torsdag 26. november 2009

Gjennombrudd for Clavis

I høst har vi sett at to små norske legemiddelselskaper har forsket frem medisiner som har vakt interesse i store internasjonale firmaer.

Vi i LMI gleder oss sammen med Clavis over avtalen på 380 millioner som sikrer videre utvikling og kommersialisering av det potensielle legemiddelet CP-4126 for behandling av kreft i bukspyttkjertelen.

Utviklingskostnadene av legemidler er veldige høye og de norske legemiddelselskapene er helt avhengig av å få tilført kapital for å kunne fullføre utviklingen fram til et kommersielt produkt. Det er viktig at myndighetene legger til rette for insentiver og rammevilkår som stimulerer kommersielle aktører til å investere i norske lovende selskaper. Dette vil bidra til at Norge kan bygge opp en næring på dette området som kan ha stor betydning for norsk forskning og industri generelt.

LMI ser en underskog av selskaper innen legemiddelutvikling, diagnostisk verktøy og medisinsk utstyr vokser fram fra akademiske miljøer i dag. Eksempler på selskaper som lykkes er utrolig motiverende for denne kommende vekstbransjen.

tirsdag 24. november 2009

Ta KOLS-pasienter på alvor!

For en uke siden ble verdens KOLS-dag markert. 100 000 nordmenn har denne diagnosen, og mange av dem er alvorlig syke. Selv om KOLS kan skyldes både genetikk og luftforurensing, forårsakes sykdommen i to av tre tilfeller av røyking, og røykeslutt er viktig for å bremse sykdommen. Svein Høegh Henrichsen i Nasjonalt råd for tobakksforebygging har foreslått at pasienter med KOLS skal få legemidler for røykeslutt på blå resept. Etter min mening bør vi gjøre alt vi kan for å hjelpe denne pasientgruppen til å få et bedre liv, og dette forslaget vil antagelig også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samtidig vil jeg minne om at myndighetene fjernet KOLS-medisiner fra blåreseptordningen i 2006, men at Statens legemiddelverk nå påpeker at disse legemidlene er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ for KOLS-pasienter. Jeg vil derfor be om at helsemyndighetene nå tar KOLS-pasientene på alvor og sørger for at de igjen får tilgang til disse legemidlene.

tirsdag 17. november 2009

En uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer

Aftenposten skriver i dag under overskriften ” - Influensarådgivere betalt av legemiddelindustrien ” at flere av Verdens helseorganisasjons influensarådgivere står på lønningslisten til selskaper som bl.a. produserer vaksine mot H1N1. ”Dermed var legemiddelindustrien med på å påvirke beslutningen om at svineinfluensaen er en pandemi og at vaksine er nødvendig”, skriver den danske avisen Information, i følge Aftenposten.

Det at representanter fra verdens fremste forskningsmiljøer på sykdom og helbredelse er representert i råd som vurderer helsetrusler og eventuell bekjempelse av dem, er nokså selvsagt. Ingenting er mer naturlig enn at WHO benytter kompetansen som sitter hos dem som lager medisiner i sine vurderinger. At mediene velger å fremstille det som en bukken og havresekken-problematikk, er ikke ukjent, og delvis forståelig; dessverre er det liten tradisjon for å omtale denne typen samarbeid nettopp fordi det er nærliggende å tenke på interessekonflikter og usunne bindinger.
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen mener, i følge artikkelen, at det er en kjent problematikk at de beste fagfolkene, både i Norge og verden, i tillegg til å arbeide for anerkjente universiteter, arbeider på si' for legemiddelindustrien. Videre etterlyser han åpenhet rundt slike forhold.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Den kompetansen som sitter i legemiddelindustrien både her til lands og ellers i verden bør ikke gjemmes bort. Industrien har all grunn til å være stolte av det vi gjør – vi forsker frem medisiner som redder liv og forebygger sykdom, og er en uvurderlig sparringspartner for verdens helsemiljøer. Det tåler i aller høyeste grad dagens lys. Og med full åpenhet rundt samarbeidet blir det enklere å vurdere habilitetsspørsmål og å slå ned på regelbrudd og korrupsjon.

Se artikkelen på aftenposten.no

Ikke kjøp legemidler på internett!

170 000 nordmenn har kjøpt tamiflu på apoteket den siste uken. Og noen har kjøpt Tamiflu på internett. I de siste dagene har det kommet rapporter om at forfalsket Tamiflu er stoppet av tollen. Det som er stoppet er antagelig bare toppen av isfjellet. Dette viser nok en gang at man ikke kan handle legemidler trygt på internett. Man har ingen garantier for å få ekte vare selv når man handler fra nettsider som markedsfører seg med norsk tekst og tilsynelatende ser seriøse ut. Internetthandel med reseptbelagte legemidler er og blir en risikosport!

Det kan være på sin plass å minne om at forfalskede legemidler er ulovlig fremstilte legemidler som bevisst og uredelig er feilmerket i forhold til innhold, identitet og/eller kilde. Det kan være forsøk på å fremstille det originale virkestoffet i riktig mengde, men ofte vil forfalskningene være ett eller flere av følgende:

a) Feil mengde virkestoff
b) Et annet virkestoff
c) Intet virkestoff
d) Skadelige tilsetningsstoffer (som f.eks. veimaling )

Tilvirkingen av forfalskede legemidler foregår naturlig nok uten kontroll av produksjonen. Ofte produseres forfalskningene i skjulte garasjer og kjeller m.v.. En stor del av forfalskningene antas å ha opprinnelse i Asia og i land i det tidligere Sovjetunionen. De som lager falske legemidler er kriminelle og kan også være involvert i andre forbrytelser.

I utviklingsland har forfalskede legemidler i lang tid vært et stort problem. WHO anslår at 20% av legemidlene i noen av landene i den tidligere Sovjetunionen er forfalskede. I enkelte land i Afrika, Asia og Sør-Amerika er mer enn 30% av legemidlene forfalskede. I den vestlige verden utgjør internetthandel fra nettsteder som er på siden av den tradisjonelle medisinforsyningen den viktigste kilden til forfalskninger. I følge WHO antas mer enn halvparten av legemidler som omsettes via internett å være forfalskninger.

Som forbruker er du garantert å få ekte varer når du kjøper reseptbelagte legemidler på apotek. Nylig ble det også mulig for influensasyke å kjøpe Tamiflu på apoteket uten resept fra lege. Prisen er heller ikke mer enn 70 kroner. Det skulle gjøre det unødvendig å ty til netthandel for å få tak i det legemidlet.

Mange forbrukere synes netthandel er en bekvem form for handel og vil ønske at de også kan kjøpe legemidler over nettet. Det er en utfordring som myndighetene bør ta på alvor ved å legge forholdene til rette for seriøs netthandel med reseptbelagte legemidler. I dag er det kun mulig å sende reseptbelagte legemidler til norske pasienter fra apotek i nærområdet. Det gjør at netthandel i praksis blir umulig. Dersom myndighetene opphever disse restriksjonene, tar man også et viktig skritt i retning av å bekjempe forfalskede legemidler.

fredag 13. november 2009

Informasjon og bivirkninger

Jeg har fått mange kommentarer på mine blogginnlegg om svineinfluensa og vaksinering, spesielt fra dere som er skeptiske til vaksinen. Det er jeg veldig glad for. Diskusjon og informasjon bidrar til at flere tvilere blir trygge på at det er riktig å la seg vaksinere. Jeg skulle gjerne svart alle som kommenterer innleggene mine, men tiden strekker ikke helt til. I dette innlegget har jeg linket til en del nyttig og fornuftig informasjon om vaksinen som svarer på mange av de spørsmålene dere stiller.

Mange skeptikere omtaler myndighetenes massevaksinering som hysteri, med henvisning til at ”vanlig influensa tar hvert år langt flere liv enn det svineinfluensaen hittil har gjort”. Isolert sett er dette riktig, men sammenstillingen mellom vanlig influensa og svineinfluensaen er feil. Jeg synes Hanne Nøkleby, direktør ved Folkehelseinstituttet og en av våre fremste vaksineeksperter, forklarer dette på en klok måte:

”Det er riktig at flere dør av vanlig influensa hvert år enn det hittil ser ut til å dø av svineinfluensa. Men dødsfallene av vanlig influensa forekommer først og fremst hos eldre personer, gjerne med en rekke kroniske sykdommer. Influensaen blir dråpen som gjør at de ikke klarer mer. Svineinfluensaen er annerledes i det at de som dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år, og omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine og beskyttelse mot dette.”

Jeg oppfordrer dere alle til å lese resten av Hanne Nøklebys svar fra nettpraten på Aftenposten.no den 16. oktober.

Et annet gjennomgangstema er bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. Statens Legemiddelverk rapporterer i dag at det, med 990.000 distribuerte vaksinedoser, er kommet inn 95 meldinger med til sammen 362 mistenkte bivirkningsreaksjoner. 35 av de mistenkte reaksjonene betegnes som alvorlige. Fire av disse igjen er dødsfall. Foreløpige resultater viser imidlertid at dødsfallene ikke har noen sannsynlig sammenheng med vaksinen. Dødsfall som skyldes vaksiner forekommer nesten aldri, men når man vaksinerer mange personer over kort tid, vil det tilfeldigvis skje dødsfall som ikke har noen sammenheng med vaksinasjonen.

De rapporterte reaksjonene avviker ikke fra bivirkningene som ble observert i kliniske studier av vaksinen og er derfor som forventet. Helsemyndighetene konkluderer derfor med at nytte-risikoforholdet til Pandemrix er uendret, og opprettholder anbefalingen om vaksinasjon.

Både myndighetene og legemiddelindustrien tar alltid alle bivirkninger på største alvor. Arbeidet er svært viktig for at vi skal være enda bedre forberedt ved fremtidige pandemier. Jeg er også svært opptatt av at vi skal ha full åpenhet om bivirkninger. Jeg oppfordrer dere alle til å gå inn på linken til SLV over, og lese mer om registrerte bivirkninger i Norge og arbeidet med kartleggingen av disse. Dere kan også lese om bivirkninger i Sverige, som også benytter Pandemrix, her.

mandag 9. november 2009

Albyl-E på byttelisten - 350 000 pasienter berørt

Statens legemiddelverk har besluttet å føre opp legemiddelet Albyl-E på listen over såkalt byttbare legemidler (byttelisten). En oppføring på byttelisten medfører at apotekene kan bytte til et annet, og normalt rimeligere legemiddel med samme virkestoff, enn det som er forskrevet.

Denne beslutningen berører ca. 350 000 pasienter, hovedsakelig eldre, som i dag bruker Albyl-E for å forebygge hjerneslag, hjerteinfarkt og andre alvorlige hjerte- og karsykdommer. Prisen for ett års forbruk er 365 kroner og betales av pasienten.

Er dette et vedtak som er godt nok fundamentert i forhold til de helsepolitiske målsettingene? I dette tilfellet kan potensielt 350 000 pasienter bli utsatt for et bytte av legemiddel på apotek som ikke vil medføre besparelser for verken Folketrygden eller i noen særlig grad for den enkelte pasient. Vi vet at bytte av legemidler på apotek skaper utfordringer i forhold til riktig legemiddelbruk, særlig for elde pasienter og de som bruker mange legemidler samtidig.

Både Den norske legeforening og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har i høringsuttalelser lagt vekt på at oppføring av Albyl-E på byttelisten kan ha negative medisinske og praktiske konsekvenser for brukerne uten at dette veies opp av økonomiske fordeler for verken stat eller pasient.

Jeg mener at Legemiddelverket bør se en gang til på beslutningen om oppføring på byttelisten i lys av de overordnede legemiddelpolitiske målene. Man må spørre seg om nytten ved oppføring av Albyl E på byttelisten i et fornuftig forhold til potensielle kostnader knyttet til feilbruk for en sårbar pasientgruppe.

onsdag 4. november 2009

Lettere tilgang til Tamiflu og Relenza

Jeg er glad for at helsemyndighetene nå gjør det lettere å få tak i effektiv medisin mot svineinfluensa. LMI ga rask støtte til forslaget om at pasientene kan gå rett på apotek og få Tamiflu og Relenza etter samtale med farmasøyten der.

Tamiflu og Relenza er begge medisiner med lite bivirkninger som har god effekt mot influensa og svineinfluensa hvis det taes med en gang man blir syk. Medisinen forkorter varigheten av influensaen og lindrer symptomene, og forkorter den tiden man smitter andre. Lett tilgang på Tamiflu og Relenza vil dermed kunne redusere pandemien, redde mange liv og redusere plagene og sykefraværet for de som blir syke.