Forrige helg slo Aftenposten opp at salget av legemidler mot depresjon har mangedoblet seg i løpet av 20 år, og avisen satte økningen i sammenheng med markedsføring fra legemiddelindustrien.
Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?
Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?
Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?
Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.
Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.
De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?
Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei Karita!
SvarSlettJeg leste dette innlegget ditt først i Adressa og du sparte meg for å ta tastaturet fatt for å svare på Madsen sitt utspill (jeg kunne forøvrig ikke formulert meg så godt som deg- så heller deg enn meg!)
Jeg har solgt både antipsykotika og antidepressiva i flere år, samt vært bruker av antidepressiva selv i en periode- og både min faglige stolthet og ikke minst min egen leges troverighet ble satt i et negativt lys av Madsen. Både jeg og mitt firma har gjort det vi kan for å markedsføre og opplyse om både effekt og bivirkng av våre preparat- jeg mener selv jeg kan stå inne for det vi har gjort. Og jeg mener også at min egen lege som foreskrev et SSRi preparat til meg har min helsetilstand i fokus og ikke forskriver noe som han mener har tvilsom effekt og som jeg ikke behøver. Både hans menneskelige egnekaper, effekten av preparatet jeg fikk samt egen innsats fikk meg på beina igjen. Effekten av medikamentet er ikke det som nødvendigvis får deg helt til mål, men det muliggjør andre tiltak og er en nødvendig hjelp for mange. Om jeg ikke hadde visst bedre og lest Madsen sitt nesten hatefulle innlegg, ville jeg ha satt spørsmålstegn ved min leges integritet og om han var utilbørlig påvirket av juksemakere i vår industri.Og det fortjener verken min fantastiske fastlege eller noen som helst annen av landets hardt arbeidende leger.
Skal forresten like å se den legemiddelkritiker som ikke er takknemlig for at våre medikament finnes den dagen de eller deres nærmeste blir syke og trenger hjelp.
Jeg er stolt av å jobbe i vår til tider utskjelte bransje, til tross for slike utspill fra SLV sin trompet med sjegg.
Stå på!
Klem fra
Wilma Waldum