onsdag 20. oktober 2010

Hva synes du om Legemiddelindustriens nye nettsider?

Vi har laget helt nye nettsider for bransjeorganisasjonen vår.
Med ny design og bedre navigering vil vi gi brukerne bedre muligheter for å se hva legemiddelindustrien arbeider med, og hvilket bidrag vi gir til norsk helsetjeneste. Vi vil fortelle om hva våre 50 medlemsfirmaer arbeider med, om forskning og utvikling av nye medisiner og om hvordan vi best kan gi norske pasienter rask tilgang til effektive og trygge medisiner.

Målet er at alle som går inn på nettsidene våre skal finne det de søker etter, og finne noe interessant eller nyttig. Ta en titt rundt på sidene våre og gi meg gjerne tilbakemeldinger på ting vi kan forbedre.

torsdag 14. oktober 2010

Riktig å massevaksinere

Riktig å massevaksinere, skriver Aftenposten i dag. Det er en av konklusjonene i den nye evaueringsrapporten etter pandemien.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredsskap (DSB) har laget en omfattende rapport om myndighetenes håndtering av pandemien.

DSB finner heller ikke grunn til å kritisere bruken av vaksinen Pandemrix, men slår fast at «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert». Ifølge direktoratet gjelder dette spesielt den innledende pressekonferansen 29. april i fjor, med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), helsedirektør Bjørn Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.


Ikke feil med vaksine
Ifølge DSB sørget myndighetenes høye aktivitetsnivå for at inntrykket av en alvorlig situasjon ble forsterket. Likevel slås det fast at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en svært god kommunikasjonsinnsats, og at man ikke finner grunn til å sette spørsmålstegn ved massevaksinasjon som strategi.

- Alternativet ville ikke ha vært å nekte folk vaksine, men å unnlate å gi dem råd om å ta den. En slik utydelighet ville ikke ha vært i samsvar med måten myndighetene ellers hadde kommunisert på, heter det.
Når det gjelder valget av Pandemrix som vaksine vardet allerede sommeren 2008 var inngått avtale med produsenten GlaxoSmithKline, og det var derfor ikke var grunn til å forsøke å få tak i en annen vaksine sommeren 2009, skriver DSB.

Legemiddelverket slår nå fast at det er ingenting som tyder på at Pandemrix gir høyere risiko for bivirkninger enn andre influensavaksiner. Legemiddelverket skriver at de fleste bivirkningene har vært lite alvorlige og forbigående. Det er startet vitenskapelige undersøkelser for å avklare om det kan være sammenheng mellom vaksinering og meldte bivirkninger slik som dødfødsler og aborter, Guillain-Barré syndrom eller narkolepsi. Så langt er det ikke påvist noen sammenheng mellom Pandemrix og disse tilfellene.

DSB slår også fast at Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket fulgte opp bivirkningsmeldingene på en åpen og tillitsvekkende måte.

Alt i alt har vi grunn til å være stolte over den måten myndighetene våre taklet pandemien på.

tirsdag 5. oktober 2010

Nok en gang er KOLS-pasientene budsjett-tapere

Nok en gang er KOLS-pasientene taperne i kampen om budsjettmidlene. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet er ikke kombinasjonsmedisiner for KOLS tatt med. Dette til tross for at Statens legemiddelverk vurderte behandlingen som refusjonsverdig og kostnadseffektiv allerede i 2009.

Helsemyndighetene har vurdert spørsmålet om forhåndsgodkjent refusjon for kombinasjonsmedisiner mot KOLS i en årrekke. I revidert statsbudsjett i 2006 ble kombinasjonsmedisiner til behandling av KOLS fjernet fra blåreseptordningen. Medisinene kan derfor ikke forskrives på vanlige blå resept, men legen må søke spesielt for den enkelte pasient for å få medisinene refundert.

I 2009 vurderte Statens legemiddelverk kombinasjonsmedisinene Seretide og Symbicort med tanke på kostnadseffektivitet og forhåndsgodkjent refusjon ved KOLS. Konklusjonen var nå at medisinene var refusjonsberettiget, men at kostnadene oversteg den såkalte bagatellgrensen. Det innebærer at kostnadene om fem år trolig overstiger fem millioner kroner. Saken må derfor behandles av departementet.

1. juni ble prisen på KOLS-medisinene Seretide og Symbicort redusert med ca ni prosent. Regjeringen hadde derfor en mulighet til å styrke behandlingstilbudet for KOLS-pasienter innenfor eksisterende rammer.

KOLS rammer stadig flere og vil etter WHOs beregninger rangere som nummer tre over de mest dødelige sykdommene i verden om 10-12 år. Mellom 300 000 og 400 000 mennesker lider av KOLS i Norge. Hvert år oppdages 20.000 nye tilfeller, og 1400 dør årlig av sykdommen. Dette er en svak pasientgruppe med store lidelser og høye medisinutgifter.

Tidligere trodde man at kun røykestopp kunne bremse forverringen av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. En stor studie dokumenterer at kombinasjonsmedisinen Seretide også bremser sykdomsutviklingen.

Mitt spørsmålet er: Hva vil myndighetene nå foreta seg for at KOLS-pasienter skal få KOLS-medisin på blå resept ?