onsdag 6. juli 2011

Utarmingen av biomedisinsk gründerskap

Det blir langt færre biomedisinske nyvinninger å høste hvis såkornmidlene blir borte.

Dagens Næringsliv skriver 5. juli at det snart ikke er rom for nyinvesteringer i såkornfondene, samtidig som det ikke er satt av nye fondsmidler i statsbudsjettet. Sveinung Hole i såkornfondet Sarsia Seed tror sågar det kan bli et vakuum på rundt to år uten denne typen aktiv kapital til selskaper i tidlig fase.

Det kan bli dramatisk for norske gründere.

Offentlige investeringer, blant annet gjennom Norges forskningsråds FUGE-program, har ført til at norsk biomedisinsk forskning rangerer høyt, og at vi har fått en underskog av små, lovende biomedisinske bedrifter der flere selskaper når klinisk fase.

Et klinisk utviklingsløp for et legemiddel strekker seg over minst åtte år og er forbundet med svært høye kostnader. Den høye risikoen gjør at private investorer søker risikoavlastning fra det offentlige, og såkornfondenes rolle er nettopp å tilføre kapital for å skape innovative, konkurransedyktige vekstforetak.

I Legemiddelindustrien er vi selvsagt glade for regjeringens initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for bioteknologi. Det er innen helserelatert bioteknologi at det fram til i dag er investert mest offentlige midler – og hvor kompetansen nå er best.

Samtidig er vi bekymret for utarmingen av vekstvilkårene for de mange små selskapene som skal utgjøre den fremtidige nasjonale satsingen innen bioteknologi. Den store utfordringen fremover er å konvertere forskningsinnsatsen til samfunnsnytte og næringsdrift.

Spesielt bioteknologi på helseområdet kan ha stor overføringsverdi til andre sektorer. Ikke bare hjelper man nye innovative legemidler til å nå nye store pasientgrupper med alvorlige sykdommer, man legger også grunnlag for etablering av nye selskaper og nye kunnskapsarbeidsplasser. Et slikt løft for norsk biomedisin vil øke kvaliteten på fremtidige norske helsetjenester.

De små bioteknologiske selskapene som skal komme seg gjennom “blodbadet” i startfasen har ikke råd til to år med “vakuum” og stillstand. Det er bra med løfter og intensjoner om fremtidig innsats, men hvis Regjeringen ikke innser at flere såkornmidler må inn i høstens statsbudsjett, kan det bli en langt tynnere underskog å bygge en nasjonal strategi på.

Da dør rett og slett kua mens gresset gror, selv om sola skinner aldri så mye.