tirsdag 31. mai 2011

Hvor stolte skal vi slå oss på røykerbrystet?

Selv om vår strenge tobakkspolitikk bidrar til at stadig færre unge begynner å røyke, må vi ikke glemme hvilke enorme verdier som ligger i å hjelpe eldre til å slutte.

Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.

I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.

Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.

Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.

1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.

Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.

I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.

torsdag 12. mai 2011

Uforståelig sleivspark

Allmennlege Gisle Roksund vil utfordre myndighetene ved å lansere en ny forebyggingstrategi. Så blir det et sleivspark til legemiddelindustrien også, gjengitt på NRK i dag tidlig.

Roksund er skeptisk til medisinsk risikokartlegging, han nevner blodtrykk og kolestrereolmålinger, og vil legge større vekt på helserisisko knyttet til sosiale forhold og arbeid.

Jeg kan ikke forstå at det skal være noen motsetninger mellom kunnskapsbasert medisinsk behandling og arbeidet med å forebygge sykdom i bred forstand. Men legene har jo et spesielt ansvar i kontakt med pasienter. Vi forventer jo faktisk at legene kan gi oss medisinske råd og behandling når vi oppsøker dem, ikke først og fremt ordne opp på arbeidsplassen våre. Ved mistanke om sykdom forventer vi at legene bekrefter eller avkrefter sykdom og bruker kunnskapen sin til å få oss friske.

Så til sleivsparket til industrien. Roksund hevdet at legemiddelindustrien presser legene til å behandle og sykemelde unødvendig. En oppsiktsvekkende påstand som jeg har bedt om å få dokumentert. Hvordan industrien kan presse allmennlegene til noe som helst er for meg uforståelig. At kunnskapsbasert medisinsk behandling basert på riktige legemidler skulle medføre flere sykemeldinger er også en alvorlig påstand som vi er nødt til å gå nærmere inn på. Vi vil gjerne gå inn i en dialog med allmennlegene og legeforeningene om dette så raskt som mulig.

Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til det norske helsevesenet, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient. Derfor må vi også kunne forvente at legene har en så god og oppdatert kompetanse at de gir både riktige råd og riktige medisiner i hvert enkelt tilfelle.

onsdag 11. mai 2011

De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling

På den store helsekonferansen i går sto samhandling og folkehelse i fokus. Utover dagen fikk man inntrykk av at sunt kosthold og trening ville fjerne all sykdom og overflødiggjøre medisinsk behandling. Slik er det dessverre ikke. Selv om trening og sunt kosthold er svært viktig for å forebygge sykdom er det også mange andre virkemidler vi har; legemidler som fluortabletter, blodfortynnende legemidler, og legemidler som senker kolesterolet og legemidler for røykeslutt er også med på å forebygge sykdom.

Og når sykdommen først rammer er det helsemyndighetens ansvar å sørge for at alle får god behandling uansett livsstil. For noen vil både endring av kosthold og mer fysisk aktivitet sammen med effektive medisiner være nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling. Et eksempel er diabetesbehandling. Det er dessverre ikke slik at pasienter som har svekket insulinfølsomhet og insulinproduksjon automatisk blir friske med trening og nytt kosthold. Men riktig kosthold og trening sammen med riktig legemiddelbehandling kan bedre pasientens prognose og livskvalitet betraktelig.

Pasienter må være trygge på at de får gode medisinske råd og tilgang til effektiv behandling når de er i faresonen for å pådra seg alvorlig sykdom. De nasjonale faglige retningslinjene for f.eks diabetes må oppdateres i tråd med ny forskning og følges opp. Det er også en viktig del av samhandlingsreformen.

onsdag 4. mai 2011

Flere må få tilbud om livmorhalskreftvaksine!

TV2 Nyhetene fortalte i går om 68 år gamle Gine som blødde fra underlivet og tok kontakt med sin fastlege. Fastlegen mente blødningene var helt normale, men det viste seg å være kreft. De unge jentene som i dag får HPV-vaksine vil slippe bekymringene og belastningene som Gine måtte gjennom. Problemet er at det er altfor få som får tilbud om vaksine!

Gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag frykter at manglende kompetanse og dårlig tid hos noen av fastlegene gjør at kreft ikke blir oppdaget. Norsk forening for Allmennmedisin er uenig og viser til at det gjøres masse gynekologiske undersøkelser hver eneste dag.

Det beste er vel uansett å forebygge? Det er både billigere for samfunnet og kan spare mange kvinner (og menn!) for belastningen det er å gå igjennom en kreftsykdom.

I dag er det bare jenter i 7. klasse som får tilbud om vaksine, selv om vaksinen har dokumentert effekt på kvinner helt opp til 45-års alder – og også på gutter/menn. Jeg har fått opplyst at ble det gitt ut vaksine til ca. 2000 kvinner i 2010. Det er et bekymringsverdig lite tall!

Jeg tenker på alle som kunne fått tilbudet og blitt spart for celleforandringer og livmorhalskreft i årene fremover dersom de hadde fått tilbudet om vaksine. Her må det gjøres noe! Helsepersonell, sykepleiere og allmennleger, må tilby vaksine til kvinner slik at de i hvert fall får en mulighet til å vurdere om de skal ta vaksinen.

TV2 Nyhetene: Kreftpasient Gine (68) tør ikke lenger stole på fastlegen