onsdag 16. november 2011

Stump røyken på KOLS-dagen!

Over halvparten av norske KOLS-pasienter fortsetter å røyke til tross for sykdommen. Det er en stor utfordring for norsk helsepersonell.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen.

I det snaue tiåret fra 1996 til 2005 ble forekomsten av KOLS nesten fordoblet, og nå er hele 370.000 nordmenn rammet.

Når vi i dag markerer den internasjonale KOLS-dagen, er budskapet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ganske dystert: De tror sykdommen vil være den tredje viktigste dødsårsaken i 2020.

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS og forklarer to av tre sykdomstilfeller. Som følge av den utstrakte røykingen blant de som var unge for noen tiår siden, vil forekomsten av KOLS fortsette å stige i årene som kommer.

Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av KOLS, som nå er på høring, viser at røykeslutt er det eneste tiltaket som kan bremse fallet i lungefunksjon, utvikling av symptomer og samtidig forlenge overlevelse.

Til tross for dette viser norske tall at over halvparten av pasienter diagnostisert med KOLS fortsetter å røyke - det utgjør hele 200.000 røykende KOLS–pasienter!

Her ligger det en kjempeutfordring for norsk helsepersonell. Vi kan jo ikke vedta røykeslutt, selv om det gir enorme gevinster både for samfunnsøkonomi og den enkeltes helse.

Av de som prøver å slutte på egenhånd er det bare 5 prosent som lykkes med å bli varig røykfrie. De siste årene har det blitt utviklet ulike legemidler som skal hjelpe folk til å slutte, og de mest effektive kan vise til 19 prosent varig røykfrie. Det er fortsatt et relativt lavt tall, men likevel fire ganger flere enn de som prøver på egenhånd.

Helsemyndighetene har slått fast at det er to ting som har dokumentert effekt; veiledning og medikamentell behandling. Bruker man begge sammen, blir effekten størst.

Jeg er stolt over å representere en industri som forsker frem og utvikler gode legemidler som kan gjøre livet enklere for KOLS-pasienter.

Vi er imidlertid også avhengig av helsepersonell som med sin kunnskap, veiledning og medisinske behandling kan bidra til at enda flere lykkes med sine røykesluttforsøk.

Derfor håper jeg flest mulig vil gripe KOLS-dagen, enten de er røykere, KOLS-pasienter eller helsepersonell.

onsdag 26. oktober 2011

Nordmenn ligger på smertetoppen, men er likevel langt bak gjennomsnittet i Europa på diagnose og riktig behandling

Kroniske smerter kan beskrives som ”en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade ville brukt på å leges”, ofte beregnet til tre til seks måneder. Hovedsakelig er det snakk om muskel- og skjelettsykdommer, som oftest rammer kvinner.

En fersk undersøkelse viser at mens hver femte person på kontinentet lider av kroniske smerter, gjelder dette hver tredje nordmann. Kronisk smerte er svært individuelt og det finnes ingen entydige grunner for at Norge er på smertetoppen i Europa.

Vurdering og behandling av kronisk smerte hører ikke under en enkelt medisinsk disiplin, og derfor blir veien mot en korrekt diagnose og tilfredsstillende behandling ofte oppstykket, vanskelig og kostbar.

Det som imidlertid er ganske klart, er at nordmenn ligger langt bak gjennomsnittet i Europa når det gjelder hvor lang tid det tar før man får diagnose og riktig behandling.

I Norge tar det gjennomsnittlig 3,2 år før en pasient med kronisk smerte får endelig diagnose - mot 2,2 år Europa sett under ett.

I Norge tar det gjennomsnittlig 3,8 år før disse pasientene får en tilfredsstillende behandling – mot 1,9 år i Europa sett under ett.

Det betyr at vi må vente et helt år ekstra på diagnose, og ytterligere to år ekstra på en tilfredsstillende behandling.

Det er – i mangel på bedre ord – både smertefullt og lite tilfredsstillende å konstatere.

Og det er ikke bare den kroniske smerten som gjør vondt. Pasienter med slike plager sliter oftere med sosiale og økonomiske problemer som en følge av situasjonen de er i. 40 prosent mener plagene virker negativt på familie og venner, og over en tredel føler plagene isolerer dem. Da kommer det neppe overraskende at slike plager ofte er forbundet med depresjon.

Kroniske smerter kan oppleves som ganske diffust for de av oss som ikke er plaget. Det gjør at mer enn hver tredje smertepasient mener andre tviler på at smertene deres er ekte, og opplever å bli beskyldt for å bruke smerte som unnskyldning for ikke å jobbe.

Det vi med sikkerhet vet, er at hele 50 prosent av alle uførevedtak skyldes kronisk smerte. Det gjør dette til den desidert viktigste enkeltårsaken til at personer blir uføretrygdet, og burde derfor også være et høyt prioritert område i det norske helsevesenet.

Det er det ikke.

I dag presenteres Pain proposal-rapporten som fokuserer på hvordan kronisk smerte behandles i Norge. Her legges det frem tre hovedutfordringer for å takle den viktigste enkeltårsak til at nordmenn blir uføretrygdet:

Det første er å øke kunnskapsnivået om kroniske smerter i medisinstudiet og spesialistutdanningen.

Det andre er forbedre samarbeidet mellom fastlege og spesialist for å unngå dyre og unødvendige undersøkelser.

Det tredje er å etablere formelle krav til ”smertespesialister” og øke antall tverrfaglige smerteklinikker. Alle sykehus med primærfunksjon bør ha et slikt smertemedisinsk tilbud.

Mer informasjon om Pain Proposal-rapporten

Les kronikk i Aftenposten idag

fredag 21. oktober 2011

Et nytt medisinsk fremskritt

Et legemiddel mot kreft ser ut til å være effektivt mot den gåtefulle sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Godt medisinsk skjønn fra oppmerksomme leger kan dermed hjelpe en pasientgruppe som har slitt med behandlingsalternativer.

Onsdag kveld fortalte TV2 historien om legene ved Haukeland sykehus som har skapt håp for de mange som sliter med kronisk utmattelsessyndrom (ME). Ved å gi ME-pasienter et kreftlegemiddel har legene klart å fjerne symptomene.

ME har lenge vært en gåte. Selv om Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert tilstanden som en sykdom i nervesystemet, vet man ikke hva som forårsaker den, og det finnes ingen laboratorietest som påviser tilstanden. Før man kan anslå at det kan være snakk om ME, er man derfor nødt til å utelukke alle andre sykdommer. Det er tidkrevende og kostbart, samtidig som man ikke har noen kur eller anerkjent behandling av ME, utover å lære seg å mestre sykdommen.

Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er også veldig usikkert. Legene på Haukeland anslår at fem av 100.000 personer får sykdommen, som rammer i alle aldre, men først og fremst kvinner.

Antistoffet rituximab er egentlig en medisin mot kreft, som er utviklet av legemiddelselskapet Roche under navnet Mabthera. Da en pasient med ME utviklet lymfekreft i 2001, opplevde pasienten en dramatisk forbedring av alle ME-symptomer seks-sju uker ut i cellegiftbehandlingen. Tre måneder etter kreftbehandlingen var avsluttet begynte ME-symptomene å returnere. Det fikk legene til å tro at rituximab kunne ha en positiv effekt mot ME, og de valgte derfor å gå videre med nye forsøk.

Man skal alltid vise varsomhet ved bruk av legemidler utenfor indikasjon, altså bruke medisiner til et annet formål enn det legemidlet er ment for. Imidlertid er det både viktig og prisverdig at medisinsk personell ser etter nye løsninger der det virker som om medisinen kommer til kort.
En slik søking etter nye behandlinger underbygger hvor viktig det er med dialog mellom industrien og forskningsmiljøene. Dette kan bidra til å legge grunnlag for nye medisinske fremskritt. Antistoffet Rituximab har tidligere vist seg å være effektivt mot leddgikt, og også den gangen var det en pasient med to diagnoser - både kreft og leddgikt - som fattet legenes interesse, og sørget for at nye pasientgrupper fikk et bedre tilbud.

Jeg vil applaudere det medisinske nybrottsarbeidet til legene på Haukeland sykehus. Selv om det er legemidler som ligger til grunn for oppdagelsen, er dette industriuavhengig forskning hvor legene har utvist et fremragende skjønn for å bringe frem et medisinsk fremskritt.

Nå gjenstår det å se om nybrottsarbeidet kan gi en reell gevinst gjennom at helsemyndighetene satser på bredere forsøk som til slutt kan gjøre behandlingen tilgjengelig for de mange pasienter som sliter med ME.

onsdag 5. oktober 2011

Hvorfor tar det så lang tid å få inn ny behandling på sykehusene?

Det norske legemiddelselskapet Photocure har utviklet legemiddelet Hexvix som brukes under diagnose og behandling av blærekreft. Firmaet har imidlertid langt større problemer med å få solgt produktet sitt i Norge i forhold til andre land.

Det medfører at norske pasienter får dårlig tilgang til en god behandling som er standard i mange andre land, noe som resulterer i flere tilbakefall for norske pasienter.

Legemiddelet er tatt i bruk i en rekke land, og er også godkjent i USA. Det finnes god dokumentasjon på at det gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å ta i bruk legemiddelet.

Det er nesten to år siden jeg traff norske leger som pekte på at den norske finansieringsmodellen og mangel på nasjonale retningslinjer fører til at pasientene deres ikke får tilgang på dette legemiddelet. Andre leger peker på at sykehusene mangler evne til å innføre nye rutiner.

Er det ikke på tide at helsemyndighetene skjærer gjennom og sørger for at også norske pasienter får samme tilgang på denne behandlingen som pasienter i våre naboland?

onsdag 28. september 2011

LMI støtter kamp mot sukker og sigaretter

FN har for første gang satt ikke-smittsomme sykdommer på dagsorden, og vedtatt en erklæring for å møte denne trusselen. Dette er en kamp Legemiddelindustrien både støtter og vil være med på.

19. september vedtok FN en erklæring for å møte den globale trusselen som diabetes, KOLS, kreft og hjerte- og karsykdommer utgjør for helse, økonomi og sosial utvikling.

På verdensbasis dør altfor mange av ikke-smittsomme sykdommer, ofte på grunn av mangel på tilgang til helsetjenester. Mange av dødsfallene kan forebygges, og bare i Norge dør rundt 20 mennesker hver dag av tobakksrelaterte sykdommer.

Legemiddelindustrien har bidratt til å redusere og utrydde smittsomme sykdommer, men vi er også veldig opptatt av ikke-smittsomme sykdommer.

Medisiner er effektivt for å forebygge mange sykdommer, og Legemiddelindustrien kan redusere muligheten for at folk blir syke og belaster helsevesenet.

Røyking er et godt eksempel. Industrien har utviklet medisiner som kan hjelpe folk til å slutte å røyke, men også medisiner som kan gjøre det enklere å leve med KOLS når det først har gått så langt.

Internasjonalt rammer ikke-smittsomme sykdommer svært urettferdig, og er en hovedårsak til sosiale ulikheter i helse.

Dette er imidlertid noe vi ikke bare ser i andre land. Også i Norge er det i ferd med å bli store ulikheter. Man kan bare se øst og vest i Oslo for å finne store forskjeller i helse og helsetilbud.

Da helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommenterte FN-vedtaket, sa hun at vi er helt avhengig av at både privat og offentlig sektor setter dette høyt på dagsorden hvis vi skal lykkes med å hjelpe folk til å stumpe røyken, bevege seg mer, redusere alkoholbruk og spise sunnere mat.

Det er jeg helt enig i, men da må man også verdsette vaksiner og legemidler som en betydelig innsatsfaktor i helsetjenesten. Det finnes en rekke innovative og forebyggende legemidler som kan hjelpe helseministeren til å løse de store helseutfordringene, men da må man også gi legemiddelindustrien en mulighet til å bli med i diskusjonene og la oss bidra med forslag til kostnadseffektive løsninger for å bedre folkehelsen.

onsdag 6. juli 2011

Utarmingen av biomedisinsk gründerskap

Det blir langt færre biomedisinske nyvinninger å høste hvis såkornmidlene blir borte.

Dagens Næringsliv skriver 5. juli at det snart ikke er rom for nyinvesteringer i såkornfondene, samtidig som det ikke er satt av nye fondsmidler i statsbudsjettet. Sveinung Hole i såkornfondet Sarsia Seed tror sågar det kan bli et vakuum på rundt to år uten denne typen aktiv kapital til selskaper i tidlig fase.

Det kan bli dramatisk for norske gründere.

Offentlige investeringer, blant annet gjennom Norges forskningsråds FUGE-program, har ført til at norsk biomedisinsk forskning rangerer høyt, og at vi har fått en underskog av små, lovende biomedisinske bedrifter der flere selskaper når klinisk fase.

Et klinisk utviklingsløp for et legemiddel strekker seg over minst åtte år og er forbundet med svært høye kostnader. Den høye risikoen gjør at private investorer søker risikoavlastning fra det offentlige, og såkornfondenes rolle er nettopp å tilføre kapital for å skape innovative, konkurransedyktige vekstforetak.

I Legemiddelindustrien er vi selvsagt glade for regjeringens initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for bioteknologi. Det er innen helserelatert bioteknologi at det fram til i dag er investert mest offentlige midler – og hvor kompetansen nå er best.

Samtidig er vi bekymret for utarmingen av vekstvilkårene for de mange små selskapene som skal utgjøre den fremtidige nasjonale satsingen innen bioteknologi. Den store utfordringen fremover er å konvertere forskningsinnsatsen til samfunnsnytte og næringsdrift.

Spesielt bioteknologi på helseområdet kan ha stor overføringsverdi til andre sektorer. Ikke bare hjelper man nye innovative legemidler til å nå nye store pasientgrupper med alvorlige sykdommer, man legger også grunnlag for etablering av nye selskaper og nye kunnskapsarbeidsplasser. Et slikt løft for norsk biomedisin vil øke kvaliteten på fremtidige norske helsetjenester.

De små bioteknologiske selskapene som skal komme seg gjennom “blodbadet” i startfasen har ikke råd til to år med “vakuum” og stillstand. Det er bra med løfter og intensjoner om fremtidig innsats, men hvis Regjeringen ikke innser at flere såkornmidler må inn i høstens statsbudsjett, kan det bli en langt tynnere underskog å bygge en nasjonal strategi på.

Da dør rett og slett kua mens gresset gror, selv om sola skinner aldri så mye.

tirsdag 31. mai 2011

Hvor stolte skal vi slå oss på røykerbrystet?

Selv om vår strenge tobakkspolitikk bidrar til at stadig færre unge begynner å røyke, må vi ikke glemme hvilke enorme verdier som ligger i å hjelpe eldre til å slutte.

Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.

I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.

Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.

Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.

1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.

Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.

I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.

torsdag 12. mai 2011

Uforståelig sleivspark

Allmennlege Gisle Roksund vil utfordre myndighetene ved å lansere en ny forebyggingstrategi. Så blir det et sleivspark til legemiddelindustrien også, gjengitt på NRK i dag tidlig.

Roksund er skeptisk til medisinsk risikokartlegging, han nevner blodtrykk og kolestrereolmålinger, og vil legge større vekt på helserisisko knyttet til sosiale forhold og arbeid.

Jeg kan ikke forstå at det skal være noen motsetninger mellom kunnskapsbasert medisinsk behandling og arbeidet med å forebygge sykdom i bred forstand. Men legene har jo et spesielt ansvar i kontakt med pasienter. Vi forventer jo faktisk at legene kan gi oss medisinske råd og behandling når vi oppsøker dem, ikke først og fremt ordne opp på arbeidsplassen våre. Ved mistanke om sykdom forventer vi at legene bekrefter eller avkrefter sykdom og bruker kunnskapen sin til å få oss friske.

Så til sleivsparket til industrien. Roksund hevdet at legemiddelindustrien presser legene til å behandle og sykemelde unødvendig. En oppsiktsvekkende påstand som jeg har bedt om å få dokumentert. Hvordan industrien kan presse allmennlegene til noe som helst er for meg uforståelig. At kunnskapsbasert medisinsk behandling basert på riktige legemidler skulle medføre flere sykemeldinger er også en alvorlig påstand som vi er nødt til å gå nærmere inn på. Vi vil gjerne gå inn i en dialog med allmennlegene og legeforeningene om dette så raskt som mulig.

Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til det norske helsevesenet, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient. Derfor må vi også kunne forvente at legene har en så god og oppdatert kompetanse at de gir både riktige råd og riktige medisiner i hvert enkelt tilfelle.

onsdag 11. mai 2011

De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling

På den store helsekonferansen i går sto samhandling og folkehelse i fokus. Utover dagen fikk man inntrykk av at sunt kosthold og trening ville fjerne all sykdom og overflødiggjøre medisinsk behandling. Slik er det dessverre ikke. Selv om trening og sunt kosthold er svært viktig for å forebygge sykdom er det også mange andre virkemidler vi har; legemidler som fluortabletter, blodfortynnende legemidler, og legemidler som senker kolesterolet og legemidler for røykeslutt er også med på å forebygge sykdom.

Og når sykdommen først rammer er det helsemyndighetens ansvar å sørge for at alle får god behandling uansett livsstil. For noen vil både endring av kosthold og mer fysisk aktivitet sammen med effektive medisiner være nødvendig for å holde sykdommen i sjakk. De nye ”friskis-sentralene” må ikke erstatte eller forsinke medisinsk behandling. Et eksempel er diabetesbehandling. Det er dessverre ikke slik at pasienter som har svekket insulinfølsomhet og insulinproduksjon automatisk blir friske med trening og nytt kosthold. Men riktig kosthold og trening sammen med riktig legemiddelbehandling kan bedre pasientens prognose og livskvalitet betraktelig.

Pasienter må være trygge på at de får gode medisinske råd og tilgang til effektiv behandling når de er i faresonen for å pådra seg alvorlig sykdom. De nasjonale faglige retningslinjene for f.eks diabetes må oppdateres i tråd med ny forskning og følges opp. Det er også en viktig del av samhandlingsreformen.

onsdag 4. mai 2011

Flere må få tilbud om livmorhalskreftvaksine!

TV2 Nyhetene fortalte i går om 68 år gamle Gine som blødde fra underlivet og tok kontakt med sin fastlege. Fastlegen mente blødningene var helt normale, men det viste seg å være kreft. De unge jentene som i dag får HPV-vaksine vil slippe bekymringene og belastningene som Gine måtte gjennom. Problemet er at det er altfor få som får tilbud om vaksine!

Gynekolog og forsker Astrid Helene Liavaag frykter at manglende kompetanse og dårlig tid hos noen av fastlegene gjør at kreft ikke blir oppdaget. Norsk forening for Allmennmedisin er uenig og viser til at det gjøres masse gynekologiske undersøkelser hver eneste dag.

Det beste er vel uansett å forebygge? Det er både billigere for samfunnet og kan spare mange kvinner (og menn!) for belastningen det er å gå igjennom en kreftsykdom.

I dag er det bare jenter i 7. klasse som får tilbud om vaksine, selv om vaksinen har dokumentert effekt på kvinner helt opp til 45-års alder – og også på gutter/menn. Jeg har fått opplyst at ble det gitt ut vaksine til ca. 2000 kvinner i 2010. Det er et bekymringsverdig lite tall!

Jeg tenker på alle som kunne fått tilbudet og blitt spart for celleforandringer og livmorhalskreft i årene fremover dersom de hadde fått tilbudet om vaksine. Her må det gjøres noe! Helsepersonell, sykepleiere og allmennleger, må tilby vaksine til kvinner slik at de i hvert fall får en mulighet til å vurdere om de skal ta vaksinen.

TV2 Nyhetene: Kreftpasient Gine (68) tør ikke lenger stole på fastlegen

torsdag 31. mars 2011

Hvordan kan vi hindre at falske legemidler tar liv?

LMI arrangerer i dag medlemsmøte om distribusjon. Det første temaet vi setter på agendaen er hvordan industri og tollmyndigheter kan samarbeide om å hindre innførsel av falske legemidler. Gjør vi i industrien nok for å hindre at farlige falske kopier av våre legemidler når norske pasienter eller er det mer vi kan gjøre for å hjelpe Tollen i å stoppe falske legemidler på grensen?

God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid. Tollvesenet kommer over store kvanta legemidler som antas å være falske og som er på vei til norske pasienter. Strafferammene er lave og profitten enorm. Samtidig vet vi at innholdet i forfalskede legemidler kan være livsfarlig.

Til tross for legemiddelindustriens sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner er forfalskning av legemidler en enorm forretning globalt sett. Legemiddelindustrien utstyrer sine pakninger med anordninger som skal gi pasientene en garanti for at de får ekte vare. Men vi ser at kriminelle har blitt stadig flinkere til å etterligne de originale pakningene. Innholdet kan derimot være livsfarlig. Dette skaper en stor utfordring for legemiddelindustri, myndigheter og pasienter.

Anslagsvis 60 prosent av legemidlene som selges på internett er falske, og omsetningen av falske legemidler globalt sett er anslått til 75 millarder USD per år. Til sammenligning antas narkotikaomsetningen å være på 50 millarder USD.

Kriminelle har en potensielt høy risiko for å få strenge straffer når de engasjerer seg med narkotika. Slik er det dessverre ikke for legemidler. Sjeldent blir man idømt mer enn bøter. Med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for mottakerne og brukerne av falske legemidler, er strafferammen altfor lav.

torsdag 24. mars 2011

En vaksine mot bekymringer

Det er vår i luften og sola skinner her på Østlandet! Det er vel ikke bare meg som gleder meg til sommeren? Men med sommeren kommer flåtten.

Mange frykter flåtten - og det med god grunn. Den norske flåtten kan bære og spre to alvorlige sykdommer: Borreliasmitte og TBE-viruset. Skogflåtten finnes over store deler av landet, spesielt i kystområdene, helt opp til Helgeland. De senere årene har det vært en betydelig økning i mengden flått. Mer flått gir økt helserisiko.

Ubehandlet kan borreliasmitte føre til alvorlig sykdom. Mot TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse, finnes det ingen medisiner. Den behandlingen som gis, kan bare lindre symptomene.

Heldigvis finnes det vaksiner. Disse gir rundt 95 prosent beskyttelse. Det kan være verdt å vurdere å vaksinere seg? Da kan man nyte en litt mer bekymringsfri sommer!

onsdag 9. mars 2011

NRK Brennpunkt: Norge dyrest på kopimedisiner

Det har kommet mange spørsmål etter NRK Brennpunkts reportasje 8. mars. Medisinområdet framstår for mange som ganske komplisert. Det er en rekke ulike aktører og reguleringer. I etterkant av Brennpunktprogrammet i går tenkte jeg at det kan være greit å bare presisere noen fakta:

* Det er legemiddelindustrien som forsker fram nye legemidler. Prosessen tar i gjennomsnitt 10-12 år, og bare et svært lite antall av de substansene som man forsker på ender opp som et ferdig legemiddel.

* For å stimulere til forskning på nye legemidler får originalprodusentene en patentbeskyttelse på inntil 20 år. Patentet tas ut tidlig i legemidlets utviklingsfase, hvilket betyr at den tiden man er alene på markedet vil være vesentlig kortere enn dette. Det er i patentbeskyttelsestiden at investeringskostnadene for å utvikle et legemiddel skal dekkes inn.

* Når patenttiden er over, står andre fritt til å lage kopier av legemidlet. Det er det vi kaller generika og generisk konkurranse.

* Siden utviklingskostnadene er dekket inn, er det stort sett bare produksjonskostnadene man trenger å ta hensyn til når det er generisk konkurranse.

* Det oppstår derfor en stor priskonkurranse mellom ulike leverandører.

* I ulike land er det ulike reguleringer av generikamarkedet.

* I Norge er det en rent administrativ prisregulering, mens det i andre land er reguleringer som i større grad bringer rabattene fra leverandørene fram til pasient og folketrygd.

* Det norske systemet kalles trinnprissystemet, og prisene kuttes der normalt med 55% og 75% i forhold til utgangsprisen seks måneder etter patentutløp.

* I Norge har vi tre apotekkjeder som kontrollerer 98 % av det private grossist og apotekmarkedet. Disse bruker sin forhandlingsmakt til å hente inn lave priser fra leverandørene. De er forpliktet til å tilby legemidlet til trinnpris, men rabatter de får utover dette, kan de beholde selv.

* Lønnsomheten for legemiddelindustrien er svært beskjeden i det generiske markedet.


Foreninger og aktører på medisinområdet er:

Legemiddelindustriforeningen (LMI) som har 50 medlemmer og som organiserer hovedsaklig leverandører av originalmedisin (www.lmi.no).

Norsk Industriforening for generiske legemidler (NIGeL) som organiserer leverandører av generika/kopimedisin.

Apotekforeningen (NAF) som organiserer de som distribuerer legemidlene, dvs. grossistene og apotekene. Foreningen domineres av tre apotekkjeder som samlet kontrollerer ca. 98 % av det private apotekmarkedet og hele grossistmarkedet (www.apotek.no).

tirsdag 8. mars 2011

Kvinnehelse – tas det på alvor?

Legemiddelindustrien har bidratt sterkt til bedre folkehelse. For oss kvinners vedkommende har utviklingen av P-piller endret livene dramatisk. P-pillens betydning for kvinnefrigjøring og likestilling har vært enorm. Når vi i dag markerer den internasjonale kvinnedagen, mener jeg vi også bør diskutere kvinnehelse. Fortsatt har mange kvinner behov for ny og bedre behandling innenfor flere sykdomsområder.

Hver dag er rundt 20.000 nordmenn plaget av migrene. De fleste er kvinner. Svært mange som sliter med migrene har aldri fått diagnose og får dermed heller ikke riktig behandling. Migreneanfall kan være sterke og langvarige, og koster det norske samfunnet milliarder i form av tapte arbeidsdager og lavere produksjon. Migrenesprøyten, som har vært på markedet i mange år, er den mest effektive behandling av migrene. Den er imidlertid fortsatt lite brukt i Norge.

Mellom 100.000 og 225.000 norske kvinner har osteoporose, noe som ofte fører til langvarige sykehusopphold og store smerter. En av fem dør i løpet av første år etter et hoftebrudd. Altfor mange lider i det stille på grunn av osteoporose. Bare rundt 10 prosent av dem som ville hatt nytte av behandling får det i dag, viser undersøkelser fra Sverige. Sist høst ble en ny medisin tilgjengelig for norske pasienter. Medisinen kan tas som sprøyte hos fastlegen to ganger i året – like enkelt som en vaksine, og har vist gode resultater.

Kreft i livmorhalsen rammer hvert år ca. 300 norske kvinner og nærmere 100 kvinner dør årlig av sykdommen. I tillegg oppdages det alvorlige celleforandringer hos mer enn 3000 norske kvinner hvert eneste år. Foruten det ene årskullet med jenter som får vaksinen i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, er Norge restriktiv med hensyn til å vaksinere mot livmorhalskreft. Nye studier viser at kvinner opp til 45 års alder kan ha nytte av å bli vaksinert mot HPV. Kirurgisk behandling av celleforandringer kan gi store komplikasjoner, blant annet i forbindelse med etterfølgende svangerskap. Jeg mener dette taler for større fokus på bruk av vaksine mot HPV.

Minst én av tre kvinner rammes av hjertesykdom og flere kvinner dør av hjertesykdom enn menn. Likevel har omtrent all forskning på hjertesykdommer opp gjennom årene blitt gjort på menn. Symptomene, prognosen og behandlingen er imidlertid annerledes hos kvinner enn hos menn. Jeg har stolt takket ja til å være “Hjertedame” for å støtte opp om LHLs kampanje som har som mål å bygge opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet.

Jeg oppfordrer flere til å støtte LHLs kampanje og håper at mange benytter kvinnedagen til å diskutere kvinnehelse generelt!
Gratulerer med dagen!




- Karita -

tirsdag 1. mars 2011

Legemidler til barn - Norske myndighetene er her en sinke

I et oppslag i Dagbladet i dag fremgår det at det er et stort behov for godkjente legemidler til barn. Den europeiske reguleringen og fokuset på riktigere legemiddelbruk hos barn vil sørge for at flere legemidler utvikles for denne gruppen, og at bruken av legemidler som ikke er godkjent for barn blir så liten som mulig. Dette er gode nyheter for barn, foreldre, barneleger, myndigheter og legemiddelindustri.

Utvikling av legemidler til barn er en svært viktig oppgave for myndigheter og legemiddelindustri. Temaet har fått økende oppmerksomhet i Europa de siste årene. EU-kommisjonen fremmet i 2004 et forslag om nytt regelverk for legemidler til barn som ble implementert i EU i 2007. Norge har fremdeles ikke implementert dette regelverket.

Norge er en gratispassasjer på dette området
Norge skyver EØS-formaliteter foran seg, og viser ingen selvstendig vilje til å ville forbedre legemiddeltilbudet til barn. Norge ønsker at barn skal få tilgang til trygge legemidler, men vil selv ikke være med på å støtte denne utviklingen. Regelverket som skal gi insentiver for å drive forskningsaktiviteten, er ikke implementert i Norge, og ansvaret for å drive dette arbeidet er dermed overlatt til andre land. Dette til tross for at Norge både har barneleger og legemiddelindustri som ønsker å bidra med å utvikle sikre og effektive barnemedisiner.

Det er bred enighet om nødvendigheten av at barn får et trygt behandlingstilbud når det gjelder legemidler. En tett dialog mellom legemiddelindustrien, myndighetene, forskningsmiljøene, legene og foreldrene vil være nødvendig for å sørge for en rask og etisk forsvarlig implementering av det nye regelverket. Norske myndighetene er her en sinke.

Norge har plikt til å delta
Legemiddelindustrien (LMI) har siden høsten 2008 arbeidet med norske myndigheter for at intensjonene i regelverket må ivaretas også i Norge. LMI mener at også Norge har plikt til å delta. Flere legemiddelselskaper i Norge er i tett samarbeid med barneleger, og er tilsluttet et nettverk som har som formål å forske fram trygge og gode legemidler til barn. Det er trist at norske myndigheter ikke tar barns rett til gode legemidler tilstrekkelig alvorlig.

Paradokset i denne saken er at Helseministeren nylig lanserte en pasientsikkerhetskampanje der ett av fokusområdene var trygg og riktig legemiddelbruk. Nylig kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg også at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Denne meldingen må fylles med innhold. Legemidler for barn vil være et tema som meldingen må omhandle. Det er grunn til å spørre om barneperspektivet i helsepolitikken er nok fremme. Det har vært et sterkt engasjement fra barneleger og industri i lang tid for å få fram trygge og gode legemidler til barn.

onsdag 12. januar 2011

Få hjelp til å kutte ut snusen

Bruken av snus har i den siste tiden økt i mange land, særlig blant unge. Snus blir av mange sett på som mindre skadelig enn røyking. Men snus er også tobakk. I tillegg til nikotin, inneholder snus mer enn 30 kreftfremkallende stoffer. Man tror også at bruk av snus kan øke risikoen for type 2-diabetes og at snusbruk på lengre sikt kan føre til hjerte- og karsykdommer ettersom det gir høyere blodtrykk. Studier gjort i Sverige viser at nesten 30% av snusbrukerne ønsker å slutte med snus. Vi vet at mange finner det vanskelig å slutte å bruke snus selv om de er godt motivert. Snusavvenningsklinikken kan dermed være til god hjelp for mange mennesker.

Mange begynner med snus fordi de ønsker å slutte å røyke. Verken helsemyndighetene, Legeforeningen eller Verdens helseorganisasjon anbefaler dette. Årsaken er åpenbar: Snus kan fremkalle kreft og skaper avhengighet. Hva er poenget med å bytte ut én avhengighet med en annen når det tross alt finnes medisiner som kan vise til langt høyere suksessrate enn snus?