tirsdag 22. desember 2009

For første gang har Innovasjon Norge innvilget et innovasjonslån til et norsk legemiddelfirma

Clavis Pharma er tildelt et lån på 20 millioner. Det er første gang Innovasjon Norge har innvilget et såkalt innovasjonslån til et norsk legemiddelfirma. Tildelingen av dette lånet er en ny anerkjennelse av Clavis Pharma, som tidligere i høst inngikk en milliardavtale med det amerikanske legemiddelselskapet Clovis Oncology.

Allerede gjennomførte kliniske studier på blodkreftpasienter (akutt myeloid leukemi), har vist lovende resultater, og med et lån på 20 millioner kroner fra Innovasjon Norge ønsker Clavis Pharma å intensivere arbeidet med fase III-programmet for blodkreftmedisinen elacytarabine.

Risikolån/Innovasjonslån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskapning, omstilling og utvikling. Lånene kan supplere egenkapitalfinansieringen der det er en sannsynlig inntektsstrøm som gir grunnlag for å betjene lån. Kravene til sikkerhetsstillelse er mindre enn i bank, og utgjør et viktig virkemiddel for at norske legemiddelselskaper kan fullføre det ressurskrevende utviklingsløpet sitt. Les mer om saken:
http://www.clavispharma.com/News+%26+Events/2009+Press+releases/562.cms

fredag 18. desember 2009

Legemiddelindustriens viktige globale oppgave

Hvert år dør flere millioner mennesker av sykdommer som kan behandles med effektive legemidler. Et internasjonalt samarbeid mellom myndigheter, legemiddelindustri og private kan redusere utbredelsen av disse sykdommene. Det trengs også en global strategi og handlingsplan for å sikre forskning og utvikling av nye legemidler for sykdommer som rammer utviklingsland speseilt.

FNs tusenårsmål om å stanse og reversere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer innen 2015 er mulig å oppnå, og legemiddelindustrien har en viktig rolle i dette arbeidet. Norges betydelige støtte til vaksineprosjektene GAVI og AMC er viktige i denne sammenheng. Det internasjonale arbeidet for å stimulere forskning på nye legemidler for sykdommer som rammer utviklingsland spesielt hardt, baserer seg på et samarbeid med den forskningsbaserte industrien.

De internasjonale legemiddelfirmaene selger legemidler til utviklingsland til reduserte priser og har også en rekke donasjonsprogrammer. Jeg mener det er nødvendig å fortsette å differensiere priser, slik at det i større grad er de rike land som betaler for forsknings- og utviklingskostnader. Reeksport fra fattige til rike land må hindres blant annet ved samarbeid mellom industri og myndigheter. Så må vi sikre et robust patentsystem som bidrar til at industriens fortsatt vil satse på forskning og utvikling av nye og mer effektive legemidler.

Men tilgang til legemidler dreier seg om mer enn priser. Legemiddelindustrien engasjerer seg i dag i en rekke helseprosjekter i utviklingsland som omfatter distribusjon og helsehjelp. Særlig innenfor bekjempning og forebygging av HIV og AIDS og mor og barn-programmer spiller legemiddelindustrien en viktig rolle. Hvis du vil vite mer om industriens internasjonale engasjement kan du lese den nye oversikten til Den internasjonale legemiddelindustriens bransjeforening, IFPMA. http://globalhealthprogress.org/

tirsdag 15. desember 2009

Gjennombrudd for kreftvaksine

I dag formidles store og viktige nyheter relatert til kreftforskning: Nederlandske forskere har med en ny vaksine kurert 9 av 19 kvinner for alvorlige forstadier til kreft i de ytre kjønnsorganene.

I forsøket deltok kvinner som led av det mest alvorlige forstadiet til vulvakreft; kreft i de ytre kjønnsorganene. Sykdommen var blitt fremprovosert av et humant papillomavirus (HPV), som er skyld i cirka 50 prosent av alle tilfeller av kreft i de ytre kjønnsorganene og de fleste tilfeller av livmorhalskreft. HPV overføres seksuelt og er en vanlig infeksjon, opp mot 90 prosent av alle seksuelt aktive kvinner vil ha hatt infeksjonen på ett eller annet tidspunkt i sitt liv. Det er imidlertid bare under særlige uheldige omstendigheter HPV kan framkalle kreft eller alvorlige forstadier til sykdommen. Det skjer i de tilfellene hvor det lykkes viruset å installere kreftgener i de cellene de infiserer.

Den nye vaksinen er det vi kaller en terapeutisk vaksine, som behandler ved å ødelegge de cellene som huser humant papillomavirus, HPV, og er blitt til kreftceller. Imidlertid klarer ikke vaksinen å behandle kreftsykdommer som ikke er framkalt av virus, for eksempel brystkreft, tarmkreft og føflekkreft.

Det finnes over 100 ulike typer av HPV og 15 av dem er kreftfremkallende. Tidlige forstadier til kreft kan opptre uker eller måneder etter den første infeksjonen. Når smitten først er skjedd, kan viruset være i kroppen til den infiserte personen resten av livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at 25 prosent av alle verdens krefttilfeller er uttrykk for en kronisk infeksjon, og det at forskere nå gradvis nærmer seg måter å behandle denne typen krefttilfeller på, må regnes som vesentlige fremskritt.

Selv om det gjenstår mye forskning på den terapeutiske vaksinen, er dette fantastiske nyheter, og det er en sann glede å representere en industri som bidrar til slike fremskritt. Hvert enkelt krefttilfelle som lar seg behandle med nye metoder, er en stor seier. Jeg venter spent på fortsettelsen.

Les mer om vaksinen på dagbladet.no og forskning.no

fredag 11. desember 2009

Flott at Oslo universitetssykehus synliggjør forskningssamarbeidet om nye medisiner

Ved Oslo universitetssykehus foregår det et stort antall studier for å finne frem til nye og bedre medikamenter mot ulike sykdommer. Mange av studiene foregår i samarbeid med legemiddelfirmaer. For eksempel får norske kreftpasienter mulighet til å prøve ny behandling som kan gi bedre og lenger levetid. I dag pågår det faktisk rundt 270 studier med over 60 legemiddelfirmaer ved Oslo universitetssykehus, skriver sykehuset på sine hjemmesider.

Medisiner som brukes i behandling i dag er utviklet gjennom systematisk utprøvning i studier med pasienter. Med slike kliniske studier er Oslo universitetsykehus med og bidrar til at nye medikamenter kan utvikles for å bedre overlevelsen, forlenge levetiden eller gi mindre bivirkninger og bedre livskvaliteten. Hvert nye medikament som utvikles må prøves systematisk og grundig før man kan vite at det er effektivt i pasientbehandling.

Pasienter som kan ha nytte av ny utprøvende behandling får muligheten til å delta i slike studier. De gir skriftlig samtykke og får detaljert informasjon om bivirkninger som kan oppstå og mulig nytte av behandlingen. Pasienter som er med i studier følges tett for å oppdage virkning og bivirkninger av den nye behandlingen.

Å utvikle nye medisiner er kostbart. Det er legemiddelfirmaene som har ressursene til å kunne gjøre dette fra A til Å. Utviklingen av nye medisiner er derfor avhengig av samarbeid mellom sykehus som behandler pasientene og produsentene av de nye medisinene. Legemiddelfirmaet finansierer de ekstra utgiftene forskningen fører med seg for sykehuset.

onsdag 2. desember 2009

Bagatellgrensen forsinker tilgangen til nye medisiner!

Den særnorske ”bagatellgrensen” ble innført i 2003. Den er komplisert å forklare: Når nye medisiner kommer til Norge vurderer myndighetene om pasientene skal få de på blå resept. Hvis myndighetene forventer at de årlige merutgifter for folketrygden om fem år er på mindre enn fem millioner kroner i forhold til annen medikamentell behandling, kan de innvilge blåresept. I dette regnestykket tas det ikke hensyn til om den nye medisinen sparer staten for andre utgifter, som liggedøgn på sykehus, lavere sykefravær eller reduserte pleie- og omsorgsutgifter. Medisiner som blir rammet av bagatellgrensen oppfyller ofte alle øvrige krav for å komme på blå resept, de må være medisinsk effektive og kostnadseffektive og sykdommen må være alvorlig og kreve langvarig behandling.

Når tilgangen til en ny medisin stoppes av bagatellgrensen blir saken sendt fra Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet for videre vurdering. Så tar departementet dette opp i statsbudsjettet når og hvis de finner plass til det. Så langt har bagatellgrensen stoppet viktige nye medisiner til behandling av bl.a.: Kols, hjerte/karsykdom, schizofreni, manisk depressiv lidelse, hjertesvikt, nevropatisk smerte, skjelett-metastaser ved brystkreft og diabetes. De fleste av disse har kommer på blå resept etter flere års behandling i byråkratiet og det politiske system. I mellomtiden har norske pasienter kun fått tilgang til disse gjennom ordningen med individuell refusjon. Den ordningen er administrativ krevende, og undersøkelser har vist at ordningen tilgodeser de mest ressurssterke pasientene som klarer å ta seg fram i systemet.

Stortinget ba allerede i 2005 om å få en vesentlig heving av bagatellgrensen. I går la Helse- og omsorgskomiteen fram sin budsjettinnstilling. Det er positivt å registrere at en samlet opposisjon krever at bagatellgrensen heves. Opposisjonen krever også å få en oversikt over medisiner som er stoppet av bagatellgrensen. En slik oversikt er nødvendig om bagatellgrensen skal ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy. Forhåpentligvis vil også regjeringspartiene etter hvert se at noe må gjøres med bagatellgrensen, slik at tilgangen til nye legemidler blir raskere og mer rettferdig.

tirsdag 1. desember 2009

WHO med nye anbefalinger om behandling av HIV

1. desember markeres som Verdens aidsdag, og i år er temaet Universal Access and Human Rights; lik tilgang til medisinsk behandling, informasjon og effektive forebyggende tiltak bør være vesentlige faktorer i grunnleggende menneskerettigheter.

På verdensbasis lever nå over 30 millioner mennesker med HIV eller AIDS. AIDS er nå den sykdommen som dreper flest kvinner i fruktbar alder.

Dette er et tema legemiddelindustrien brenner for, og internasjonalt jobber vi sammen med FN og WHO for å finne løsninger som sikrer likere tilgang til aids-medisiner.

På Verdens aidsdag legger WHO frem nye retningslinjer for behandling av HIV-pasienter. De innebærer blant annet at det anbefales at ART-medisiner bør gis på et tidligere tidspunkt både til ungdom og voksne. Retningslinjer fra 2006 foreslo at man ga ART når symptomer vises, men fra i dag er anbefalingen at alle HIV-smittede får ART uavhengig av symptomer. De nye retningslinjene anbefaler også at mødre med HIV ammer sine barn frem til 12 måneders alder, forutsatt at de har tilgang på ART-behandling. På denne måten forebygges overføring av viruset til barnet. Dersom disse retningslinjene implementeres, vil antall medisin-trengende øke. Det er en stor utfordring for alle involverte parter, og forhåpentligvis vil flere medisinerte pasienter bety færre sykehusinnleggelser, økt arbeidskapasitet og færre foreldreløse barn som følge av aids.

Verdens aidsdag markeres flere steder i landet, og Oslo har de fleste arrangementene. Her arrangerer blant annet HivNorge en fagkonferanse. På Jernbanetorget blir det satt opp telt hvor organisasjonene i Verdens aidsdagskomité er representert med stands. I kveld kl 19.00 er det en gudstjeneste i Trefoldighetskirken og fakkeltog i etterkant. Les mer om arrangementene på verdensaidsdag.no/

torsdag 26. november 2009

Gjennombrudd for Clavis

I høst har vi sett at to små norske legemiddelselskaper har forsket frem medisiner som har vakt interesse i store internasjonale firmaer.

Vi i LMI gleder oss sammen med Clavis over avtalen på 380 millioner som sikrer videre utvikling og kommersialisering av det potensielle legemiddelet CP-4126 for behandling av kreft i bukspyttkjertelen.

Utviklingskostnadene av legemidler er veldige høye og de norske legemiddelselskapene er helt avhengig av å få tilført kapital for å kunne fullføre utviklingen fram til et kommersielt produkt. Det er viktig at myndighetene legger til rette for insentiver og rammevilkår som stimulerer kommersielle aktører til å investere i norske lovende selskaper. Dette vil bidra til at Norge kan bygge opp en næring på dette området som kan ha stor betydning for norsk forskning og industri generelt.

LMI ser en underskog av selskaper innen legemiddelutvikling, diagnostisk verktøy og medisinsk utstyr vokser fram fra akademiske miljøer i dag. Eksempler på selskaper som lykkes er utrolig motiverende for denne kommende vekstbransjen.

tirsdag 24. november 2009

Ta KOLS-pasienter på alvor!

For en uke siden ble verdens KOLS-dag markert. 100 000 nordmenn har denne diagnosen, og mange av dem er alvorlig syke. Selv om KOLS kan skyldes både genetikk og luftforurensing, forårsakes sykdommen i to av tre tilfeller av røyking, og røykeslutt er viktig for å bremse sykdommen. Svein Høegh Henrichsen i Nasjonalt råd for tobakksforebygging har foreslått at pasienter med KOLS skal få legemidler for røykeslutt på blå resept. Etter min mening bør vi gjøre alt vi kan for å hjelpe denne pasientgruppen til å få et bedre liv, og dette forslaget vil antagelig også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samtidig vil jeg minne om at myndighetene fjernet KOLS-medisiner fra blåreseptordningen i 2006, men at Statens legemiddelverk nå påpeker at disse legemidlene er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ for KOLS-pasienter. Jeg vil derfor be om at helsemyndighetene nå tar KOLS-pasientene på alvor og sørger for at de igjen får tilgang til disse legemidlene.

tirsdag 17. november 2009

En uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer

Aftenposten skriver i dag under overskriften ” - Influensarådgivere betalt av legemiddelindustrien ” at flere av Verdens helseorganisasjons influensarådgivere står på lønningslisten til selskaper som bl.a. produserer vaksine mot H1N1. ”Dermed var legemiddelindustrien med på å påvirke beslutningen om at svineinfluensaen er en pandemi og at vaksine er nødvendig”, skriver den danske avisen Information, i følge Aftenposten.

Det at representanter fra verdens fremste forskningsmiljøer på sykdom og helbredelse er representert i råd som vurderer helsetrusler og eventuell bekjempelse av dem, er nokså selvsagt. Ingenting er mer naturlig enn at WHO benytter kompetansen som sitter hos dem som lager medisiner i sine vurderinger. At mediene velger å fremstille det som en bukken og havresekken-problematikk, er ikke ukjent, og delvis forståelig; dessverre er det liten tradisjon for å omtale denne typen samarbeid nettopp fordi det er nærliggende å tenke på interessekonflikter og usunne bindinger.
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen mener, i følge artikkelen, at det er en kjent problematikk at de beste fagfolkene, både i Norge og verden, i tillegg til å arbeide for anerkjente universiteter, arbeider på si' for legemiddelindustrien. Videre etterlyser han åpenhet rundt slike forhold.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Den kompetansen som sitter i legemiddelindustrien både her til lands og ellers i verden bør ikke gjemmes bort. Industrien har all grunn til å være stolte av det vi gjør – vi forsker frem medisiner som redder liv og forebygger sykdom, og er en uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer. Det tåler i aller høyeste grad dagens lys. Og med full åpenhet rundt samarbeidet blir det enklere å vurdere habilitetsspørsmål og å slå ned på regelbrudd og korrupsjon.

Se artikkelen på aftenposten.no

Ikke kjøp legemidler på internett!

170 000 nordmenn har kjøpt tamiflu på apoteket den siste uken. Og noen har kjøpt Tamiflu på internett. I de siste dagene har det kommet rapporter om at forfalsket Tamiflu er stoppet av tollen. Det som er stoppet er antagelig bare toppen av isfjellet. Dette viser nok en gang at man ikke kan handle legemidler trygt på internett. Man har ingen garantier for å få ekte vare selv når man handler fra nettsider som markedsfører seg med norsk tekst og tilsynelatende ser seriøse ut. Internetthandel med reseptbelagte legemidler er og blir en risikosport!

Det kan være på sin plass å minne om at forfalskede legemidler er ulovlig fremstilte legemidler som bevisst og uredelig er feilmerket i forhold til innhold, identitet og/eller kilde. Det kan være forsøk på å fremstille det originale virkestoffet i riktig mengde, men ofte vil forfalskningene være ett eller flere av følgende:

a) Feil mengde virkestoff
b) Et annet virkestoff
c) Intet virkestoff
d) Skadelige tilsetningsstoffer (som f.eks. veimaling )

Tilvirkingen av forfalskede legemidler foregår naturlig nok uten kontroll av produksjonen. Ofte produseres forfalskningene i skjulte garasjer og kjeller m.v.. En stor del av forfalskningene antas å ha opprinnelse i Asia og i land i det tidligere Sovjetunionen. De som lager falske legemidler er kriminelle og kan også være involvert i andre forbrytelser.

I utviklingsland har forfalskede legemidler i lang tid vært et stort problem. WHO anslår at 20% av legemidlene i noen av landene i den tidligere Sovjetunionen er forfalskede. I enkelte land i Afrika, Asia og Sør-Amerika er mer enn 30% av legemidlene forfalskede. I den vestlige verden utgjør internetthandel fra nettsteder som er på siden av den tradisjonelle medisinforsyningen den viktigste kilden til forfalskninger. I følge WHO antas mer enn halvparten av legemidler som omsettes via internett å være forfalskninger.

Som forbruker er du garantert å få ekte varer når du kjøper reseptbelagte legemidler på apotek. Nylig ble det også mulig for influensasyke å kjøpe Tamiflu på apoteket uten resept fra lege. Prisen er heller ikke mer enn 70 kroner. Det skulle gjøre det unødvendig å ty til netthandel for å få tak i det legemidlet.

Mange forbrukere synes netthandel er en bekvem form for handel og vil ønske at de også kan kjøpe legemidler over nettet. Det er en utfordring som myndighetene bør ta på alvor ved å legge forholdene til rette for seriøs netthandel med reseptbelagte legemidler. I dag er det kun mulig å sende reseptbelagte legemidler til norske pasienter fra apotek i nærområdet. Det gjør at netthandel i praksis blir umulig. Dersom myndighetene opphever disse restriksjonene, tar man også et viktig skritt i retning av å bekjempe forfalskede legemidler.

fredag 13. november 2009

Informasjon og bivirkninger

Jeg har fått mange kommentarer på mine blogginnlegg om svineinfluensa og vaksinering, spesielt fra dere som er skeptiske til vaksinen. Det er jeg veldig glad for. Diskusjon og informasjon bidrar til at flere tvilere blir trygge på at det er riktig å la seg vaksinere. Jeg skulle gjerne svart alle som kommenterer innleggene mine, men tiden strekker ikke helt til. I dette innlegget har jeg linket til en del nyttig og fornuftig informasjon om vaksinen som svarer på mange av de spørsmålene dere stiller.

Mange skeptikere omtaler myndighetenes massevaksinering som hysteri, med henvisning til at ”vanlig influensa tar hvert år langt flere liv enn det svineinfluensaen hittil har gjort”. Isolert sett er dette riktig, men sammenstillingen mellom vanlig influensa og svineinfluensaen er feil. Jeg synes Hanne Nøkleby, direktør ved Folkehelseinstituttet og en av våre fremste vaksineeksperter, forklarer dette på en klok måte:

”Det er riktig at flere dør av vanlig influensa hvert år enn det hittil ser ut til å dø av svineinfluensa. Men dødsfallene av vanlig influensa forekommer først og fremst hos eldre personer, gjerne med en rekke kroniske sykdommer. Influensaen blir dråpen som gjør at de ikke klarer mer. Svineinfluensaen er annerledes i det at de som dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år, og omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine og beskyttelse mot dette.”

Jeg oppfordrer dere alle til å lese resten av Hanne Nøklebys svar fra nettpraten på Aftenposten.no den 16. oktober.

Et annet gjennomgangstema er bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. Statens Legemiddelverk rapporterer i dag at det, med 990.000 distribuerte vaksinedoser, er kommet inn 95 meldinger med til sammen 362 mistenkte bivirkningsreaksjoner. 35 av de mistenkte reaksjonene betegnes som alvorlige. Fire av disse igjen er dødsfall. Foreløpige resultater viser imidlertid at dødsfallene ikke har noen sannsynlig sammenheng med vaksinen. Dødsfall som skyldes vaksiner forekommer nesten aldri, men når man vaksinerer mange personer over kort tid, vil det tilfeldigvis skje dødsfall som ikke har noen sammenheng med vaksinasjonen.

De rapporterte reaksjonene avviker ikke fra bivirkningene som ble observert i kliniske studier av vaksinen og er derfor som forventet. Helsemyndighetene konkluderer derfor med at nytte-risikoforholdet til Pandemrix er uendret, og opprettholder anbefalingen om vaksinasjon.

Både myndighetene og legemiddelindustrien tar alltid alle bivirkninger på største alvor. Arbeidet er svært viktig for at vi skal være enda bedre forberedt ved fremtidige pandemier. Jeg er også svært opptatt av at vi skal ha full åpenhet om bivirkninger. Jeg oppfordrer dere alle til å gå inn på linken til SLV over, og lese mer om registrerte bivirkninger i Norge og arbeidet med kartleggingen av disse. Dere kan også lese om bivirkninger i Sverige, som også benytter Pandemrix, her.

mandag 9. november 2009

Albyl-E på byttelisten - 350 000 pasienter berørt

Statens legemiddelverk har besluttet å føre opp legemiddelet Albyl-E på listen over såkalt byttbare legemidler (byttelisten). En oppføring på byttelisten medfører at apotekene kan bytte til et annet, og normalt rimeligere legemiddel med samme virkestoff, enn det som er forskrevet.

Denne beslutningen berører ca. 350 000 pasienter, hovedsakelig eldre, som i dag bruker Albyl-E for å forebygge hjerneslag, hjerteinfarkt og andre alvorlige hjerte- og karsykdommer. Prisen for ett års forbruk er 365 kroner og betales av pasienten.

Er dette et vedtak som er godt nok fundamentert i forhold til de helsepolitiske målsettingene? I dette tilfellet kan potensielt 350 000 pasienter bli utsatt for et bytte av legemiddel på apotek som ikke vil medføre besparelser for verken Folketrygden eller i noen særlig grad for den enkelte pasient. Vi vet at bytte av legemidler på apotek skaper utfordringer i forhold til riktig legemiddelbruk, særlig for elde pasienter og de som bruker mange legemidler samtidig.

Både Den norske legeforening og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har i høringsuttalelser lagt vekt på at oppføring av Albyl-E på byttelisten kan ha negative medisinske og praktiske konsekvenser for brukerne uten at dette veies opp av økonomiske fordeler for verken stat eller pasient.

Jeg mener at Legemiddelverket bør se en gang til på beslutningen om oppføring på byttelisten i lys av de overordnede legemiddelpolitiske målene. Man må spørre seg om nytten ved oppføring av Albyl E på byttelisten i et fornuftig forhold til potensielle kostnader knyttet til feilbruk for en sårbar pasientgruppe.

onsdag 4. november 2009

Lettere tilgang til Tamiflu og Relenza

Jeg er glad for at helsemyndighetene nå gjør det lettere å få tak i effektiv medisin mot svineinfluensa. LMI ga rask støtte til forslaget om at pasientene kan gå rett på apotek og få Tamiflu og Relenza etter samtale med farmasøyten der.

Tamiflu og Relenza er begge medisiner med lite bivirkninger som har god effekt mot influensa og svineinfluensa hvis det taes med en gang man blir syk. Medisinen forkorter varigheten av influensaen og lindrer symptomene, og forkorter den tiden man smitter andre. Lett tilgang på Tamiflu og Relenza vil dermed kunne redusere pandemien, redde mange liv og redusere plagene og sykefraværet for de som blir syke.

fredag 23. oktober 2009

Hva sier du nå Ballo?

Idag så har Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, og overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet gått ut med en svært klar anbefaling til befolkninga vår; At vi skal vaksinere oss alle mot svineinfluensa.

Med den kunnskapen vi har tilgjengelig idag, så vil det være helt umulig å si hvem av oss som kan få livsfarlige symptomer som følge av svineinfluensaen. Flere grupper er mer risikoutsatt en andre. Vaksinering er det samme som å ta fellesansvar.

Nå er det viktig at helsepersonell følger anbefalingene fra myndighetene våre, og gir sine pasienter anbefalinger i tråd med dette.

Jeg blir fristet til å utfordre min tidligere kollega Ole-Gunnar Ballo om han ikk nå i solidaritet med de mange som er i risikogruppen bør vaksinere seg?

Ballo bruker gjentatte ganger i ulike debatter argumentet med at han er fagperson og lege. Det hadde vært et positivt og viktig signal om Ballo nå gikk ut og sa at han har endret standpunkt og vil vaksinere seg.

Fyll opp medisinskapet til norske pasienter!!!

”Riktig legemiddelbruk” er fra tid til annen tema i den helesepolitiske debatten. Kai Finsnes i Apotekforeningen tar opp temaet som det er viktig vi får opp en debatt om. Finsnes mener at nordmenns legemiddelbruk tilsynelatende er så dårlig at den nye helseministeren må foreta en stor opprydning i medisinskapet. På vegne av landets apotek melder han alle sine farmasøyter til tjeneste for denne oppgaven.

Debattene om riktig legemiddelbruk tar ofte sitt utgangspunkt i at nordmenn tilsynelatende har et enormt forbruk av legemidler. Finsnes hevder: ”I den rødgrønne regjeringens første periode har nordmenns legemiddelbruk fortsatt å øke kraftig”. Er det virkelig sant? Og bruker vi nordmenn virkelig så enormt mye legemidler som Finsnes og andre før ham har hevdet? Nordisk statistikk over legemiddelforbruk viser at Norge i 2008 var det landet i Norden med lavest legemiddelforbruk pr. innbygger regnet i definerte døgndoser (se tab. 1.18 her). Det har dessuten vært en langt mer beskjeden økning i legemiddelbruken her til lands enn i våre naboland under den rødgrønne regjeringens første fire år. Det ser altså ikke ut som det er hold i myten om at vi har et spesielt høyt legemiddelforbruk her i landet.

Går vi enda dypere inn i materien og ser nærmere forbruket innenfor sentrale terapigrupper, vil man fort kunne stille spørsmål med om vi i Norge faktisk bruker for lite legemidler i forhold til hva vi burde ha gjort i forhold til internasjonalt anerkjente behandlingsretningslinjer. Forskere ved Karolinska instituttet i Sverige har sett på forbruk av kreftlegemidler i Europa, senest tidligere i år. Denne studien, i likhet med tidligere studier, viser at vi i Norge er på bunnen i Vest-Europa når det gjelder bruk av kreftlegemidler. Faktisk er lav bruk av nye kreftlegemidler og tiden det tar å få nye legemidler på blå resept med på å gi Norge en dårlig rating i Euro Health Cosumer Indexs store analyse av helsesystemene i Europa.

I 2006 dokumenterte LMI i rapporten ”Riktig bruk av legemidler” bl.a. at:
• Kreftpasienter i Norge får et dårligere tilbud enn pasienter i de andre nordiske landene
• Det er en underdiagnostisering og underbehandling av diabetes type II i Norge
• Økt bruk av blodtrykksregulerende legemidler kan spare norske pasienter for 4 350 kardiovaskulære hendelser årlig og samfunnet for ca. 2,5 milliarder kroner i form av reduserte indirekte kostnader i pleie- og omsorgssektoren
• Det er omfattende underbehandling av depressive lidelser i Norge. Minst 80 000 – 100 000 nordmenn har depressiv lidelse uten å få behandling. Mange av disse burde ha medikamentell behandling med eller uten annen behandling for å kunne fungere i samfunnet
• Om lag 3 500 flere narkomane burde ha fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hvis retningslinjene hadde blitt fulgt. Dette ville igjen ha gitt samfunnet besparelser i millardklassen
• Nevropatisk smerte er underdiagnostisert og underbehandlet. Ved større fokus på nevropatisk smerte, gjennom bedre legemiddeltilgang og målrettet behandling, vil man kunne oppnå bedre livskvalitet for pasienten samt lavere direkte og indirekte kostnader tilknyttet behandling av disse pasientene.

Slik kunne jeg ha fortsatt fra pasientgruppe til pasientgruppe. For når en gjennom fakta og analyser begynner å grave i hvordan det faktiske legemiddelforbruket i Norge er, så blir ihvertfall bildet for meg noe annet enn kanskje et tabloidisert bilde av en statsråd som må rydde i medisinskapet. Det er vel kanskje snarere slik at statsråden må vurdere å fylle opp medisinskapet. Særnorske regler innebærer at norske pasienter får forsinket tilgang til nye legemidler som kan forbedre deres helse og livskvalitet. Dette gjelder bl.a. den såkalte ”bagatellgrensen” som innebærer at Statens legemiddelverk må avslå alle søknader om opptak på blå resept hvis forventede merutgifter for folketrygden for medisinen er på mer enn fem millioner kroner om fem år. Paradoksalt nok gjelder dette selv om legemidlet har dokumentert at det totalt sett vil gi samfunnet god helse for pengene. Dette er en utfordring som må løses , og jeg ser fram til en dialog med statsråden om hvordan vi kan få riktigere legemiddelbruk i Norge!

torsdag 22. oktober 2009

Til kamp mot forfalskede legemidler

I Sverige står legemiddelindustrien bak et spennende pilotprosjekt mot forfalskede legemidler. Kampen mot forfalskninger har lenge stått på legemiddelindustriens dagsorden.

Den nye tekniske løsningen testes nå ut på 25 svenske apotek. Bak pilotprosjektet står den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, den svenske bransjeorganisasjonen LIF og Apoteket AB, blant andre.

Teknikken gjør det mulig for apotekene å umiddelbart verifisere om en gitt forpakning er ekte eller ikke. Gjennom en såkalt 2D-datamatrise gis hver enkelt forpakning et unikt serienummer. Systemet kontrollerer i salgsøyeblikket at nummeret er korrekt og at en forpakning med dette nummeret ikke har vært solgt tidligere.

Jeg håper at forsøket som nå er satt i gang i nabolandet vårt, vil vise seg å være et effektivt verktøy som vi etter hvert også kan ta i bruk her hjemme.

Les mer om saken i svenske Dagens Apotek


Les pressemeldingen fra EFPIA

Nå må det bli slutt på vaksinefrykten!

I en spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten, svarer kun én av fem at de vil la seg vaksinere mot svineinfluensa. Det bekymrer Folkehelseinstituttet, og det bekymrer oss alle!

For å stoppe spredningen av viruset bør halvparten av befolkningen vaksineres, i følge overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet. Jeg tror det er det er sannsynlig at hele befolkningen anbefales vaksine.

Vaksinering av hele befolkningen har vi også kapasitet til.

Vi ser at skremselspropaganda dessverre har slått til, særlig stor er tvilen stor blant gravide, som har blitt bombardert med motstridende informasjon de siste ukene. La en ting være helt klart: Svineinfluensa er farligere for gravide kvinner enn vaksinen mot den. Derfor anbefales vaksinen av norske myndigheter. Det gjør ikke vaksine mot sesonginfluensa, fordi denne ikke anses å være like farlig for gravide.

Det er usikkert hvor farlig et utbrudd av svineinfluensa er for et friskt, voksent menneske. Enkelte som har fått påvist viruset, trekker på skuldrene av det de beskriver som noen dagers slapphet. Andre tilfeller har vist seg å være dramatiske. Det som er helt sikkert er at gravide, meget overvektige, kronisk syke og andre risikopasienter er svært sårbare for viruset. Risikogruppene utgjør anslagsvis 10-12 prosent av befolkningen. Vaksinering handler ikke bare om å beskytte seg selv mot influensaen, det handler i minst like stor grad om å beskytte de sårbare gruppene mot smitte. Derfor handler vaksinen om solidaritet og ta et medmenneskelig ansvar.

Helsepersonell må ta dette på alvor!!

I nyhetene får vi høre at det er et problem at risikopasienter ikke blir kontaktet av helsemyndighetene. Derfor er det enda viktigere at vi alle er vårt ansvar bevisst. Alle som tror de kan være i en risikogruppe, og alle som pleier omgang med mennesker som kan få alvorlige konsekvenser av et utbrudd, må ta ansvar og vaksinere seg. Jeg skal, fordi jeg mener av hele mitt hjerte at vi skylder våre omgivelser å passe på deres helse i de tilfeller vi kan!

tirsdag 20. oktober 2009

Gratulerer Trond Giske!

Gratulerer med ny og viktig statsrådpost! Dette blir spennende! Håper på et positivt samarbeid, med fokus på den viktige innsatsfaktor som legemiddelindustrien i Norge er både for pasienter og verdiskapning!

Gratulerer Anne Grethe Strøm-Erichsen!

Gratulerer så mye med den viktige utnevnelsen til helse- og omsorgsminister! Det ble svært godt mottatt i legemiddelindustrien at det var du som fikk denne posten. Jeg har hatt fantastiske, spennende uker i legemiddelindustrien, men ser at medisiner som den viktige innsatsfaktoren den er ved sykdom, dessverre ikke får det fokus de burde. Legemiddelindustrien har over 4000 ansatte i Norge. Vi håper å få til et godt samarbeid med å forbedre det medisinske tilbudet til norske pasienter. Legemiddelindustrien ønsker å være en av myndighetenes viktige samarbeidspartnere i arbeidet med en bedre helsetjeneste! Lykke til, Anne Grethe!

Advarsel mot konspirasjonsteoretikere

Organisajonene Nyhetsspeilet.no, NWO Resistance Norge, Boilingfrog og Folk for Frihet har i helgen startet en kampanje der de i kraftige ordelag og på anonyme plakater advarer folk mot å la seg vaksinere mot svineinfluensaen. Motivasjonen bak kampanjen synes å være en vrangforestilling om at svineinfluensavaksinen er en del av en konspirasjon som WHO, FN, WTO, EU, regjeringen, helsemyndighetene, legemiddelindustrien, og ”hvem vet hvem” står bak.

Personlig har jeg vanskelig for å ta dette seriøst. Samtidig blir jeg voldsomt provosert når avsenderne formidler et feilaktig budskap på anonyme plakater.

De siste rapportene fra norske helsemyndigheter viser at svineinfluensaen er farligere enn tidligere antatt for pasienter som er utenfor risikogruppene. 30 prosent av de som er blitt alvorlig syke og har måttet få respiratorbehandling, var helt friske før de ble smittet. Den 50 år gamle mannen som i helgen ble den syvende i Norge som har mistet livet som følge av svineinfluensaen var frisk og utenfor risikogruppen. For to uker siden ble svineinfluensaviruset påvist i 8-9 prosent av alle innsendte prøver. En uke senere var andelen steget til 14 prosent. Det rapporteres om økende sykefravær i skolen. Utviklingen er svært alvorlig, og vi må ta helsemyndighetenes anbefaling om vaksinering på alvor!

Det feilaktige budskapet som spres på anonyme plakater er med på å skape frykt blant folk flest. Ved å så tvil om vaksinen er organisasjonene med på å øke faren for spredning av svineinfluensaen, som kan få dramatiske følger. Jeg er en stor tilhenger av demokratiet og ytringsfriheten, men jeg aksepterer ikke anonym skremselspropaganda. De ansvarlige bak denne kampanjen spiller hasard med folks liv og helse, og de gjør det skjult bak anonym feighet.

fredag 16. oktober 2009

Jeg forventer resultater

Regjeringen har foreslått å bevilge ekstra penger til Statens legemiddelverk slik at de kan bli mer effektive, og få unna køene sine. Det er legemiddelverket som godkjenner nye legemidler og som skal godkjenne ny informasjon. Køene på Legemiddelverket fører til at pasientene får forsinket tilgang på nye legemidler, og at informasjonen til helsepersonell og pasienter ikke blir oppdatert. Jeg forventer at den økte bevilgningen raskt vil gi resultater.

torsdag 15. oktober 2009

Kan Karita forandre verden?

I går deltok jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med Leger uten grenser om patentsamarbeid for firmaer som utvikler Hiv/Aids-medisiner. Leger uten grenser gjør en kjempejobb, og selv om vi ikke alltid har samme utgangspunkt i debatten, har vi samme mål: Nemlig å sikre flest mulig tilgang til nye effektive medisiner. Det er min minste sak å vise, og å oppfordre til, støtte til UnitAid. Men når Mjaaland beskriver patentsamarbeid som en løsning der alle vinner, må jeg fastholde at virkeligheten selvsagt er langt mer komplisert. Nettopp av den grunn er industrien i dag i kontinuerlig samtale med UnitAid.

UnitAids patentsamarbeid er et verdensomspennende prosjekt. "Karita kan forandre verden" skriver VG. Jeg ønsker ikke å bagatellisere den norske legemiddelindustriens rolle i dette, men faktum er at det er viktigere at FN og de internasjonale moderselskapene fortsetter dialogen om hvordan vi skal skaffe tilgang på medisiner til verdens fattige, enn at Mjaaland, Emanuelsen og jeg polemiserer i Dagsnytt 18 og VG.

Det er mulig å høre programmet på NRKs nettsider (Innslaget starter 30,40 min. ut i sendingen)

tirsdag 13. oktober 2009

Regjeringen skuffer

Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men nå skuffer denne regjeringen meg! Den særnorske ”bagatellgrensen” for opptak av legemidler på blå resept forsinker norske pasienters tilgang til nye og kostnadseffektive legemidler. Stortinget har bedt om heving av denne grensen siden 2005. Det er nedslående at Regjeringen ikke følger opp dette i statsbudsjettforslaget. Jeg er også svært skuffet over at Regjeringen tilsynelatende tar så lett på sosiale forskjeller som skapes gjennom ordningen med individuell refusjon. Les mer om dette i pressemeldinger fra LMI:

- Regjeringen følger ikke opp løftene på legemiddelområdet (om bagatellgrensen for opptak av legemidler på blå resept)

- Legemiddelpolitikken bidrar til å skape sosiale forskjeller

torsdag 8. oktober 2009

Ny vaksine kan hindre kreft, hvorfor takker hver femte nei?

I diskusjoner om vaksiner er det ofte en fare at redselen for bivirkninger blir overdimensjonert i forhold til de enorme gevinstene vaksiner kan gi i en befolkning, skriver Dagbladet i en bred oversiktsartikkel om vaksiner. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen på dagbladet.no .

torsdag 1. oktober 2009

Bedre før?

Var det bedre før, spør Forskning.no i dag. Stig Slørdahl er medisinprofessor og dekan ved Det medisinske fakultet på NTNU, og svarer et klart nei på spørsmålet om det var bedre før.

- Tenk å være uten enkle forebyggende tiltak som vaksiner eller at kvinner igjen må planlegge livene sine uten muligheter til prevensjon, skriver han og jeg kunne ikke vært mer enig. Vaksiner er det mest kostnadseffektive forebyggende tiltaket vi har.

Les artikkelen i Forskning.no

mandag 28. september 2009

Endret historiens gang

I dag markeres Verdens prevensjonsdag. P-pillen var den første effektive prevensjonen, og ga kvinner en unik mulighet til frihet og kontroll over sin egen seksualitet.

I alle generasjoner har kvinner ønsket kontroll over sin egen fruktbarhet. I dag brukes P-pillen av nesten hver tredje norske kvinne i fertil alder.

Historisk har kvinners evne til å føde barn gjort oss avhengige av menn som forsørgere og beskyttere. Gjennom tidene har denne avhengigheten dannet grunnlag for patriarkatet. Det vil si den familie- og samfunnsstrukturen som opp gjennom historien har gitt mannen mest makt.

Historisk
Mange kvinner har likevel markert seg som selvstendige og sterke. Den historiske betydningen av forkjemperne for kvinners stemmerett, rett til arbeid, til skilsmisse og selvbestemt abort er det ingen grunn til å undervurdere. Samtidig bør vi anerkjenne at P-pillen, sammen med kvinners mulighet til å forsørge seg selv, representerer et av historiens mest markante knekkpunkter.

Det første virkelig sikre, allment tilgjengelige prevensjonsmidlet ga i realiteten halve befolkningen en utvei ut av den biologiske fella. Forestill deg den dype fortvilelsen en fattig kvinne kjente når de første tegnene på enda en graviditet meldte seg. Hvordan skulle hun og barnet klare seg?

Med en nyvunnet evne til selv å kontrollere sin egen kropp, sammen med muligheten til å forsørge seg og sine barn, kunne kvinner i større grad velge om og når de ville ha barn. Og norske kvinner og menn ønsker seg heldigvis fortsatt barn, det viser de høye fødselstallene.

Jordskjelv
Omkostningsfritt har det ikke vært. Sosialt, politisk og økonomisk representerer kvinners kontroll over egen kropp og styrket forsørgelsesevne, et jordskjelv. Det berører våre liv, vår søken etter identitet som menn og kvinner, og det påvirker samfunnets maktfordeling.

Selv om patriarkatets etterskjelv ennå skaper spenninger, er forandringen som følger av kvinners frigjøring helt gjennomgripende. Det er umulig å komme utenom p-pillen, som det foreløpige høydepunktet i prevensjonens historie, for å forstå at dette ble mulig.

Bivirkninger
Ingen medisiner er helt uten bivirkninger. Heller ikke p-piller. Risiko for blodpropp bør være kjent. Det er en sjelden bivirkning, og risikoen for blodpropp ved graviditet er høyere. Likevel er det viktig at forhold som øker risikoen, som tidligere blodpropper i familien, vekt og røyking, avdekkes før resepten skrives ut. Helsemyndighetene og legemiddelprodusentene ser et felles ansvar i å informere om dette.

Det er også behov for mer informasjon om viktigheten av prevensjon. I dag øker aborttallene hos ungdom mellom 20 og 25 år, og aborthyppigheten nærmer seg nivået på 1980-tallet. Heldigvis ligger tenåringsabortene fortsatt lavere enn den gang. Gratis p-piller og lettere tilgang kan være årsaken.

På Verdens prevensjonsdag kan det være verdt å minne om p-pillenes betydning for vår sosiale og politiske utvikling. Den er også et eksempel på hva legemiddelindustriens samfunnsbidrag består i.

Dette debattinnlegget ble publisert i VG lørdag 26. september 2009