Nok en gang er KOLS-pasientene taperne i kampen om budsjettmidlene. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet er ikke kombinasjonsmedisiner for KOLS tatt med. Dette til tross for at Statens legemiddelverk vurderte behandlingen som refusjonsverdig og kostnadseffektiv allerede i 2009.
Helsemyndighetene har vurdert spørsmålet om forhåndsgodkjent refusjon for kombinasjonsmedisiner mot KOLS i en årrekke. I revidert statsbudsjett i 2006 ble kombinasjonsmedisiner til behandling av KOLS fjernet fra blåreseptordningen. Medisinene kan derfor ikke forskrives på vanlige blå resept, men legen må søke spesielt for den enkelte pasient for å få medisinene refundert.
I 2009 vurderte Statens legemiddelverk kombinasjonsmedisinene Seretide og Symbicort med tanke på kostnadseffektivitet og forhåndsgodkjent refusjon ved KOLS. Konklusjonen var nå at medisinene var refusjonsberettiget, men at kostnadene oversteg den såkalte bagatellgrensen. Det innebærer at kostnadene om fem år trolig overstiger fem millioner kroner. Saken må derfor behandles av departementet.
1. juni ble prisen på KOLS-medisinene Seretide og Symbicort redusert med ca ni prosent. Regjeringen hadde derfor en mulighet til å styrke behandlingstilbudet for KOLS-pasienter innenfor eksisterende rammer.
KOLS rammer stadig flere og vil etter WHOs beregninger rangere som nummer tre over de mest dødelige sykdommene i verden om 10-12 år. Mellom 300 000 og 400 000 mennesker lider av KOLS i Norge. Hvert år oppdages 20.000 nye tilfeller, og 1400 dør årlig av sykdommen. Dette er en svak pasientgruppe med store lidelser og høye medisinutgifter.
Tidligere trodde man at kun røykestopp kunne bremse forverringen av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. En stor studie dokumenterer at kombinasjonsmedisinen Seretide også bremser sykdomsutviklingen.
Mitt spørsmålet er: Hva vil myndighetene nå foreta seg for at KOLS-pasienter skal få KOLS-medisin på blå resept ?
tirsdag 5. oktober 2010
onsdag 8. september 2010
Legemidler tåler dagens lys!
I Aftenposten i dag tar stortingsrepresentant Kjersti Toppe til orde for å gjemme paracetamolen som selges utenom apotek, i hyllene sammen med tobakk. Det er ingen god ide.
Siden 2003 har vi hatt mulighet til å kjøpe noen utvalgte vanlige reseptfrie legemidler i over 6000 dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner. Det er ti ganger så mange utsalg som det er apotek. Ordningen har fungert etter intensjonen. Tilgjengeligheten har blitt bedre, men sikkerheten har ikke blitt dårligere. Legemiddelverkets evaluering av ordningen har vist at økt tilgjengelighet ikke har ført til folkehelsemessige uheldige konsekvenser.
Muligheter til å kjøpe enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek førte ikke til uhemmet og ukritisk innkjøp av legemidler. Men mange har valgt å kjøpe hodepinetablettene og spray mot tett nese på samme sted som de kjøper de kjøper melk og brød. Det kan være mer praktisk å gjøre flere innkjøp på et sted, særlig hvis man likevel skal kjøpe et reseptfritt legemiddel som man kjenner godt fra før.
For kort tid siden presenterte Folkehelseinstituttet ferske tall om bruken av reseptfrie legemidler. Det er verdt å legge merke til at til tross for at om lag halvparten av oss kjøper vanlige smertestillende legemidler i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, så har det vært en nedgang i salget av disse fra 2009 til 2010.
Paracetamolbruken gikk ned med 2%, mens ibuprofen gikk ned med 4%. Økt tilgjengelighet er altså ikke det samme som økt forbruk. Situasjonen er faktisk slik at ordningen med salg legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) nå er veldig statisk. Kravet om at alle legemidlene må utleveres fra skap bak kassen gjør at dagligvarehandelen kun finner plass til bestselgerne. Skal forbrukerne i praksis få tilgang til flere legemidler utenom apotek, må det gjøres noe med salgsmodellen. LMI er derfor positive til Statens legemiddelverks forslag om å åpne opp for selvvalg av legemidler i LUA-ordningen, men ordningen som velges må være gjennomførbar i praksis.
LMI er opptatt av at legemidler brukes riktig. Brukt riktig kan paracetamol være et godt valg for ellers friske mennesker til å bruk mot moderate smerter eller feber. Vi er ydmyke overfor det faktum at paracetamol kan føre til forgiftning hvis det inntas i alt for store mengder.
Løsningen er imidlertid ikke slik Toppe tar til orde for å plassere Paracet i et tildekket skap sammen med Prince og Marlboro. Paracetamol bør som i dag kunne selges fra synlige skap bak kassen til personer over 18 år. Andre legemidler som f.eks. allergilegemidler, hostesaft og legemidler mot sure oppstøt og halsbrann bør imidlertid kunne plasseres i egne hyller andre steder i butikken. Da vil forbrukerne lettere kunne se hva som finnes av legemidler utenom apotek, og ikke minst få mer informasjon fra pakningene enn de får i dag.
Så kjære Kjersti Toppe, legemidler er ikke tobakk. Legemidler tåler dagens lys! Ikke la uheldige personlig erfaring føre til at norske forbrukere får dårligere tilgang til vanlige reseptfrie legemidler. Butikksalg av legemidler har kommet for å bli. La oss heller se hvordan dette tilbudet kan bli enda bedre for folk flest.
Siden 2003 har vi hatt mulighet til å kjøpe noen utvalgte vanlige reseptfrie legemidler i over 6000 dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner. Det er ti ganger så mange utsalg som det er apotek. Ordningen har fungert etter intensjonen. Tilgjengeligheten har blitt bedre, men sikkerheten har ikke blitt dårligere. Legemiddelverkets evaluering av ordningen har vist at økt tilgjengelighet ikke har ført til folkehelsemessige uheldige konsekvenser.
Muligheter til å kjøpe enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek førte ikke til uhemmet og ukritisk innkjøp av legemidler. Men mange har valgt å kjøpe hodepinetablettene og spray mot tett nese på samme sted som de kjøper de kjøper melk og brød. Det kan være mer praktisk å gjøre flere innkjøp på et sted, særlig hvis man likevel skal kjøpe et reseptfritt legemiddel som man kjenner godt fra før.
For kort tid siden presenterte Folkehelseinstituttet ferske tall om bruken av reseptfrie legemidler. Det er verdt å legge merke til at til tross for at om lag halvparten av oss kjøper vanlige smertestillende legemidler i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, så har det vært en nedgang i salget av disse fra 2009 til 2010.
Paracetamolbruken gikk ned med 2%, mens ibuprofen gikk ned med 4%. Økt tilgjengelighet er altså ikke det samme som økt forbruk. Situasjonen er faktisk slik at ordningen med salg legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) nå er veldig statisk. Kravet om at alle legemidlene må utleveres fra skap bak kassen gjør at dagligvarehandelen kun finner plass til bestselgerne. Skal forbrukerne i praksis få tilgang til flere legemidler utenom apotek, må det gjøres noe med salgsmodellen. LMI er derfor positive til Statens legemiddelverks forslag om å åpne opp for selvvalg av legemidler i LUA-ordningen, men ordningen som velges må være gjennomførbar i praksis.
LMI er opptatt av at legemidler brukes riktig. Brukt riktig kan paracetamol være et godt valg for ellers friske mennesker til å bruk mot moderate smerter eller feber. Vi er ydmyke overfor det faktum at paracetamol kan føre til forgiftning hvis det inntas i alt for store mengder.
Løsningen er imidlertid ikke slik Toppe tar til orde for å plassere Paracet i et tildekket skap sammen med Prince og Marlboro. Paracetamol bør som i dag kunne selges fra synlige skap bak kassen til personer over 18 år. Andre legemidler som f.eks. allergilegemidler, hostesaft og legemidler mot sure oppstøt og halsbrann bør imidlertid kunne plasseres i egne hyller andre steder i butikken. Da vil forbrukerne lettere kunne se hva som finnes av legemidler utenom apotek, og ikke minst få mer informasjon fra pakningene enn de får i dag.
Så kjære Kjersti Toppe, legemidler er ikke tobakk. Legemidler tåler dagens lys! Ikke la uheldige personlig erfaring føre til at norske forbrukere får dårligere tilgang til vanlige reseptfrie legemidler. Butikksalg av legemidler har kommet for å bli. La oss heller se hvordan dette tilbudet kan bli enda bedre for folk flest.
mandag 9. august 2010
Mange vaksinerte vil hindre smitte dersom svineinfluensaen skulle dukke opp igjen.
Sist høst tok nesten halve Norges befolkning vaksine mot svineinfluensa. De aller fleste av de som ble vaksinert er fortsatt immune mot dette influensaviruset.
Folkehelsa har i mange år fulgt befolkningens immunstatus for influensa ved å undersøke antistoff i blodprøver. Blodprøvene i år viser at nesten 60 prosent av oss nå har immunitet mot viruset. Blant ungdom ligger andelen immune enda høyere. Noen har blitt immune ved smitte, men forskere mener at vaksinasjonen har vært den viktigste faktoren. Befolkningen i Norge er derfor særlig godt rustet mot nye større utbrudd av svineinfluensa, sammenlignet med land der færre fikk vaksinen, opplyser Folkehelsa.
Også de som ikke vaksinerte seg har fordeler av at så mange av oss andre gjorde det. Mange vaksinerte vil hindre spredning av smitte, noe som spesielt er viktig for personer som har dårlig immunforsvar.
Nå er det spennende å se hvor godt immuniteten holder seg over tid. Folkehelsas årlige overvåkninger vil fortelle oss det.
Folkehelsa har i mange år fulgt befolkningens immunstatus for influensa ved å undersøke antistoff i blodprøver. Blodprøvene i år viser at nesten 60 prosent av oss nå har immunitet mot viruset. Blant ungdom ligger andelen immune enda høyere. Noen har blitt immune ved smitte, men forskere mener at vaksinasjonen har vært den viktigste faktoren. Befolkningen i Norge er derfor særlig godt rustet mot nye større utbrudd av svineinfluensa, sammenlignet med land der færre fikk vaksinen, opplyser Folkehelsa.
Også de som ikke vaksinerte seg har fordeler av at så mange av oss andre gjorde det. Mange vaksinerte vil hindre spredning av smitte, noe som spesielt er viktig for personer som har dårlig immunforsvar.
Nå er det spennende å se hvor godt immuniteten holder seg over tid. Folkehelsas årlige overvåkninger vil fortelle oss det.
mandag 2. august 2010
Bedre behandling av depresjon
Forrige helg slo Aftenposten opp at salget av legemidler mot depresjon har mangedoblet seg i løpet av 20 år, og avisen satte økningen i sammenheng med markedsføring fra legemiddelindustrien.
Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?
Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?
Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?
Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.
Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.
De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?
Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?
Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?
Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?
Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?
Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.
Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.
De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?
Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?
fredag 18. juni 2010
Sløser vi med pengene når vi forebygger alvorlig sykdom?
I Aftenposten i dag blir medisinering og oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk satt i sammenheng med sløsing av ressurser i helsetjenesten. Det blir hevdet at dersom man behandler pasientene forbyggende i tråd med europeiske retningslinjer vil det ”destabilisere helsetjenesten i Norge.”
Interessant er det derfor at Dagbladet i dag presenterer en ny stor internasjonal studie, Interstroke-studien som har kartlagt hvilke 10 faktorer som forårsaker 90 prosent av hjerneslag på verdensbasis. Høyt blodtrykk og hjerteflimmer er de desidert største risikofaktorene, 40 nordmenn får slag hver dag, og vi bruker 12 milliarder kroner på rehabilitering etter hjerneslag, sier professor Davis Russel ved Oslo Universitetssykehus. .
Blodtrykksmedisiner er effektive og pasientene får dem på blå resept fordi det er påvist at det er helseøkonomisk lønnsomt å behandle disse pasientene. Å forebygge sykdom er ikke bare god helseøkonomi, bak de 12 milliardene kronene som brukes på rehabilitering finnes det mennesker som strever med sine liv og som aller helst skulle ha sluppet å bli syke.
Å forebygge sykdom krever ressurser, men det lønner seg for alle. Det er nettopp det samhandlingsreformen handler om.
Interessant er det derfor at Dagbladet i dag presenterer en ny stor internasjonal studie, Interstroke-studien som har kartlagt hvilke 10 faktorer som forårsaker 90 prosent av hjerneslag på verdensbasis. Høyt blodtrykk og hjerteflimmer er de desidert største risikofaktorene, 40 nordmenn får slag hver dag, og vi bruker 12 milliarder kroner på rehabilitering etter hjerneslag, sier professor Davis Russel ved Oslo Universitetssykehus. .
Blodtrykksmedisiner er effektive og pasientene får dem på blå resept fordi det er påvist at det er helseøkonomisk lønnsomt å behandle disse pasientene. Å forebygge sykdom er ikke bare god helseøkonomi, bak de 12 milliardene kronene som brukes på rehabilitering finnes det mennesker som strever med sine liv og som aller helst skulle ha sluppet å bli syke.
Å forebygge sykdom krever ressurser, men det lønner seg for alle. Det er nettopp det samhandlingsreformen handler om.
onsdag 9. juni 2010
Brystkreft - ikke lenger en og samme sykdom
I morgen skal jeg delta på et stort regionalt kreftmøte i Molde. Møtet viser at det er stor interesse og engasjement i regionen for moderne og effektiv kreftbehandling. Leger og sykepleiere fra flere sykehus, på tvers av spesialiteter, møtes for å dele erfaring og kunnskap.
Denne store sammensatte gruppen av helsepersonell reflekterer kompleksiteten i dagens behandling. For å sette det på spissen: brystkreft er ikke lenger en og samme sykdom, ei heller er brystkreftbehandling en og samme behandling. Diagnostikk og behandling er i dag i stor grad individuelt tilpasset. Vi skal være glade for at legemiddelindustrien forsker frem og utvikler nye diagnostiske tester og medisiner som kan gi helsepersonell et bedre verktøy til å gruppere de ulike krefttypene og igjen tilpasse den enkelte pasients behandling. Slik reduseres også overbehandling, noe som først og fremst gagner pasientene, men også gir samfunnsøkonomiske fordeler.
Brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer flere og flere kvinner. Heldigvis har prognosen for å bli frisk økt på grunn av tidligere og bedre diagnostikk, samarbeid på tvers av spesialiteter og nye effektive medisiner. Behandlingen av brystkreft i Norge er på linje med andre europeiske land og Norsk brystkreftgruppe står faglig sterkt her i landet. Likevel står vi overfor en del utfordringer. Prosessene for å vurdere om legene skal få ta i bruk ny medisin kan ofte ta flere år i Norge, det til tross for at både europeiske og norske legemiddelmyndigheter har godkjent medisinen. Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Rådet for kvalitet og prioritering skal vurdere effekt opp mot kostnad, en prosess som kan ta flere år. Resultatet kan være at norske pasienter må vente uforholdsmessig lenge på ny behandling.
Denne store sammensatte gruppen av helsepersonell reflekterer kompleksiteten i dagens behandling. For å sette det på spissen: brystkreft er ikke lenger en og samme sykdom, ei heller er brystkreftbehandling en og samme behandling. Diagnostikk og behandling er i dag i stor grad individuelt tilpasset. Vi skal være glade for at legemiddelindustrien forsker frem og utvikler nye diagnostiske tester og medisiner som kan gi helsepersonell et bedre verktøy til å gruppere de ulike krefttypene og igjen tilpasse den enkelte pasients behandling. Slik reduseres også overbehandling, noe som først og fremst gagner pasientene, men også gir samfunnsøkonomiske fordeler.
Brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer flere og flere kvinner. Heldigvis har prognosen for å bli frisk økt på grunn av tidligere og bedre diagnostikk, samarbeid på tvers av spesialiteter og nye effektive medisiner. Behandlingen av brystkreft i Norge er på linje med andre europeiske land og Norsk brystkreftgruppe står faglig sterkt her i landet. Likevel står vi overfor en del utfordringer. Prosessene for å vurdere om legene skal få ta i bruk ny medisin kan ofte ta flere år i Norge, det til tross for at både europeiske og norske legemiddelmyndigheter har godkjent medisinen. Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Rådet for kvalitet og prioritering skal vurdere effekt opp mot kostnad, en prosess som kan ta flere år. Resultatet kan være at norske pasienter må vente uforholdsmessig lenge på ny behandling.
onsdag 2. juni 2010
Er dagens helsevesen dyrt og dårlig?
I følge Dagbladet uttalte tidligere Bjarne Håkon Hanssen i går at dagens helsevesen er dyrt og dårlig. Oppsiktsvekkende av en erfaren politiker som for syv måneder siden gikk av som helseminister, og som hadde mange muligheter til å endre, justere og forbedre. Mener han at det er de som jobber i helsevesenet som har skylda, eller er det rett og slett umulig å styre helsekronene? Og hva skal vi da med en helseminister?
Vi tror ikke at dagens helseminister deler denne oppfatningen, og vi stoler på at hun nå snur hver stein i arbeidet med å forbedre helsevesenet slik at pasientene får god og riktig hjelp både når det gjelder forebygging og behandling.
- Min analyse var at hovedproblemet med norsk helsehjelp er at folk ikke får hjelp før de blir skikkelig sjuke. Det er først når en er så sjuk som diabetiker at man trenger dialyse, at man får hjelp, sa Bjarne Håkon Hanssen i går.
Samhandlingsreformen tar jo nettopp sikte på å styrke det forebyggende arbeidet, men da må det fylles med innhold. Forebygging er mer enn viktig informasjonen om, og tilretteleggingen av livsstilsendringer. Forebygging er også å stoppe utvikling av sykdom på et tidlig stadium uansett hva sykdommens årsak er. Diabetes og Kols er gode eksempler på at tidlig og riktig behandling med legemidler kan stoppe alvorlige sykdomsforløp og gi pasienter mange gode leveår.
Under planleggingen av samhandlingsreformen ba legemiddelindustrien om at legemidler må trekkes mer aktivt inn i forebygging av sykdom. Myndighetene la ikke vekt på dette i tekstomtalen av reformen, men det er slett ikke for sent å gjøre noe med dette i praksis.
Det ligger for tiden er rekke medisiner på vent i helsedepartementet, - de venter på en refusjonsgodkjennelse slik at pasientene skal få reell tilgang til dem. Dette er medisiner som legemiddelmyndighetene mener er effektive og at man vil spare penger på å ta dem i bruk. Flere av dem vil bremse alvorlig sykdom som KOLS og diabetes. Ved å gi pasientene tilgang på disse legemidlene nå, går man de små skritts vei til et helsevesen som legger større vekt på å forebygge, behandle tidlig og gi større resultater for hver krone man putter inn. Les Bjarne Håkon Hanssens innlegg i Dagbladet
Vi tror ikke at dagens helseminister deler denne oppfatningen, og vi stoler på at hun nå snur hver stein i arbeidet med å forbedre helsevesenet slik at pasientene får god og riktig hjelp både når det gjelder forebygging og behandling.
- Min analyse var at hovedproblemet med norsk helsehjelp er at folk ikke får hjelp før de blir skikkelig sjuke. Det er først når en er så sjuk som diabetiker at man trenger dialyse, at man får hjelp, sa Bjarne Håkon Hanssen i går.
Samhandlingsreformen tar jo nettopp sikte på å styrke det forebyggende arbeidet, men da må det fylles med innhold. Forebygging er mer enn viktig informasjonen om, og tilretteleggingen av livsstilsendringer. Forebygging er også å stoppe utvikling av sykdom på et tidlig stadium uansett hva sykdommens årsak er. Diabetes og Kols er gode eksempler på at tidlig og riktig behandling med legemidler kan stoppe alvorlige sykdomsforløp og gi pasienter mange gode leveår.
Under planleggingen av samhandlingsreformen ba legemiddelindustrien om at legemidler må trekkes mer aktivt inn i forebygging av sykdom. Myndighetene la ikke vekt på dette i tekstomtalen av reformen, men det er slett ikke for sent å gjøre noe med dette i praksis.
Det ligger for tiden er rekke medisiner på vent i helsedepartementet, - de venter på en refusjonsgodkjennelse slik at pasientene skal få reell tilgang til dem. Dette er medisiner som legemiddelmyndighetene mener er effektive og at man vil spare penger på å ta dem i bruk. Flere av dem vil bremse alvorlig sykdom som KOLS og diabetes. Ved å gi pasientene tilgang på disse legemidlene nå, går man de små skritts vei til et helsevesen som legger større vekt på å forebygge, behandle tidlig og gi større resultater for hver krone man putter inn. Les Bjarne Håkon Hanssens innlegg i Dagbladet
Abonner på:
Innlegg (Atom)
