mandag 31. mai 2010

Photocure viser veien for andre norske biotekfirmaer

Godkjennelsen av Cysview fra det amerikanske legemiddeltilsynet Food and Drug Administration åpner et marked på rundt en milliard kroner for det norske legemiddelselskapet Photocure, skriver dagens Næringsliv i dag.

Cysview er en prosedyre utviklet av photocure som bruker fluorescerende lys for å avdekke blærekreft. Photocures prosedyre resulterer i at rundt 25 prosent flere pasienter får diagnostisert blærekreft. Produktet er allerede godkjent og er i bruk i Europa, også i Norge.

Photocures teknologi bygger på mangeårig kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo, og veien frem til suksess har vært lang. Legemiddelutvikling er tidkrevende og kapitalkrevende og Norge ha nå flere selskaper som lykkes, og en rekke små selskaper som har mange år foran seg før de får legemidler på markedet og dermed salgsinntekter. Et annet norsk spennende firma, PCI Biotech som i første omgang ble opprettet som et datterselskap av Photocure, håper å få sitt produkt på markedet i 2014. Les den spennende histrien til PCI Biotech i siste nummer av farmasøytisk tidsskrift.

torsdag 27. mai 2010

God pasientbehandling mer enn sykeshuseffektivisering

Har vi råd til sykehusene? Det er Legeforeningen som stiller dette provoserende spørsmålet på sitt landstyremøte. Legeforeningens president Torun Janbu peker på nyere undersøkelser som viser at Norge likevel ikke bruker spesielt mye på sykehusene. Det er avgjørende at man søker å oppnå en bedre balanse mellom oppgavene som sykehusene skal løse og budsjettet som stilles til rådighet, understreker Janbu.

- I tillegg må kvalitet inn som en tydelig styringsparameter. Hvordan kan Stortinget vite om bevilgningene treffer når de ikke får noen informasjon om kvaliteten som leveres? spør Janbu.

Legemiddelindustrien er også først og fremst opptatt av kvalitet på behandlingen, og at norske pasienter må få rask og lik tilgang til nye og effektive legemidler på sykehusene. Les LMIs innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten. http://www.lmi.no/FullStory.aspx?m=128&amid=72182

onsdag 26. mai 2010

Det er mulig å hjelpe KOLS-pasientene raskt

For en uke siden skrev jeg i Dagsavisen at norske KOLS-pasienter mistet tilgangen til viktige medisinene på forhåndsgodkjent refusjon i 2006. Pasientene må derfor be fastlegen om å søke for å få dekket medisinen på blå resept. Dette er blitt kritisert fra fagmiljøet, fra pasientorganisasjonene og fra politisk hold – også fra Arbeiderpartiet den gang partiet var i opposisjon. Ordningen med individuell søknad er dyr, byråkratisk og bidrar til å øke sosiale helseforskjeller.

Til tross for faglige anbefalinger og gjentatte oppfordringer fra Stortinget har Regjeringen ennå ikke prioritert medisiner til kronikerne de snakker så varmt om. Jeg påpekte at Regjeringen på en enkel måte vise handlekraft i denne saken, og forbedre hverdagen til en pasientgruppe som har et behov for bedre medisiner.

Samme dag oppfordret redaktøren i Dagsavisen på lederplass helseministeren "til å sørge for at KOLS-pasientene får tilbake den blå resepten de mistet i sin tid."

Også fagmiljøet er nå på banen: Sjur Humerfelt, Spesialist i indremedisin og lungesykdommer på Oslo Universitetssykehus skriver nå at forverringene ved KOLS representerer store samfunnsutgifter, med direkte (medisiner og legekonsultasjoner etc.) og indirekte kostnader (sykemeldinger og uføretrygd etc.) Slike forverringer fører til 15.000 innleggelser årlig ved norske sykehus. Effektiv behandling kan forebygge noe av dette, skriver Humerfelt og påpeker at det er alarmerende at myndighetene faktisk har gjort tilgjengeligheten dårligere for slike medisiner.

I statsbudsjettet er det mulighet til å gjøre noe med det: Både regjeringen og opposisjonen bør gå sammen om å sikre denne sårbare pasientgruppen lettere tilgang til den medisinen som alle er enige om er samfunnsøkonomisk lønnsom og vil gi mange KOLS-pasienter et bedre liv. Å utsette denne saken enda mer, vil være helt uforståelig.

tirsdag 25. mai 2010

Gledelig nyhet om HPV-vaksinen!

Før helga kom det melding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at flere jenter vil få tilbud om vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) neste skoleår.

Vaksinasjonen mot livmorhalskreft ble startet opp høsten 2009 som et tilbud til jenter i 7.klasse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser imidlertid at i underkant av 60 % av jentene har fått vaksinen. Det er derfor besluttet at også jenter i 8.klasse skal få tilbud om å ta vaksinen kommende skoleår. Det betyr at de jentene som av ulike årsaker ikke fikk vaksinen da programmet startet opp i fjor, nå får muligheten på ny.

Vi vet at om lag 300 norske kvinner rammes av livmorhalskreft hvert år. Vaksinasjon vil trolig halvere denne forekomsten på sikt. Vaksinen vil også føre til at færre kvinner får utført operative inngrep som en følge av celleforandringer i livmorhalsen. Slike inngrep fører til økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler.

Norge er fortsatt et av de landene i Europa som har dårligst vaksinedekning innenfor HPV-området. Et utvidet vaksinasjonstilbud er et positivt steg i riktig retning!

onsdag 19. mai 2010

Mer bruk av langtidsprevensjon kan også få ned aborttallene

Gratispiller halverte antall aborter, skrev Aftenposten, og refererte at flertallet av helsepolitikerne i Stortinget er positive til at ordningen med subsidiert prevensjon blir vurdert utvidet. Jeg håper at dette nå får gjennomslag i Regjeringen også.

Kvinner mellom 20 og 24 år har i dag høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn. Forsøket omfattet også tilskudd til langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtidsprevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller. SINTEF har tidligere vist at 37 prosent glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også publisert studier som viser at 60 prosent av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Resultatene av denne undersøkelsen bør ikke være gjenstand for noen tvil: Utvid ordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

mandag 3. mai 2010

Varsler ekstrem flått-sommer

Flere vil bli alvorlig syke skriver VG, og siterer forskere som ber folk ta sine forholdregler. I Norge kan skogflåtten bære på borreliabakterie eller TBE-virus. Risikoen for å bli syk etter ett enkelt skogflåttbitt er temmelig liten, men det lønner seg å forhindre at skogflåtten biter seg inn i huden. En pinsett kan brukes til å få flåtten løs. Men halvparten av de som får en skogflåttoverført sykdom, merker ikke skogflåttbittet.

Studier viser at økning i flåttbestanden vil medføre en økende andel flått med sykdomsfremkallende borreliabakterier. Borreliabakterier kan gi hudforandringer, leddbetennelser eller angripe nervesystemet. Det er den siste alvorlige varianten som vi har mest av i Norge. - Over 70 prosent av sykdomstilfellene som meldes inn til Folkehelseinstituttet skyldes denne typen, skriver VG. Ikke bare gir den alvorlig sykdom, men den er også veldig vanskelig å påvise. Borreliainfeksjon kan behandles med antibiotika.

Det finnes imidlertid ingen medisin mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE), men en kan beskytte seg mot den med vaksinasjon. I noen områder av landet ber myndighetene nå folk om å vurdere vaksine.


Les mer i VG http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10004693
Les mer på nettstedet flatt.no http://198.89.132.191/thetick