaljert informasjon om bivirkninger som kan oppstå og mulig nytte av behandlingen. Pasienter som er med i studier følges tett for å oppdage virkning og bivirkninger av den nye behandlingen.

Å utvikle nye medisiner er kostbart. Det er legemiddelfirmaene som har ressursene til å kunne gjøre dette fra A til Å. Utviklingen av nye medisiner er derfor avhengig av samarbeid mellom sykehus som behandler pasientene og produsentene av de nye medisinene. Legemiddelfirmaet finansierer de ekstra utgiftene forskningen fører med seg for sykehuset.

Bagatellgrensen forsinker tilgangen til nye medisiner!

2009-12-02T10:13:00.001+01:00

Den særnorske ”bagatellgrensen” ble innført i 2003. Den er komplisert å forklare: Når nye medisiner kommer til Norge vurderer myndighetene om pasientene skal få de på blå resept. Hvis myndighetene forventer at de årlige merutgifter for folketrygden om fem år er på mindre enn fem millioner kroner i forhold til annen medikamentell behandling, kan de innvilge blåresept. I dette regnestykket tas det ikke hensyn til om den nye medisinen sparer staten for andre utgifter, som liggedøgn på sykehus, lavere sykefravær eller reduserte pleie- og omsorgsutgifter. Medisiner som blir rammet av bagatellgrensen oppfyller ofte alle øvrige krav for å komme på blå resept, de må være medisinsk effektive og kostnadseffektive og sykdommen må være alvorlig og kreve langvarig behandling.

Når tilgangen til en ny medisin stoppes av bagatellgrensen blir saken sendt fra Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet for videre vurdering. Så tar departementet dette opp i statsbudsjettet når og hvis de finner plass til det. Så langt har bagatellgrensen stoppet viktige nye medisiner til behandling av bl.a.: Kols, hjerte/karsykdom, schizofreni, manisk depressiv lidelse, hjertesvikt, nevropatisk smerte, skjelett-metastaser ved brystkreft og diabetes. De fleste av disse har kommer på blå resept etter flere års behandling i byråkratiet og det politiske system. I mellomtiden har norske pasienter kun fått tilgang til disse gjennom ordningen med individuell refusjon. Den ordningen er administrativ krevende, og undersøkelser har vist at ordningen tilgodeser de mest ressurssterke pasientene som klarer å ta seg fram i systemet.

Stortinget ba allerede i 2005 om å få en vesentlig heving av bagatellgrensen. I går la Helse- og omsorgskomiteen fram sin budsjettinnstilling. Det er positivt å registrere at en samlet opposisjon krever at bagatellgrensen heves. Opposisjonen krever også å få en oversikt over medisiner som er stoppet av bagatellgrensen. En slik oversikt er nødvendig om bagatellgrensen skal ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy. Forhåpentligvis vil også regjeringspartiene etter hvert se at noe må gjøres med bagatellgrensen, slik at tilgangen til nye legemidler blir raskere og mer rettferdig.

WHO med nye anbefalinger om behandling av HIV

2009-12-01T12:13:00.003+01:00

1. desember markeres som Verdens aidsdag, og i år er temaet Universal Access and Human Rights; lik tilgang til medisinsk behandling, informasjon og effektive forebyggende tiltak bør være vesentlige faktorer i grunnleggende menneskerettigheter.

På verdensbasis lever nå over 30 millioner mennesker med HIV eller AIDS. AIDS er nå den sykdommen som dreper flest kvinner i fruktbar alder.

Dette er et tema legemiddelindustrien brenner for, og internasjonalt jobber vi sammen med FN og WHO for å finne løsninger som sikrer likere tilgang til aids-medisiner.

På Verdens aidsdag legger WHO frem nye retningslinjer for behandling av HIV-pasienter. De innebærer blant annet at det anbefales at ART-medisiner bør gis på et tidligere tidspunkt både til ungdom og voksne. Retningslinjer fra 2006 foreslo at man ga ART når symptomer vises, men fra i dag er anbefalingen at alle HIV-smittede får ART uavhengig av symptomer. De nye retningslinjene anbefaler også at mødre med HIV ammer sine barn frem til 12 måneders alder, forutsatt at de har tilgang på ART-behandling. På denne måten forebygges overføring av viruset til barnet. Dersom disse retningslinjene implementeres, vil antall medisin-trengende øke. Det er en stor utfordring for alle involverte parter, og forhåpentligvis vil flere medisinerte pasienter bety færre sykehusinnleggelser, økt arbeidskapasitet og færre foreldreløse barn som følge av aids.

Verdens aidsdag markeres flere steder i landet, og Oslo har de fleste arrangementene. Her arrangerer blant annet HivNorge en fagkonferanse. På Jernbanetorget blir det satt opp telt hvor organisasjonene i Verdens aidsdagskomité er representert med stands. I kveld kl 19.00 er det en gudstjeneste i Trefoldighetskirken og fakkeltog i etterkant. Les mer om arrangementene på verdensaidsdag.no/

Gjennombrudd for Clavis

2009-11-26T16:18:00.001+01:00

I høst har vi sett at to små norske legemiddelselskaper har forsket frem medisiner som har vakt interesse i store internasjonale firmaer.

Vi i LMI gleder oss sammen med Clavis over avtalen på 380 millioner som sikrer videre utvikling og kommersialisering av det potensielle legemiddelet CP-4126 for behandling av kreft i bukspyttkjertelen.

Utviklingskostnadene av legemidler er veldige høye og de norske legemiddelselskapene er helt avhengig av å få tilført kapital for å kunne fullføre utviklingen fram til et kommersielt produkt. Det er viktig at myndighetene legger til rette for insentiver og rammevilkår som stimulerer kommersielle aktører til å investere i norske lovende selskaper. Dette vil bidra til at Norge kan bygge opp en næring på dette området som kan ha stor betydning for norsk forskning og industri generelt.

LMI ser en underskog av selskaper innen legemiddelutvikling, diagnostisk verktøy og medisinsk utstyr vokser fram fra akademiske miljøer i dag. Eksempler på selskaper som lykkes er utrolig motiverende for denne kommende vekstbransjen.

Ta KOLS-pasienter på alvor!

2009-11-24T15:32:00.001+01:00

For en uke siden ble verdens KOLS-dag markert. 100 000 nordmenn har denne diagnosen, og mange av dem er alvorlig syke. Selv om KOLS kan skyldes både genetikk og luftforurensing, forårsakes sykdommen i to av tre tilfeller av røyking, og røykeslutt er viktig for å bremse sykdommen. Svein Høegh Henrichsen i Nasjonalt råd for tobakksforebygging har foreslått at pasienter med KOLS skal få legemidler for røykeslutt på blå resept. Etter min mening bør vi gjøre alt vi kan for å hjelpe denne pasientgruppen til å få et bedre liv, og dette forslaget vil antagelig også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samtidig vil jeg minne om at myndighetene fjernet KOLS-medisiner fra blåreseptordningen i 2006, men at Statens legemiddelverk nå påpeker at disse legemidlene er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ for KOLS-pasienter. Jeg vil derfor be om at helsemyndighetene nå tar KOLS-pasientene på alvor og sørger for at de igjen får tilgang til disse legemidlene.

En uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer

2009-11-17T15:20:00.004+01:00

Aftenposten skriver i dag under overskriften ” - Influensarådgivere betalt av legemiddelindustrien ” at flere av Verdens helseorganisasjons influensarådgivere står på lønningslisten til selskaper som bl.a. produserer vaksine mot H1N1. ”Dermed var legemiddelindustrien med på å påvirke beslutningen om at svineinfluensaen er en pandemi og at vaksine er nødvendig”, skriver den danske avisen Information, i følge Aftenposten.

Det at representanter fra verdens fremste forskningsmiljøer på sykdom og helbredelse er representert i råd som vurderer helsetrusler og eventuell bekjempelse av dem, er nokså selvsagt. Ingenting er mer naturlig enn at WHO benytter kompetansen som sitter hos dem som lager medisiner i sine vurderinger. At mediene velger å fremstille det som en bukken og havresekken-problematikk, er ikke ukjent, og delvis forståelig; dessverre er det liten tradisjon for å omtale denne typen samarbeid nettopp fordi det er nærliggende å tenke på interessekonflikter og usunne bindinger.
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen mener, i følge artikkelen, at det er en kjent problematikk at de beste fagfolkene, både i Norge og verden, i tillegg til å arbeide for anerkjente universiteter, arbeider på si' for legemiddelindustrien. Videre etterlyser han åpenhet rundt slike forhold.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Den kompetansen som sitter i legemiddelindustrien både her til lands og ellers i verden bør ikke gjemmes bort. Industrien har all grunn til å være stolte av det vi gjør – vi forsker frem medisiner som redder liv og forebygger sykdom, og er en uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer. Det tåler i aller høyeste grad dagens lys. Og med full åpenhet rundt samarbeidet blir det enklere å vurdere habilitetsspørsmål og å slå ned på regelbrudd og korrupsjon.

Se artikkelen på aftenposten.no

Ikke kjøp legemidler på internett!

2009-11-17T11:52:00.001+01:00

170 000 nordmenn har kjøpt tamiflu på apoteket den siste uken. Og noen har kjøpt Tamiflu på internett. I de siste dagene har det kommet rapporter om at forfalsket Tamiflu er stoppet av tollen. Det som er stoppet er antagelig bare toppen av isfjellet. Dette viser nok en gang at man ikke kan handle legemidler trygt på internett. Man har ingen garantier for å få ekte vare selv når man handler fra nettsider som markedsfører seg med norsk tekst og tilsynelatende ser seriøse ut. Internetthandel med reseptbelagte legemidler er og blir en risikosport!

Det kan være på sin plass å minne om at forfalskede legemidler er ulovlig fremstilte legemidler som bevisst og uredelig er feilmerket i forhold til innhold, identitet og/eller kilde. Det kan være forsøk på å fremstille det originale virkestoffet i riktig mengde, men ofte vil forfalskningene være ett eller flere av følgende:

a) Feil mengde virkestoff
b) Et annet virkestoff
c) Intet virkestoff
d) Skadelige tilsetningsstoffer (som f.eks. veimaling )

Tilvirkingen av forfalskede legemidler foregår naturlig nok uten kontroll av produksjonen. Ofte produseres forfalskningene i skjulte garasjer og kjeller m.v.. En stor del av forfalskningene antas å ha opprinnelse i Asia og i land i det tidligere Sovjetunionen. De som lager falske legemidler er kriminelle og kan også være involvert i andre forbrytelser.

I utviklingsland har forfalskede legemidler i lang tid vært et stort problem. WHO anslår at 20% av legemidlene i noen av landene i den tidligere Sovjetunionen er forfalskede. I enkelte land i Afrika, Asia og Sør-Amerika er mer enn 30% av legemidlene forfalskede. I den vestlige verden utgjør internetthandel fra nettsteder som er på siden av den tradisjonelle medisinforsyningen den viktigste kilden til forfalskninger. I følge WHO antas mer enn halvparten av legemidler som omsettes via internett å være forfalskninger.

Som forbruker er du garantert å få ekte varer når du kjøper reseptbelagte legemidler på apotek. Nylig ble det også mulig for influensasyke å kjøpe Tamiflu på apoteket uten resept fra lege. Prisen er heller ikke mer enn 70 kroner. Det skulle gjøre det unødvendig å ty til netthandel for å få tak i det legemidlet.

Mange forbrukere synes netthandel er en bekvem form for handel og vil ønske at de også kan kjøpe legemidler over nettet. Det er en utfordring som myndighetene bør ta på alvor ved å legge forholdene til rette for seriøs netthandel med reseptbelagte legemidler. I dag er det kun mulig å sende reseptbelagte legemidler til norske pasienter fra apotek i nærområdet. Det gjør at netthandel i praksis blir umulig. Dersom myndighetene opphever disse restriksjonene, tar man også et viktig skritt i retning av å bekjempe forfalskede legemidler.

Informasjon og bivirkninger

2009-11-13T15:04:00.002+01:00

Jeg har fått mange kommentarer på mine blogginnlegg om svineinfluensa og vaksinering, spesielt fra dere som er skeptiske til vaksinen. Det er jeg veldig glad for. Diskusjon og informasjon bidrar til at flere tvilere blir trygge på at det er riktig å la seg vaksinere. Jeg skulle gjerne svart alle som kommenterer innleggene mine, men tiden strekker ikke helt til. I dette innlegget har jeg linket til en del nyttig og fornuftig informasjon om vaksinen som svarer på mange av de spørsmålene dere stiller.

Mange skeptikere omtaler myndighetenes massevaksinering som hysteri, med henvisning til at ”vanlig influensa tar hvert år langt flere liv enn det svineinfluensaen hittil har gjort”. Isolert sett er dette riktig, men sammenstillingen mellom vanlig influensa og svineinfluensaen er feil. Jeg synes Hanne Nøkleby, direktør ved Folkehelseinstituttet og en av våre fremste vaksineeksperter, forklarer dette på en klok måte:

”Det er riktig at flere dør av vanlig influensa hvert år enn det hittil ser ut til å dø av svineinfluensa. Men dødsfallene av vanlig influensa forekommer først og fremst hos eldre personer, gjerne med en rekke kroniske sykdommer. Influensaen blir dråpen som gjør at de ikke klarer mer. Svineinfluensaen er annerledes i det at de som dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år, og omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine og beskyttelse mot dette.”

Jeg oppfordrer dere alle til å lese resten av Hanne Nøklebys svar fra nettpraten på Aftenposten.no den 16. oktober.

Et annet gjennomgangstema er bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. Statens Legemiddelverk rapporterer i dag at det, med 990.000 distribuerte vaksinedoser, er kommet inn 95 meldinger med til sammen 362 mistenkte bivirkningsreaksjoner. 35 av de mistenkte reaksjonene betegnes som alvorlige. Fire av disse igjen er dødsfall. Foreløpige resultater viser imidlertid at dødsfallene ikke har noen sannsynlig sammenheng med vaksinen. Dødsfall som skyldes vaksiner forekommer nesten aldri, men når man vaksinerer mange personer over kort tid, vil det tilfeldigvis skje dødsfall som ikke har noen sammenheng med vaksinasjonen.

De rapporterte reaksjonene avviker ikke fra bivirkningene som ble observert i kliniske studier av vaksinen og er derfor som forventet. Helsemyndighetene konkluderer derfor med at nytte-risikoforholdet til Pandemrix er uendret, og opprettholder anbefalingen om vaksinasjon.

Både myndighetene og legemiddelindustrien tar alltid alle bivirkninger på største alvor. Arbeidet er svært viktig for at vi skal være enda bedre forberedt ved fremtidige pandemier. Jeg er også svært opptatt av at vi skal ha full åpenhet om bivirkninger. Jeg oppfordrer dere alle til å gå inn på linken til SLV over, og lese mer om registrerte bivirkninger i Norge og arbeidet med kartleggingen av disse. Dere kan også lese om bivirkninger i Sverige, som også benytter Pandemrix, her.

Albyl-E på byttelisten - 350 000 pasienter berørt

2009-11-09T13:47:00.000+01:00

Statens legemiddelverk har besluttet å føre opp legemiddelet Albyl-E på listen over såkalt byttbare legemidler (byttelisten). En oppføring på byttelisten medfører at apotekene kan bytte til et annet, og normalt rimeligere legemiddel med samme virkestoff, enn det som er forskrevet.

Denne beslutningen berører ca. 350 000 pasienter, hovedsakelig eldre, som i dag bruker Albyl-E for å forebygge hjerneslag, hjerteinfarkt og andre alvorlige hjerte- og karsykdommer. Prisen for ett års forbruk er 365 kroner og betales av pasienten.

Er dette et vedtak som er godt nok fundamentert i forhold til de helsepolitiske målsettingene? I dette tilfellet kan potensielt 350 000 pasienter bli utsatt for et bytte av legemiddel på apotek som ikke vil medføre besparelser for verken Folketrygden eller i noen særlig grad for den enkelte pasient. Vi vet at bytte av legemidler på apotek skaper utfordringer i forhold til riktig legemiddelbruk, særlig for elde pasienter og de som bruker mange legemidler samtidig.

Både Den norske legeforening og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har i høringsuttalelser lagt vekt på at oppføring av Albyl-E på byttelisten kan ha negative medisinske og praktiske konsekvenser for brukerne uten at dette veies opp av økonomiske fordeler for verken stat eller pasient.

Jeg mener at Legemiddelverket bør se en gang til på beslutningen om oppføring på byttelisten i lys av de overordnede legemiddelpolitiske målene. Man må spørre seg om nytten ved oppføring av Albyl E på byttelisten i et fornuftig forhold til potensielle kostnader knyttet til feilbruk for en sårbar pasientgruppe.

Lettere tilgang til Tamiflu og Relenza

2009-11-04T10:04:00.007+01:00

Jeg er glad for at helsemyndighetene nå gjør det lettere å få tak i effektiv medisin mot svineinfluensa. LMI ga rask støtte til forslaget om at pasientene kan gå rett på apotek og få Tamiflu og Relenza etter samtale med farmasøyten der.

Tamiflu og Relenza er begge medisiner med lite bivirkninger som har god effekt mot influensa og svineinfluensa hvis det taes med en gang man blir syk. Medisinen forkorter varigheten av influensaen og lindrer symptomene, og forkorter den tiden man smitter andre. Lett tilgang på Tamiflu og Relenza vil dermed kunne redusere pandemien, redde mange liv og redusere plagene og sykefraværet for de som blir syke.

Hva sier du nå Ballo?

2009-10-23T13:28:00.005+02:00

Idag så har Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, og overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet gått ut med en svært klar anbefaling til befolkninga vår; At vi skal vaksinere oss alle mot svineinfluensa.

Med den kunnskapen vi har tilgjengelig idag, så vil det være helt umulig å si hvem av oss som kan få livsfarlige symptomer som følge av svineinfluensaen. Flere grupper er mer risikoutsatt en andre. Vaksinering er det samme som å ta fellesansvar.

Nå er det viktig at helsepersonell følger anbefalingene fra myndighetene våre, og gir sine pasienter anbefalinger i tråd med dette.

Jeg blir fristet til å utfordre min tidligere kollega Ole-Gunnar Ballo om han ikk nå i solidaritet med de mange som er i risikogruppen bør vaksinere seg?

Ballo bruker gjentatte ganger i ulike debatter argumentet med at han er fagperson og lege. Det hadde vært et positivt og viktig signal om Ballo nå gikk ut og sa at han har endret standpunkt og vil vaksinere seg.

Fyll opp medisinskapet til norske pasienter!!!

2009-10-23T07:24:00.003+02:00

”Riktig legemiddelbruk” er fra tid til annen tema i den helesepolitiske debatten. Kai Finsnes i Apotekforeningen tar opp temaet som det er viktig vi får opp en debatt om. Finsnes mener at nordmenns legemiddelbruk tilsynelatende er så dårlig at den nye helseministeren må foreta en stor opprydning i medisinskapet. På vegne av landets apotek melder han alle sine farmasøyter til tjeneste for denne oppgaven.

Debattene om riktig legemiddelbruk tar ofte sitt utgangspunkt i at nordmenn tilsynelatende har et enormt forbruk av legemidler. Finsnes hevder: ”I den rødgrønne regjeringens første periode har nordmenns legemiddelbruk fortsatt å øke kraftig”. Er det virkelig sant? Og bruker vi nordmenn virkelig så enormt mye legemidler som Finsnes og andre før ham har hevdet? Nordisk statistikk over legemiddelforbruk viser at Norge i 2008 var det landet i Norden med lavest legemiddelforbruk pr. innbygger regnet i definerte døgndoser (se tab. 1.18 her). Det har dessuten vært en langt mer beskjeden økning i legemiddelbruken her til lands enn i våre naboland under den rødgrønne regjeringens første fire år. Det ser altså ikke ut som det er hold i myten om at vi har et spesielt høyt legemiddelforbruk her i landet.

Går vi enda dypere inn i materien og ser nærmere forbruket innenfor sentrale terapigrupper, vil man fort kunne stille spørsmål med om vi i Norge faktisk bruker for lite legemidler i forhold til hva vi burde ha gjort i forhold til internasjonalt anerkjente behandlingsretningslinjer. Forskere ved Karolinska instituttet i Sverige har sett på forbruk av kreftlegemidler i Europa, senest tidligere i år. Denne studien, i likhet med tidligere studier, viser at vi i Norge er på bunnen i Vest-Europa når det gjelder bruk av kreftlegemidler. Faktisk er lav bruk av nye kreftlegemidler og tiden det tar å få nye legemidler på blå resept med på å gi Norge en dårlig rating i Euro Health Cosumer Indexs store analyse av helsesystemene i Europa.

I 2006 dokumenterte LMI i rapporten ”Riktig bruk av legemidler” bl.a. at:
• Kreftpasienter i Norge får et dårligere tilbud enn pasienter i de andre nordiske landene
• Det er en underdiagnostisering og underbehandling av diabetes type II i Norge
• Økt bruk av blodtrykksregulerende legemidler kan spare norske pasienter for 4 350 kardiovaskulære hendelser årlig og samfunnet for ca. 2,5 milliarder kroner i form av reduserte indirekte kostnader i pleie- og omsorgssektoren
• Det er omfattende underbehandling av depressive lidelser i Norge. Minst 80 000 – 100 000 nordmenn har depressiv lidelse uten å få behandling. Mange av disse burde ha medikamentell behandling med eller uten annen behandling for å kunne fungere i samfunnet
• Om lag 3 500 flere narkomane burde ha fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hvis retningslinjene hadde blitt fulgt. Dette ville igjen ha gitt samfunnet besparelser i millardklassen
• Nevropatisk smerte er underdiagnostisert og underbehandlet. Ved større fokus på nevropatisk smerte, gjennom bedre legemiddeltilgang og målrettet behandling, vil man kunne oppnå bedre livskvalitet for pasienten samt lavere direkte og indirekte kostnader tilknyttet behandling av disse pasientene.

Slik kunne jeg ha fortsatt fra pasientgruppe til pasientgruppe. For når en gjennom fakta og analyser begynner å grave i hvordan det faktiske legemiddelforbruket i Norge er, så blir ihvertfall bildet for meg noe annet enn kanskje et tabloidisert bilde av en statsråd som må rydde i medisinskapet. Det er vel kanskje snarere slik at statsråden må vurdere å fylle opp medisinskapet. Særnorske regler innebærer at norske pasienter får forsinket tilgang til nye legemidler som kan forbedre deres helse og livskvalitet. Dette gjelder bl.a. den såkalte ”bagatellgrensen” som innebærer at Statens legemiddelverk må avslå alle søknader om opptak på blå resept hvis forventede merutgifter for folketrygden for medisinen er på mer enn fem millioner kroner om fem år. Paradoksalt nok gjelder dette selv om legemidlet har dokumentert at det totalt sett vil gi samfunnet god helse for pengene. Dette er en utfordring som må løses , og jeg ser fram til en dialog med statsråden om hvordan vi kan få riktigere legemiddelbruk i Norge!

Til kamp mot forfalskede legemidler

2009-10-22T11:50:00.001+02:00

I Sverige står legemiddelindustrien bak et spennende pilotprosjekt mot forfalskede legemidler. Kampen mot forfalskninger har lenge stått på legemiddelindustriens dagsorden.

Den nye tekniske løsningen testes nå ut på 25 svenske apotek. Bak pilotprosjektet står den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, den svenske bransjeorganisasjonen LIF og Apoteket AB, blant andre.

Teknikken gjør det mulig for apotekene å umiddelbart verifisere om en gitt forpakning er ekte eller ikke. Gjennom en såkalt 2D-datamatrise gis hver enkelt forpakning et unikt serienummer. Systemet kontrollerer i salgsøyeblikket at nummeret er korrekt og at en forpakning med dette nummeret ikke har vært solgt tidligere.

Jeg håper at forsøket som nå er satt i gang i nabolandet vårt, vil vise seg å være et effektivt verktøy som vi etter hvert også kan ta i bruk her hjemme.

Les mer om saken i svenske Dagens Apotek

Les pressemeldingen fra EFPIA

Nå må det bli slutt på vaksinefrykten!

2009-10-22T08:37:00.006+02:00

I en spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten, svarer kun én av fem at de vil la seg vaksinere mot svineinfluensa. Det bekymrer Folkehelseinstituttet, og det bekymrer oss alle!

For å stoppe spredningen av viruset bør halvparten av befolkningen vaksineres, i følge overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet. Jeg tror det er det er sannsynlig at hele befolkningen anbefales vaksine.

Vaksinering av hele befolkningen har vi også kapasitet til.

Vi ser at skremselspropaganda dessverre har slått til, særlig stor er tvilen stor blant gravide, som har blitt bombardert med motstridende informasjon de siste ukene. La en ting være helt klart: Svineinfluensa er farligere for gravide kvinner enn vaksinen mot den. Derfor anbefales vaksinen av norske myndigheter. Det gjør ikke vaksine mot sesonginfluensa, fordi denne ikke anses å være like farlig for gravide.

Det er usikkert hvor farlig et utbrudd av svineinfluensa er for et friskt, voksent menneske. Enkelte som har fått påvist viruset, trekker på skuldrene av det de beskriver som noen dagers slapphet. Andre tilfeller har vist seg å være dramatiske. Det som er helt sikkert er at gravide, meget overvektige, kronisk syke og andre risikopasienter er svært sårbare for viruset. Risikogruppene utgjør anslagsvis 10-12 prosent av befolkningen. Vaksinering handler ikke bare om å beskytte seg selv mot influensaen, det handler i minst like stor grad om å beskytte de sårbare gruppene mot smitte. Derfor handler vaksinen om solidaritet og ta et medmenneskelig ansvar.

Helsepersonell må ta dette på alvor!!

I nyhetene får vi høre at det er et problem at risikopasienter ikke blir kontaktet av helsemyndighetene. Derfor er det enda viktigere at vi alle er vårt ansvar bevisst. Alle som tror de kan være i en risikogruppe, og alle som pleier omgang med mennesker som kan få alvorlige konsekvenser av et utbrudd, må ta ansvar og vaksinere seg. Jeg skal, fordi jeg mener av hele mitt hjerte at vi skylder våre omgivelser å passe på deres helse i de tilfeller vi kan!

Gratulerer Trond Giske!

2009-10-20T11:38:00.002+02:00

Gratulerer med ny og viktig statsrådpost! Dette blir spennende! Håper på et positivt samarbeid, med fokus på den viktige innsatsfaktor som legemiddelindustrien i Norge er både for pasienter og verdiskapning!

Gratulerer Anne Grethe Strøm-Erichsen!

2009-10-20T11:32:00.003+02:00

Gratulerer så mye med den viktige utnevnelsen til helse- og omsorgsminister! Det ble svært godt mottatt i legemiddelindustrien at det var du som fikk denne posten. Jeg har hatt fantastiske, spennende uker i legemiddelindustrien, men ser at medisiner som den viktige innsatsfaktoren den er ved sykdom, dessverre ikke får det fokus de burde. Legemiddelindustrien har over 4000 ansatte i Norge. Vi håper å få til et godt samarbeid med å forbedre det medisinske tilbudet til norske pasienter. Legemiddelindustrien ønsker å være en av myndighetenes viktige samarbeidspartnere i arbeidet med en bedre helsetjeneste! Lykke til, Anne Grethe!

Advarsel mot konspirasjonsteoretikere

2009-10-20T11:31:00.003+02:00

Organisajonene Nyhetsspeilet.no, NWO Resistance Norge, Boilingfrog og Folk for Frihet har i helgen startet en kampanje der de i kraftige ordelag og på anonyme plakater advarer folk mot å la seg vaksinere mot svineinfluensaen. Motivasjonen bak kampanjen synes å være en vrangforestilling om at svineinfluensavaksinen er en del av en konspirasjon som WHO, FN, WTO, EU, regjeringen, helsemyndighetene, legemiddelindustrien, og ”hvem vet hvem” står bak.

Personlig har jeg vanskelig for å ta dette seriøst. Samtidig blir jeg voldsomt provosert når avsenderne formidler et feilaktig budskap på anonyme plakater.

De siste rapportene fra norske helsemyndigheter viser at svineinfluensaen er farligere enn tidligere antatt for pasienter som er utenfor risikogruppene. 30 prosent av de som er blitt alvorlig syke og har måttet få respiratorbehandling, var helt friske før de ble smittet. Den 50 år gamle mannen som i helgen ble den syvende i Norge som har mistet livet som følge av svineinfluensaen var frisk og utenfor risikogruppen. For to uker siden ble svineinfluensaviruset påvist i 8-9 prosent av alle innsendte prøver. En uke senere var andelen steget til 14 prosent. Det rapporteres om økende sykefravær i skolen. Utviklingen er svært alvorlig, og vi må ta helsemyndighetenes anbefaling om vaksinering på alvor!

Det feilaktige budskapet som spres på anonyme plakater er med på å skape frykt blant folk flest. Ved å så tvil om vaksinen er organisasjonene med på å øke faren for spredning av svineinfluensaen, som kan få dramatiske følger. Jeg er en stor tilhenger av demokratiet og ytringsfriheten, men jeg aksepterer ikke anonym skremselspropaganda. De ansvarlige bak denne kampanjen spiller hasard med folks liv og helse, og de gjør det skjult bak anonym feighet.

Jeg forventer resultater

2009-10-16T09:04:00.001+02:00

Regjeringen har foreslått å bevilge ekstra penger til Statens legemiddelverk slik at de kan bli mer effektive, og få unna køene sine. Det er legemiddelverket som godkjenner nye legemidler og som skal godkjenne ny informasjon. Køene på Legemiddelverket fører til at pasientene får forsinket tilgang på nye legemidler, og at informasjonen til helsepersonell og pasienter ikke blir oppdatert. Jeg forventer at den økte bevilgningen raskt vil gi resultater.

Kan Karita forandre verden?

2009-10-15T16:02:00.002+02:00

I går deltok jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med Leger uten grenser om patentsamarbeid for firmaer som utvikler Hiv/Aids-medisiner. Leger uten grenser gjør en kjempejobb, og selv om vi ikke alltid har samme utgangspunkt i debatten, har vi samme mål: Nemlig å sikre flest mulig tilgang til nye effektive medisiner. Det er min minste sak å vise, og å oppfordre til, støtte til UnitAid. Men når Mjaaland beskriver patentsamarbeid som en løsning der alle vinner, må jeg fastholde at virkeligheten selvsagt er langt mer komplisert. Nettopp av den grunn er industrien i dag i kontinuerlig samtale med UnitAid.

UnitAids patentsamarbeid er et verdensomspennende prosjekt. "Karita kan forandre verden" skriver VG. Jeg ønsker ikke å bagatellisere den norske legemiddelindustriens rolle i dette, men faktum er at det er viktigere at FN og de internasjonale moderselskapene fortsetter dialogen om hvordan vi skal skaffe tilgang på medisiner til verdens fattige, enn at Mjaaland, Emanuelsen og jeg polemiserer i Dagsnytt 18 og VG.

Det er mulig å høre programmet på NRKs nettsider (Innslaget starter 30,40 min. ut i sendingen)

Regjeringen skuffer

2009-10-13T14:04:00.002+02:00

Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men nå skuffer denne regjeringen meg! Den særnorske ”bagatellgrensen” for opptak av legemidler på blå resept forsinker norske pasienters tilgang til nye og kostnadseffektive legemidler. Stortinget har bedt om heving av denne grensen siden 2005. Det er nedslående at Regjeringen ikke følger opp dette i statsbudsjettforslaget. Jeg er også svært skuffet over at Regjeringen tilsynelatende tar så lett på sosiale forskjeller som skapes gjennom ordningen med individuell refusjon. Les mer om dette i pressemeldinger fra LMI:

- Regjeringen følger ikke opp løftene på legemiddelområdet (om bagatellgrensen for opptak av legemidler på blå resept)

- Legemiddelpolitikken bidrar til å skape sosiale forskjeller

Ny vaksine kan hindre kreft, hvorfor takker hver femte nei?

2009-10-08T09:04:00.006+02:00

I diskusjoner om vaksiner er det ofte en fare at redselen for bivirkninger blir overdimensjonert i forhold til de enorme gevinstene vaksiner kan gi i en befolkning, skriver Dagbladet i en bred oversiktsartikkel om vaksiner. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen på dagbladet.no .

Bedre før?

2009-10-01T10:31:00.001+02:00

Var det bedre før, spør Forskning.no i dag. Stig Slørdahl er medisinprofessor og dekan ved Det medisinske fakultet på NTNU, og svarer et klart nei på spørsmålet om det var bedre før.

- Tenk å være uten enkle forebyggende tiltak som vaksiner eller at kvinner igjen må planlegge livene sine uten muligheter til prevensjon, skriver han og jeg kunne ikke vært mer enig. Vaksiner er det mest kostnadseffektive forebyggende tiltaket vi har.

Les artikkelen i Forskning.no

Endret historiens gang

2009-09-28T10:15:00.001+02:00

I dag markeres Verdens prevensjonsdag. P-pillen var den første effektive prevensjonen, og ga kvinner en unik mulighet til frihet og kontroll over sin egen seksualitet.

I alle generasjoner har kvinner ønsket kontroll over sin egen fruktbarhet. I dag brukes P-pillen av nesten hver tredje norske kvinne i fertil alder.

Historisk har kvinners evne til å føde barn gjort oss avhengige av menn som forsørgere og beskyttere. Gjennom tidene har denne avhengigheten dannet grunnlag for patriarkatet. Det vil si den familie- og samfunnsstrukturen som opp gjennom historien har gitt mannen mest makt.

Historisk
Mange kvinner har likevel markert seg som selvstendige og sterke. Den historiske betydningen av forkjemperne for kvinners stemmerett, rett til arbeid, til skilsmisse og selvbestemt abort er det ingen grunn til å undervurdere. Samtidig bør vi anerkjenne at P-pillen, sammen med kvinners mulighet til å forsørge seg selv, representerer et av historiens mest markante knekkpunkter.

Det første virkelig sikre, allment tilgjengelige prevensjonsmidlet ga i realiteten halve befolkningen en utvei ut av den biologiske fella. Forestill deg den dype fortvilelsen en fattig kvinne kjente når de første tegnene på enda en graviditet meldte seg. Hvordan skulle hun og barnet klare seg?

Med en nyvunnet evne til selv å kontrollere sin egen kropp, sammen med muligheten til å forsørge seg og sine barn, kunne kvinner i større grad velge om og når de ville ha barn. Og norske kvinner og menn ønsker seg heldigvis fortsatt barn, det viser de høye fødselstallene.

Jordskjelv
Omkostningsfritt har det ikke vært. Sosialt, politisk og økonomisk representerer kvinners kontroll over egen kropp og styrket forsørgelsesevne, et jordskjelv. Det berører våre liv, vår søken etter identitet som menn og kvinner, og det påvirker samfunnets maktfordeling.

Selv om patriarkatets etterskjelv ennå skaper spenninger, er forandringen som følger av kvinners frigjøring helt gjennomgripende. Det er umulig å komme utenom p-pillen, som det foreløpige høydepunktet i prevensjonens historie, for å forstå at dette ble mulig.

Bivirkninger
Ingen medisiner er helt uten bivirkninger. Heller ikke p-piller. Risiko for blodpropp bør være kjent. Det er en sjelden bivirkning, og risikoen for blodpropp ved graviditet er høyere. Likevel er det viktig at forhold som øker risikoen, som tidligere blodpropper i familien, vekt og røyking, avdekkes før resepten skrives ut. Helsemyndighetene og legemiddelprodusentene ser et felles ansvar i å informere om dette.

Det er også behov for mer informasjon om viktigheten av prevensjon. I dag øker aborttallene hos ungdom mellom 20 og 25 år, og aborthyppigheten nærmer seg nivået på 1980-tallet. Heldigvis ligger tenåringsabortene fortsatt lavere enn den gang. Gratis p-piller og lettere tilgang kan være årsaken.

På Verdens prevensjonsdag kan det være verdt å minne om p-pillenes betydning for vår sosiale og politiske utvikling. Den er også et eksempel på hva legemiddelindustriens samfunnsbidrag består i.

Dette debattinnlegget ble publisert i VG lørdag 26. september 2009