I dag rapporteres bivirkninger av medisiner både av helsepersonell og av legemiddelindustrien, og systemet med overvåkning av bivirkninger blir stadig bedre. Desverre vet vi at det fortsatt er en underrapportering, og det er i alles interesse å få slutt på det.
Fra 1. mars fikk norske pasienter selv mulighet til å melde bivirkninger av legemidler til Legemiddelverket via et meldeskjema på Internett.
Meldingene vil i første omgang videresendes til WHOs database. Legemiddelverket vil samle erfaring med kvaliteten på pasientmeldingene før de avgjør om de skal videresende dem til industrien, og om de skal distribuere lister over meldingene.
Bivirkningsmeldinger fra pasienter vil være et supplement til meldeordningen for helsepersonell. Ordningen skal være et tilbud til pasienter som ønsker å dele sin erfaring om legemiddelbruk med myndighetene uavhengig av helsepersonell, skriver Legemiddelverket på sine nettsider. Melder vil være anonym, det vil derfor ikke være mulig å innhente flere opplysninger om hendelsen.
Det blir spennende å se hva slags erfaringer Legemiddelverket får med denne ordningen, og om den kan være med på å bedre pasientsikkerheten.
tirsdag 9. mars 2010
fredag 19. februar 2010
Ny spennende kunnskap om HPV-vaksinen Gardasil
Denne uken har det blitt lagt fram ny dokumentasjon som viser at HPV-vaksinen Gardasil, som forebygger blant annet livmorhalskreft, også har effekt hos kvinner helt opp til 45 års alder. Tidligere er det dokumentert at vaksinen har effekt hos kvinner opp til 26 år.
HPV vaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammet i Norge i fjor. Vaksineringen startet på mange skoler i fjor høst. I Norge er det kun et årskull som får tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet – 12 år gamle jenter. Norge er sammen med Italia det landet i Vest-Europa som tilbyr dårligst vaksinedekning innefor HPV-området. I de fleste andre land tilbys vaksinen til større aldersgrupper (12-16 år).
På verdensbasis er 55 millioner doser Gardasil administrert i perioden juni 2006 – september 2009. Dette har gitt helsepersonell solide erfaringer med vaksinen når det gjelder sikkerhet og toleranse.
Det er viktig at besluttende myndigheter tar innover seg ny og oppdatert kunnskap i diskusjonene om hvor mange som skal tilbys vaksinen i Norge.
Flere norske jenter bør få tilbud om vaksinen enten gjennom et offentlig opphentingsprogram eller gjennom refusjonsordninger for vaksinen. Videre er informasjon og kunnskap, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt, avgjørende for å få til en god vaksinasjonsdekning blant de jentene som får tilbudet nå.
HPV vaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammet i Norge i fjor. Vaksineringen startet på mange skoler i fjor høst. I Norge er det kun et årskull som får tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet – 12 år gamle jenter. Norge er sammen med Italia det landet i Vest-Europa som tilbyr dårligst vaksinedekning innefor HPV-området. I de fleste andre land tilbys vaksinen til større aldersgrupper (12-16 år).
På verdensbasis er 55 millioner doser Gardasil administrert i perioden juni 2006 – september 2009. Dette har gitt helsepersonell solide erfaringer med vaksinen når det gjelder sikkerhet og toleranse.
Det er viktig at besluttende myndigheter tar innover seg ny og oppdatert kunnskap i diskusjonene om hvor mange som skal tilbys vaksinen i Norge.
Flere norske jenter bør få tilbud om vaksinen enten gjennom et offentlig opphentingsprogram eller gjennom refusjonsordninger for vaksinen. Videre er informasjon og kunnskap, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt, avgjørende for å få til en god vaksinasjonsdekning blant de jentene som får tilbudet nå.
mandag 15. februar 2010
Norske kreftpasienter må få prøve nye medisiner
Norge har kreftforskning i verdensklasse. Dyktige forskere ved universitetene, sykehusene og i en spirende biotekindustri bidrar til dette.
Legemiddelindustrien er også en viktig partner i dette arbeidet. Internasjonale legemiddelselskaper har gjennomført langt flere legemiddelstudier i Norge enn hva folketall skulle tilsi. Disse studiene har kommet norske pasienter til gode. Særlig på kreftområdet har det vært vanlig å prøve ut nye medisiner når eksisterende behandling viser seg ikke å gi resultater. At Norge har vært attraktivt for legemiddelselskapene å gjennomføre studier i, har således ført til at mange har fått tidlig tilgang til nye og mer effektive behandlingsformer.
Det er derfor alvorlig at den kliniske forskningsaktiviteten i Norge er synkende. Land med lavere kostnader er i ferd med å ta oss igjen på kompetansesiden og Norge står i fare for å miste store deler av klinisk oppdragsforskning fra legemiddelindustrien i løpet av kort tid hvis ikke tiltak iverksettes for å stimulerer denne forskningen nå.
Vi må sørge for at sykehusene kombinerer klinisk forskning med pasientbehandling slik at vi sikrer nyutvikling og kvalitet. Får vi det til, vil pasientene være vinnere.
Legemiddelindustrien er også en viktig partner i dette arbeidet. Internasjonale legemiddelselskaper har gjennomført langt flere legemiddelstudier i Norge enn hva folketall skulle tilsi. Disse studiene har kommet norske pasienter til gode. Særlig på kreftområdet har det vært vanlig å prøve ut nye medisiner når eksisterende behandling viser seg ikke å gi resultater. At Norge har vært attraktivt for legemiddelselskapene å gjennomføre studier i, har således ført til at mange har fått tidlig tilgang til nye og mer effektive behandlingsformer.
Det er derfor alvorlig at den kliniske forskningsaktiviteten i Norge er synkende. Land med lavere kostnader er i ferd med å ta oss igjen på kompetansesiden og Norge står i fare for å miste store deler av klinisk oppdragsforskning fra legemiddelindustrien i løpet av kort tid hvis ikke tiltak iverksettes for å stimulerer denne forskningen nå.
Vi må sørge for at sykehusene kombinerer klinisk forskning med pasientbehandling slik at vi sikrer nyutvikling og kvalitet. Får vi det til, vil pasientene være vinnere.
tirsdag 19. januar 2010
Medisiner og vaksiner må inn i samhandlingsreformen
Legemidler må inn i samhandlingsdebatten. Det var hovedbudskapet da LMI var på høring i Stortingets helse- og omsorgskomite om reformen.
I høringen tok LMI for seg betydningen av riktig forebygging. LMI støttet forslaget om å gi fastlegene et særlig ansvar for å igangsette individrettete tiltak for å identifisere og følge opp pasienter i risikogruppene. Det vil kunne bidra til målrettet forebygging. LMI støttet også forelaget om å gjennomføre en løpende evaluering av effekten til forebyggingstiltak.
LMI pekte på at medisiner er blant de innsatsfaktorene i helsetjenesten der effekt og kostnadseffektivitet er aller best dokumentert. LMI mener derfor at meldingen gir et ufullstendig bilde når medisiner knapt er omtalt i forbindelse med forebygging.
Videre pekte LMI på at vaksiner har revolusjonert folkehelsetilstanden verden over. Norske barn er beskyttet mot mange sykdommer takket være et velfungerende barnevaksinasjonsprogram. Alle barnevaksinene gir imidlertid ikke beskyttelse for resten av livet, og Folkehelsa oppfordrer til revaksinering hvert tiende år. God forebygging vil være å utarbeide en aktiv strategi for hvordan vaksinetilbudet kan utvikles nå, og bli enda bedre både med hensyn til å få på plass nye vaksiner og for å få befolkningen til å benytte seg av det vaksinetilbudet som alt finnes. Det er derfor viktig at det skapes rom for å ta i bruk nye vaksiner i helsetjenesten, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.
I høringen tok LMI for seg betydningen av riktig forebygging. LMI støttet forslaget om å gi fastlegene et særlig ansvar for å igangsette individrettete tiltak for å identifisere og følge opp pasienter i risikogruppene. Det vil kunne bidra til målrettet forebygging. LMI støttet også forelaget om å gjennomføre en løpende evaluering av effekten til forebyggingstiltak.
LMI pekte på at medisiner er blant de innsatsfaktorene i helsetjenesten der effekt og kostnadseffektivitet er aller best dokumentert. LMI mener derfor at meldingen gir et ufullstendig bilde når medisiner knapt er omtalt i forbindelse med forebygging.
Videre pekte LMI på at vaksiner har revolusjonert folkehelsetilstanden verden over. Norske barn er beskyttet mot mange sykdommer takket være et velfungerende barnevaksinasjonsprogram. Alle barnevaksinene gir imidlertid ikke beskyttelse for resten av livet, og Folkehelsa oppfordrer til revaksinering hvert tiende år. God forebygging vil være å utarbeide en aktiv strategi for hvordan vaksinetilbudet kan utvikles nå, og bli enda bedre både med hensyn til å få på plass nye vaksiner og for å få befolkningen til å benytte seg av det vaksinetilbudet som alt finnes. Det er derfor viktig at det skapes rom for å ta i bruk nye vaksiner i helsetjenesten, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.
fredag 15. januar 2010
Individuell refusjon er en sovepute for myndighetene
De nye kostnadseffektive legemidlene må komme på blå resept, istedet for at legene må søke om individuell refusjon for hver eneste pasient som har nytte av dem. I går opplyste Helse- og omsorgsministeren at det nå ligger ni søknader om refusjon på nye kostnadseffektive legemidler i departementet. Ingen vet om eller når disse medisinene kommer på blå resept. Dette er medisiner som er faglig vurdert av fagmyndighetene, og der det anbefales refusjon fordi de er nyttige for pasientene og kostnadseffektive for samfunnet.
Avgjørelsen om blåresept-forskrivning ligger på vent, fordi departementet må se på hver enkelt medisin i forbindelse med de årlige budsjettforslagene, og ventetiden kan bli lang. I mellomtiden "spares" det penger fordi det krever mer innsats både av lege og pasient for å få tilgang via individuell refusjon, og fordi selve prossessen også tar tid. Individuelle ordninger krever byråkratisk merarbeid, og det koster også penger.
Les mer om dette på VG.nett i går http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=590952
Avgjørelsen om blåresept-forskrivning ligger på vent, fordi departementet må se på hver enkelt medisin i forbindelse med de årlige budsjettforslagene, og ventetiden kan bli lang. I mellomtiden "spares" det penger fordi det krever mer innsats både av lege og pasient for å få tilgang via individuell refusjon, og fordi selve prossessen også tar tid. Individuelle ordninger krever byråkratisk merarbeid, og det koster også penger.
Les mer om dette på VG.nett i går http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=590952
torsdag 14. januar 2010
Samhandlingsreformen - mer enn forebygging
Denne uken startet høringene om samhandlingsreformen. Hittil har det forebyggende arbeidet fått stort fokus.
Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.
I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.
KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.
Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.
Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.
Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.
I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.
KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.
Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.
Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.
Hvorfor er det så vanskelig å heve bagatellgrensen?
Det spurte stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) om i Stortinget i dag under debatten om norsk legemiddelpolitikk. Det var Bent Høie fra Høyre som hadde tatt initiativ til interpellasjonsdebatten, og temaet var hva Regjeringen vil gjøre for å følge opp legemiddelmeldingen. Høie påpekte at tiltakene for å redusere legemiddelprisene nå er gjennomført, mens tiltakene for å sikre pasientene bedre tilgang til legemidler ikke er gjennomført. Han mente at det er en behov for en effektiv refusjonsoprdning for å sikre raskere tilgang til nye legemidler
Helseministeren påpekte at det var hennes ansvar å sikre god og riktig legemiddelbruk i Norge, og hun også var opptatt av at pasientene skal behandles rettferdig og likt uansett status og helseregion.
For meg er dette et godt utgangspunkt for å få ryddet opp i en av de ordningene som fører til at mange norske pasienter får nye legemidler langt senere enn nødvendig. Gjør noe med den såkalte "bagatellgrensen" som idag lar avgjørelsen om refusjon av 9 kostnadseffektive legemidler bli liggende på vent i ubestemt tid i departementet.
Helseministeren påpekte at det var hennes ansvar å sikre god og riktig legemiddelbruk i Norge, og hun også var opptatt av at pasientene skal behandles rettferdig og likt uansett status og helseregion.
For meg er dette et godt utgangspunkt for å få ryddet opp i en av de ordningene som fører til at mange norske pasienter får nye legemidler langt senere enn nødvendig. Gjør noe med den såkalte "bagatellgrensen" som idag lar avgjørelsen om refusjon av 9 kostnadseffektive legemidler bli liggende på vent i ubestemt tid i departementet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
