mandag 9. august 2010

Mange vaksinerte vil hindre smitte dersom svineinfluensaen skulle dukke opp igjen.

Sist høst tok nesten halve Norges befolkning vaksine mot svineinfluensa. De aller fleste av de som ble vaksinert er fortsatt immune mot dette influensaviruset.

Folkehelsa har i mange år fulgt befolkningens immunstatus for influensa ved å undersøke antistoff i blodprøver. Blodprøvene i år viser at nesten 60 prosent av oss nå har immunitet mot viruset. Blant ungdom ligger andelen immune enda høyere. Noen har blitt immune ved smitte, men forskere mener at vaksinasjonen har vært den viktigste faktoren. Befolkningen i Norge er derfor særlig godt rustet mot nye større utbrudd av svineinfluensa, sammenlignet med land der færre fikk vaksinen, opplyser Folkehelsa.

Også de som ikke vaksinerte seg har fordeler av at så mange av oss andre gjorde det. Mange vaksinerte vil hindre spredning av smitte, noe som spesielt er viktig for personer som har dårlig immunforsvar.

Nå er det spennende å se hvor godt immuniteten holder seg over tid. Folkehelsas årlige overvåkninger vil fortelle oss det.

mandag 2. august 2010

Bedre behandling av depresjon

Forrige helg slo Aftenposten opp at salget av legemidler mot depresjon har mangedoblet seg i løpet av 20 år, og avisen satte økningen i sammenheng med markedsføring fra legemiddelindustrien.

Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?

Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?

Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?

Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.

Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.

De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?

Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?