Det blir langt færre biomedisinske nyvinninger å høste hvis såkornmidlene blir borte.
Dagens Næringsliv skriver 5. juli at det snart ikke er rom for nyinvesteringer i såkornfondene, samtidig som det ikke er satt av nye fondsmidler i statsbudsjettet. Sveinung Hole i såkornfondet Sarsia Seed tror sågar det kan bli et vakuum på rundt to år uten denne typen aktiv kapital til selskaper i tidlig fase.
Det kan bli dramatisk for norske gründere.
Offentlige investeringer, blant annet gjennom Norges forskningsråds FUGE-program, har ført til at norsk biomedisinsk forskning rangerer høyt, og at vi har fått en underskog av små, lovende biomedisinske bedrifter der flere selskaper når klinisk fase.
Et klinisk utviklingsløp for et legemiddel strekker seg over minst åtte år og er forbundet med svært høye kostnader. Den høye risikoen gjør at private investorer søker risikoavlastning fra det offentlige, og såkornfondenes rolle er nettopp å tilføre kapital for å skape innovative, konkurransedyktige vekstforetak.
I Legemiddelindustrien er vi selvsagt glade for regjeringens initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for bioteknologi. Det er innen helserelatert bioteknologi at det fram til i dag er investert mest offentlige midler – og hvor kompetansen nå er best.
Samtidig er vi bekymret for utarmingen av vekstvilkårene for de mange små selskapene som skal utgjøre den fremtidige nasjonale satsingen innen bioteknologi. Den store utfordringen fremover er å konvertere forskningsinnsatsen til samfunnsnytte og næringsdrift.
Spesielt bioteknologi på helseområdet kan ha stor overføringsverdi til andre sektorer. Ikke bare hjelper man nye innovative legemidler til å nå nye store pasientgrupper med alvorlige sykdommer, man legger også grunnlag for etablering av nye selskaper og nye kunnskapsarbeidsplasser. Et slikt løft for norsk biomedisin vil øke kvaliteten på fremtidige norske helsetjenester.
De små bioteknologiske selskapene som skal komme seg gjennom “blodbadet” i startfasen har ikke råd til to år med “vakuum” og stillstand. Det er bra med løfter og intensjoner om fremtidig innsats, men hvis Regjeringen ikke innser at flere såkornmidler må inn i høstens statsbudsjett, kan det bli en langt tynnere underskog å bygge en nasjonal strategi på.
Da dør rett og slett kua mens gresset gror, selv om sola skinner aldri så mye.
onsdag 6. juli 2011
tirsdag 31. mai 2011
Hvor stolte skal vi slå oss på røykerbrystet?
Selv om vår strenge tobakkspolitikk bidrar til at stadig færre unge begynner å røyke, må vi ikke glemme hvilke enorme verdier som ligger i å hjelpe eldre til å slutte.
Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.
I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.
Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.
Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.
1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.
Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.
I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.
Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.
I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.
Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.
Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.
1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.
Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.
I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.
torsdag 12. mai 2011
Uforståelig sleivspark
Allmennlege Gisle Roksund vil utfordre myndighetene ved å lansere en ny forebyggingstrategi. Så blir det et sleivspark til legemiddelindustrien også, gjengitt på NRK i dag tidlig.
Roksund er skeptisk til medisinsk risikokartlegging, han nevner blodtrykk og kolestrereolmålinger, og vil legge større vekt på helserisisko knyttet til sosiale forhold og arbeid.
Jeg kan ikke forstå at det skal være noen motsetninger mellom kunnskapsbasert medisinsk behandling og arbeidet med å forebygge sykdom i bred forstand. Men legene har jo et spesielt ansvar i kontakt med pasienter. Vi forventer jo faktisk at legene kan gi oss medisinske råd og behandling når vi oppsøker dem, ikke først og fremt ordne opp på arbeidsplassen våre. Ved mistanke om sykdom forventer vi at legene bekrefter eller avkrefter sykdom og bruker kunnskapen sin til å få oss friske.
Så til sleivsparket til industrien. Roksund hevdet at legemiddelindustrien presser legene til å behandle og sykemelde unødvendig. En oppsiktsvekkende påstand som jeg har bedt om å få dokumentert. Hvordan industrien kan presse allmennlegene til noe som helst er for meg uforståelig. At kunnskapsbasert medisinsk behandling basert på riktige legemidler skulle medføre flere sykemeldinger er også en alvorlig påstand som vi er nødt til å gå nærmere inn på. Vi vil gjerne gå inn i en dialog med allmennlegene og legeforeningene om dette så raskt som mulig.
Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til det norske helsevesenet, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient. Derfor må vi også kunne forvente at legene har en så god og oppdatert kompetanse at de gir både riktige råd og riktige medisiner i hvert enkelt tilfelle.
Roksund er skeptisk til medisinsk risikokartlegging, han nevner blodtrykk og kolestrereolmålinger, og vil legge større vekt på helserisisko knyttet til sosiale forhold og arbeid.
Jeg kan ikke forstå at det skal være noen motsetninger mellom kunnskapsbasert medisinsk behandling og arbeidet med å forebygge sykdom i bred forstand. Men legene har jo et spesielt ansvar i kontakt med pasienter. Vi forventer jo faktisk at legene kan gi oss medisinske råd og behandling når vi oppsøker dem, ikke først og fremt ordne opp på arbeidsplassen våre. Ved mistanke om sykdom forventer vi at legene bekrefter eller avkrefter sykdom og bruker kunnskapen sin til å få oss friske.
Så til sleivsparket til industrien. Roksund hevdet at legemiddelindustrien presser legene til å behandle og sykemelde unødvendig. En oppsiktsvekkende påstand som jeg har bedt om å få dokumentert. Hvordan industrien kan presse allmennlegene til noe som helst er for meg uforståelig. At kunnskapsbasert medisinsk behandling basert på riktige legemidler skulle medføre flere sykemeldinger er også en alvorlig påstand som vi er nødt til å gå nærmere inn på. Vi vil gjerne gå inn i en dialog med allmennlegene og legeforeningene om dette så raskt som mulig.
Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til det norske helsevesenet, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient. Derfor må vi også kunne forvente at legene har en så god og oppdatert kompetanse at de gir både riktige råd og riktige medisiner i hvert enkelt tilfelle.
onsdag 11. mai 2011
De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling
På den store helsekonferansen i går sto samhandling og folkehelse i fokus. Utover dagen fikk man inntrykk av at sunt kosthold og trening ville fjerne all sykdom og overflødiggjøre medisinsk behandling. Slik er det dessverre ikke. Selv om trening og sunt kosthold er svært viktig for å forebygge sykdom er det også mange andre virkemidler vi har; legemidler som fluortabletter, blodfortynnende legemidler, og legemidler som senker kolesterolet og legemidler for røykeslutt er også med på å forebygge sykdom.
Og når sykdommen først rammer er det helsemyndighetens ansvar å sørge for at alle får god behandling uansett livsstil. For noen vil både endring av kosthold og mer fysisk aktivitet sammen med effektive medisiner være nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling. Et eksempel er diabetesbehandling. Det er dessverre ikke slik at pasienter som har svekket insulinfølsomhet og insulinproduksjon automatisk blir friske med trening og nytt kosthold. Men riktig kosthold og trening sammen med riktig legemiddelbehandling kan bedre pasientens prognose og livskvalitet betraktelig.
Pasienter må være trygge på at de får gode medisinske råd og tilgang til effektiv behandling når de er i faresonen for å pådra seg alvorlig sykdom. De nasjonale faglige retningslinjene for f.eks diabetes må oppdateres i tråd med ny forskning og følges opp. Det er også en viktig del av samhandlingsreformen.
Og når sykdommen først rammer er det helsemyndighetens ansvar å sørge for at alle får god behandling uansett livsstil. For noen vil både endring av kosthold og mer fysisk aktivitet sammen med effektive medisiner være nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling. Et eksempel er diabetesbehandling. Det er dessverre ikke slik at pasienter som har svekket insulinfølsomhet og insulinproduksjon automatisk blir friske med trening og nytt kosthold. Men riktig kosthold og trening sammen med riktig legemiddelbehandling kan bedre pasientens prognose og livskvalitet betraktelig.
Pasienter må være trygge på at de får gode medisinske råd og tilgang til effektiv behandling når de er i faresonen for å pådra seg alvorlig sykdom. De nasjonale faglige retningslinjene for f.eks diabetes må oppdateres i tråd med ny forskning og følges opp. Det er også en viktig del av samhandlingsreformen.
onsdag 4. mai 2011
Flere må få tilbud om livmorhalskreftvaksine!
TV2 Nyhetene fortalte i går om 68 år gamle Gine som blødde fra underlivet og tok kontakt med sin fastlege. Fastlegen mente blødningene var helt normale, men det viste seg å være kreft. De unge jentene som i dag får HPV-vaksine vil slippe bekymringene og belastningene som Gine måtte gjennom. Problemet er at det er altfor få som får tilbud om vaksine!
Gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag frykter at manglende kompetanse og dårlig tid hos noen av fastlegene gjør at kreft ikke blir oppdaget. Norsk forening for Allmennmedisin er uenig og viser til at det gjøres masse gynekologiske undersøkelser hver eneste dag.
Det beste er vel uansett å forebygge? Det er både billigere for samfunnet og kan spare mange kvinner (og menn!) for belastningen det er å gå igjennom en kreftsykdom.
I dag er det bare jenter i 7. klasse som får tilbud om vaksine, selv om vaksinen har dokumentert effekt på kvinner helt opp til 45-års alder – og også på gutter/menn. Jeg har fått opplyst at ble det gitt ut vaksine til ca. 2000 kvinner i 2010. Det er et bekymringsverdig lite tall!
Jeg tenker på alle som kunne fått tilbudet og blitt spart for celleforandringer og livmorhalskreft i årene fremover dersom de hadde fått tilbudet om vaksine. Her må det gjøres noe! Helsepersonell, sykepleiere og allmennleger, må tilby vaksine til kvinner slik at de i hvert fall får en mulighet til å vurdere om de skal ta vaksinen.
TV2 Nyhetene: Kreftpasient Gine (68) tør ikke lenger stole på fastlegen
Gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag frykter at manglende kompetanse og dårlig tid hos noen av fastlegene gjør at kreft ikke blir oppdaget. Norsk forening for Allmennmedisin er uenig og viser til at det gjøres masse gynekologiske undersøkelser hver eneste dag.
Det beste er vel uansett å forebygge? Det er både billigere for samfunnet og kan spare mange kvinner (og menn!) for belastningen det er å gå igjennom en kreftsykdom.
I dag er det bare jenter i 7. klasse som får tilbud om vaksine, selv om vaksinen har dokumentert effekt på kvinner helt opp til 45-års alder – og også på gutter/menn. Jeg har fått opplyst at ble det gitt ut vaksine til ca. 2000 kvinner i 2010. Det er et bekymringsverdig lite tall!
Jeg tenker på alle som kunne fått tilbudet og blitt spart for celleforandringer og livmorhalskreft i årene fremover dersom de hadde fått tilbudet om vaksine. Her må det gjøres noe! Helsepersonell, sykepleiere og allmennleger, må tilby vaksine til kvinner slik at de i hvert fall får en mulighet til å vurdere om de skal ta vaksinen.
TV2 Nyhetene: Kreftpasient Gine (68) tør ikke lenger stole på fastlegen
torsdag 31. mars 2011
Hvordan kan vi hindre at falske legemidler tar liv?
LMI arrangerer i dag medlemsmøte om distribusjon. Det første temaet vi setter på agendaen er hvordan industri og tollmyndigheter kan samarbeide om å hindre innførsel av falske legemidler. Gjør vi i industrien nok for å hindre at farlige falske kopier av våre legemidler når norske pasienter eller er det mer vi kan gjøre for å hjelpe Tollen i å stoppe falske legemidler på grensen?
God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid. Tollvesenet kommer over store kvanta legemidler som antas å være falske og som er på vei til norske pasienter. Strafferammene er lave og profitten enorm. Samtidig vet vi at innholdet i forfalskede legemidler kan være livsfarlig.
Til tross for legemiddelindustriens sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner er forfalskning av legemidler en enorm forretning globalt sett. Legemiddelindustrien utstyrer sine pakninger med anordninger som skal gi pasientene en garanti for at de får ekte vare. Men vi ser at kriminelle har blitt stadig flinkere til å etterligne de originale pakningene. Innholdet kan derimot være livsfarlig. Dette skaper en stor utfordring for legemiddelindustri, myndigheter og pasienter.
Anslagsvis 60 prosent av legemidlene som selges på internett er falske, og omsetningen av falske legemidler globalt sett er anslått til 75 millarder USD per år. Til sammenligning antas narkotikaomsetningen å være på 50 millarder USD.
Kriminelle har en potensielt høy risiko for å få strenge straffer når de engasjerer seg med narkotika. Slik er det dessverre ikke for legemidler. Sjeldent blir man idømt mer enn bøter. Med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for mottakerne og brukerne av falske legemidler, er strafferammen altfor lav.
God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid. Tollvesenet kommer over store kvanta legemidler som antas å være falske og som er på vei til norske pasienter. Strafferammene er lave og profitten enorm. Samtidig vet vi at innholdet i forfalskede legemidler kan være livsfarlig.
Til tross for legemiddelindustriens sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner er forfalskning av legemidler en enorm forretning globalt sett. Legemiddelindustrien utstyrer sine pakninger med anordninger som skal gi pasientene en garanti for at de får ekte vare. Men vi ser at kriminelle har blitt stadig flinkere til å etterligne de originale pakningene. Innholdet kan derimot være livsfarlig. Dette skaper en stor utfordring for legemiddelindustri, myndigheter og pasienter.
Anslagsvis 60 prosent av legemidlene som selges på internett er falske, og omsetningen av falske legemidler globalt sett er anslått til 75 millarder USD per år. Til sammenligning antas narkotikaomsetningen å være på 50 millarder USD.
Kriminelle har en potensielt høy risiko for å få strenge straffer når de engasjerer seg med narkotika. Slik er det dessverre ikke for legemidler. Sjeldent blir man idømt mer enn bøter. Med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for mottakerne og brukerne av falske legemidler, er strafferammen altfor lav.
torsdag 24. mars 2011
En vaksine mot bekymringer
Det er vår i luften og sola skinner her på Østlandet! Det er vel ikke bare meg som gleder meg til sommeren? Men med sommeren kommer flåtten.
Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.
Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.
Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!
Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.
Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.
Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
