tirsdag 23. november 2010

Heldigvis ingen helserisiko ved vaksinen mot spebarnsdiare

Spedbarnsdiare og oppkast skyldes i stor grad en virusinfeksjon med et virus kalt rotavirus. Rotavirusinfeksjon rammer nesten alle barn før fylte 3 - 5 år, uavhengig av bosted og hygiene. Globalt dør ca. 600 000 barn som følge av rotavirusinfeksjon. I vår del av verden er dødsfall som følge av denne infeksjonen sjelden, men sykehusinnleggelse av barn er vanlig her også.

Rotavirusvaksine er også tilgjengelig i Norge. Vaksinen er drikkebasert og kan gis til spedbarn fra seks ukers alder. Den kan kjøpes på apotek etter resept fra lege. Det vurderes om den skal inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Tidligere i år satte den vitenskaplige komiteen for humane legemidler (CHMP) ved det europeiske legemiddelkontoret (EMA) igang undersøkelser for å se om disse vaksinene kunne innholde farlige virus. Disse undersøkelsene er nå sluttført og konklusjonen er heldigvis at det ikke er noen helserisiko ved bruk av disse vaksinene.

torsdag 4. november 2010

Falske medisiner kan være livsfarlige

På internett anslår man nå at mer enn 50 prosent av medisinene som tilbys er forfalsket. De kan være uten virkning, inneholde skadelige tilsetningsstoffer eller rett og slett inneholde feil virkestoff. Medisinene kan ha høy fortjeneste for kriminelle, og problemet må tas på alvor også i Norge.

I utviklingsland regner man med at 30 prosent av medisinene er falske, og det dreier seg ofte om medisiner som er ment å være livreddende. Eksperter mener at den globale omsetningen av falske legemidler er større enn omsetningen av narkotika, og at følgene kan være katastrofale for syke mennesker. Ett eksempel: I Sørøst-Asia er over 50 prosent av malariamedisinen forfalsket, ofte er den uten virkning.

Kan vi ha tillit til medisinene vi får kjøpt i Norge? Ja, heldigvis. På apoteket og på sykehusene er systemene gode, og legemiddelindsutrien arbeider nå med nye systemer for sporbarhet av reseptbelagte legemidler – det skal innføres et system som kan spore hver pakke fra produsent til apotek. Det vil gi oss trygghet for at vi også i årene fremover får trygge legemidler i de ordinære salgskanalene. Samtidig vet vi at det er store tollbeslag av falske legemidler i Norge, og mange kjøper reseptbelagte medisiner på nettet som er falske.

Jeg mener at vi trenger mer innsats fra legemiddelmyndighetene når det gjelder farene ved falske legemidler og vi trenger en vesentlig skjerping av straffene for å forfalske legemidler. Høyere straffer fører til høyere prioritering hos toll og politi. Inntil vi har fått en seriøs, legal netthandel med reseptbelagte legemidler i Norge, må folk holde seg unna nettet og kjøpe de reseptbelagte legemidlene på apoteket.

onsdag 20. oktober 2010

Hva synes du om Legemiddelindustriens nye nettsider?

Vi har laget helt nye nettsider for bransjeorganisasjonen vår.
Med ny design og bedre navigering vil vi gi brukerne bedre muligheter for å se hva legemiddelindustrien arbeider med, og hvilket bidrag vi gir til norsk helsetjeneste. Vi vil fortelle om hva våre 50 medlemsfirmaer arbeider med, om forskning og utvikling av nye medisiner og om hvordan vi best kan gi norske pasienter rask tilgang til effektive og trygge medisiner.

Målet er at alle som går inn på nettsidene våre skal finne det de søker etter, og finne noe interessant eller nyttig. Ta en titt rundt på sidene våre og gi meg gjerne tilbakemeldinger på ting vi kan forbedre.

torsdag 14. oktober 2010

Riktig å massevaksinere

Riktig å massevaksinere, skriver Aftenposten i dag. Det er en av konklusjonene i den nye evaueringsrapporten etter pandemien.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredsskap (DSB) har laget en omfattende rapport om myndighetenes håndtering av pandemien.

DSB finner heller ikke grunn til å kritisere bruken av vaksinen Pandemrix, men slår fast at «farene ved pandemien innledningsvis ble noe overdimensjonert». Ifølge direktoratet gjelder dette spesielt den innledende pressekonferansen 29. april i fjor, med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), helsedirektør Bjørn Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.


Ikke feil med vaksine
Ifølge DSB sørget myndighetenes høye aktivitetsnivå for at inntrykket av en alvorlig situasjon ble forsterket. Likevel slås det fast at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde en svært god kommunikasjonsinnsats, og at man ikke finner grunn til å sette spørsmålstegn ved massevaksinasjon som strategi.

- Alternativet ville ikke ha vært å nekte folk vaksine, men å unnlate å gi dem råd om å ta den. En slik utydelighet ville ikke ha vært i samsvar med måten myndighetene ellers hadde kommunisert på, heter det.
Når det gjelder valget av Pandemrix som vaksine vardet allerede sommeren 2008 var inngått avtale med produsenten GlaxoSmithKline, og det var derfor ikke var grunn til å forsøke å få tak i en annen vaksine sommeren 2009, skriver DSB.

Legemiddelverket slår nå fast at det er ingenting som tyder på at Pandemrix gir høyere risiko for bivirkninger enn andre influensavaksiner. Legemiddelverket skriver at de fleste bivirkningene har vært lite alvorlige og forbigående. Det er startet vitenskapelige undersøkelser for å avklare om det kan være sammenheng mellom vaksinering og meldte bivirkninger slik som dødfødsler og aborter, Guillain-Barré syndrom eller narkolepsi. Så langt er det ikke påvist noen sammenheng mellom Pandemrix og disse tilfellene.

DSB slår også fast at Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket fulgte opp bivirkningsmeldingene på en åpen og tillitsvekkende måte.

Alt i alt har vi grunn til å være stolte over den måten myndighetene våre taklet pandemien på.

tirsdag 5. oktober 2010

Nok en gang er KOLS-pasientene budsjett-tapere

Nok en gang er KOLS-pasientene taperne i kampen om budsjettmidlene. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet er ikke kombinasjonsmedisiner for KOLS tatt med. Dette til tross for at Statens legemiddelverk vurderte behandlingen som refusjonsverdig og kostnadseffektiv allerede i 2009.

Helsemyndighetene har vurdert spørsmålet om forhåndsgodkjent refusjon for kombinasjonsmedisiner mot KOLS i en årrekke. I revidert statsbudsjett i 2006 ble kombinasjonsmedisiner til behandling av KOLS fjernet fra blåreseptordningen. Medisinene kan derfor ikke forskrives på vanlige blå resept, men legen må søke spesielt for den enkelte pasient for å få medisinene refundert.

I 2009 vurderte Statens legemiddelverk kombinasjonsmedisinene Seretide og Symbicort med tanke på kostnadseffektivitet og forhåndsgodkjent refusjon ved KOLS. Konklusjonen var nå at medisinene var refusjonsberettiget, men at kostnadene oversteg den såkalte bagatellgrensen. Det innebærer at kostnadene om fem år trolig overstiger fem millioner kroner. Saken må derfor behandles av departementet.

1. juni ble prisen på KOLS-medisinene Seretide og Symbicort redusert med ca ni prosent. Regjeringen hadde derfor en mulighet til å styrke behandlingstilbudet for KOLS-pasienter innenfor eksisterende rammer.

KOLS rammer stadig flere og vil etter WHOs beregninger rangere som nummer tre over de mest dødelige sykdommene i verden om 10-12 år. Mellom 300 000 og 400 000 mennesker lider av KOLS i Norge. Hvert år oppdages 20.000 nye tilfeller, og 1400 dør årlig av sykdommen. Dette er en svak pasientgruppe med store lidelser og høye medisinutgifter.

Tidligere trodde man at kun røykestopp kunne bremse forverringen av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. En stor studie dokumenterer at kombinasjonsmedisinen Seretide også bremser sykdomsutviklingen.

Mitt spørsmålet er: Hva vil myndighetene nå foreta seg for at KOLS-pasienter skal få KOLS-medisin på blå resept ?

onsdag 8. september 2010

Legemidler tåler dagens lys!

I Aftenposten i dag tar stortingsrepresentant Kjersti Toppe til orde for å gjemme paracetamolen som selges utenom apotek, i hyllene sammen med tobakk. Det er ingen god ide.

Siden 2003 har vi hatt mulighet til å kjøpe noen utvalgte vanlige reseptfrie legemidler i over 6000 dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner. Det er ti ganger så mange utsalg som det er apotek. Ordningen har fungert etter intensjonen. Tilgjengeligheten har blitt bedre, men sikkerheten har ikke blitt dårligere. Legemiddelverkets evaluering av ordningen har vist at økt tilgjengelighet ikke har ført til folkehelsemessige uheldige konsekvenser.

Muligheter til å kjøpe enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek førte ikke til uhemmet og ukritisk innkjøp av legemidler. Men mange har valgt å kjøpe hodepinetablettene og spray mot tett nese på samme sted som de kjøper de kjøper melk og brød. Det kan være mer praktisk å gjøre flere innkjøp på et sted, særlig hvis man likevel skal kjøpe et reseptfritt legemiddel som man kjenner godt fra før.

For kort tid siden presenterte Folkehelseinstituttet ferske tall om bruken av reseptfrie legemidler. Det er verdt å legge merke til at til tross for at om lag halvparten av oss kjøper vanlige smertestillende legemidler i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, så har det vært en nedgang i salget av disse fra 2009 til 2010.

Paracetamolbruken gikk ned med 2%, mens ibuprofen gikk ned med 4%. Økt tilgjengelighet er altså ikke det samme som økt forbruk. Situasjonen er faktisk slik at ordningen med salg legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) nå er veldig statisk. Kravet om at alle legemidlene må utleveres fra skap bak kassen gjør at dagligvarehandelen kun finner plass til bestselgerne. Skal forbrukerne i praksis få tilgang til flere legemidler utenom apotek, må det gjøres noe med salgsmodellen. LMI er derfor positive til Statens legemiddelverks forslag om å åpne opp for selvvalg av legemidler i LUA-ordningen, men ordningen som velges må være gjennomførbar i praksis.

LMI er opptatt av at legemidler brukes riktig. Brukt riktig kan paracetamol være et godt valg for ellers friske mennesker til å bruk mot moderate smerter eller feber. Vi er ydmyke overfor det faktum at paracetamol kan føre til forgiftning hvis det inntas i alt for store mengder.

Løsningen er imidlertid ikke slik Toppe tar til orde for å plassere Paracet i et tildekket skap sammen med Prince og Marlboro. Paracetamol bør som i dag kunne selges fra synlige skap bak kassen til personer over 18 år. Andre legemidler som f.eks. allergilegemidler, hostesaft og legemidler mot sure oppstøt og halsbrann bør imidlertid kunne plasseres i egne hyller andre steder i butikken. Da vil forbrukerne lettere kunne se hva som finnes av legemidler utenom apotek, og ikke minst få mer informasjon fra pakningene enn de får i dag.

Så kjære Kjersti Toppe, legemidler er ikke tobakk. Legemidler tåler dagens lys! Ikke la uheldige personlig erfaring føre til at norske forbrukere får dårligere tilgang til vanlige reseptfrie legemidler. Butikksalg av legemidler har kommet for å bli. La oss heller se hvordan dette tilbudet kan bli enda bedre for folk flest.

mandag 9. august 2010

Mange vaksinerte vil hindre smitte dersom svineinfluensaen skulle dukke opp igjen.

Sist høst tok nesten halve Norges befolkning vaksine mot svineinfluensa. De aller fleste av de som ble vaksinert er fortsatt immune mot dette influensaviruset.

Folkehelsa har i mange år fulgt befolkningens immunstatus for influensa ved å undersøke antistoff i blodprøver. Blodprøvene i år viser at nesten 60 prosent av oss nå har immunitet mot viruset. Blant ungdom ligger andelen immune enda høyere. Noen har blitt immune ved smitte, men forskere mener at vaksinasjonen har vært den viktigste faktoren. Befolkningen i Norge er derfor særlig godt rustet mot nye større utbrudd av svineinfluensa, sammenlignet med land der færre fikk vaksinen, opplyser Folkehelsa.

Også de som ikke vaksinerte seg har fordeler av at så mange av oss andre gjorde det. Mange vaksinerte vil hindre spredning av smitte, noe som spesielt er viktig for personer som har dårlig immunforsvar.

Nå er det spennende å se hvor godt immuniteten holder seg over tid. Folkehelsas årlige overvåkninger vil fortelle oss det.

mandag 2. august 2010

Bedre behandling av depresjon

Forrige helg slo Aftenposten opp at salget av legemidler mot depresjon har mangedoblet seg i løpet av 20 år, og avisen satte økningen i sammenheng med markedsføring fra legemiddelindustrien.

Kanskje er det verdt å se på andre årsaker til denne veksten?

Kan det ha sammenheng med at vi har bygget ut det psykiske helsevernet og at langt flere får behandling i dag enn for 20 år siden. Kan det også ha sammenheng med at det har kommet nye diagnoseverktøy og at leger har blitt flinkere til å avdekke behandlingstrengende depresjoner siste 20 år?
Kan det ha sammenheng med at det har kommet mer effektive medisiner med langt færre bivirkninger i denne perioden? Kan det ha sammenheng med at mange leger og pasienter ser at disse medisinene har god effekt?

Kanskje har det også sammenheng med at det er blitt mindre stigmatiserende å være åpen om psykiske problemer, og at det er legitimt å etterspørre og tilby behandling for en lidelse som rammer svært mange en eller flere ganger i livet?

Regjeringen har lagt bak seg en stor og viktig handlingsplan for å bygge opp det psykiske helsevernet. Flere har fått behandling på et tidlig tidspunkt, også med medisiner. Det er opp til fastlegen og spesialisten å lage et behandlingsopplegg som er tilpasset hver enkelt pasient med depresjon. Ikke alle behøver eller har nytte av medisiner, men i psykiatrien er det faktisk konstatert at det høyst sannsynlig er langt flere som trenger medikamentell behandling, og som ikke får det, enn de som blir feilbehandlet og kanskje i utgangspunktet ikke trenger psykofarmaka. Uansett er det den enkelte lege i samarbeid med pasienten som må ta ansvar for valg av behandling.

Industriens markedsføring har bestått av skriftlig og muntlig informasjon til legene. All denne informasjonen blir kontrollert av det offentlige. Myndighetene har sine informasjonskanaler bla i form av legemiddelanmeldelser og terapianbefalinger, men det er sikkert rom for forbedringer på det området.

De siste årene har flere av de mest brukte medisinene mot depresjon gått av patent, og det har ikke vært noen markedsføringsaktiviteter fra industrien. Likevel har det vært en jevn økning i bruk av disse medisinene i samme periode. Kan det ha sammenheng med at mange finner at disse medisinene har god effekt?

Jeg synes det er uheldig at Statens legemiddelverk i Aftenpostens oppslag insinuerer at norske leger ikke gir sine pasienter god behandling ved depresjon, men baserer seg på ”feilinformasjon” fra industrien. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene, har oppsyn med informasjon fra industrien, utarbeider terapianbefalinger og som har ansvar for informasjon om legemiddelbruk. Hva med å bruke kreftene på å bedre den offentlige informasjonen, i stedet for å skape frykt og stigmatisere en hel pasientgruppe?

fredag 18. juni 2010

Sløser vi med pengene når vi forebygger alvorlig sykdom?

I Aftenposten i dag blir medisinering og oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk satt i sammenheng med sløsing av ressurser i helsetjenesten. Det blir hevdet at dersom man behandler pasientene forbyggende i tråd med europeiske retningslinjer vil det ”destabilisere helsetjenesten i Norge.”

Interessant er det derfor at Dagbladet i dag presenterer en ny stor internasjonal studie, Interstroke-studien som har kartlagt hvilke 10 faktorer som forårsaker 90 prosent av hjerneslag på verdensbasis. Høyt blodtrykk og hjerteflimmer er de desidert største risikofaktorene, 40 nordmenn får slag hver dag, og vi bruker 12 milliarder kroner på rehabilitering etter hjerneslag, sier professor Davis Russel ved Oslo Universitetssykehus. .

Blodtrykksmedisiner er effektive og pasientene får dem på blå resept fordi det er påvist at det er helseøkonomisk lønnsomt å behandle disse pasientene. Å forebygge sykdom er ikke bare god helseøkonomi, bak de 12 milliardene kronene som brukes på rehabilitering finnes det mennesker som strever med sine liv og som aller helst skulle ha sluppet å bli syke.

Å forebygge sykdom krever ressurser, men det lønner seg for alle. Det er nettopp det samhandlingsreformen handler om.

onsdag 9. juni 2010

Brystkreft - ikke lenger en og samme sykdom

I morgen skal jeg delta på et stort regionalt kreftmøte i Molde. Møtet viser at det er stor interesse og engasjement i regionen for moderne og effektiv kreftbehandling. Leger og sykepleiere fra flere sykehus, på tvers av spesialiteter, møtes for å dele erfaring og kunnskap.

Denne store sammensatte gruppen av helsepersonell reflekterer kompleksiteten i dagens behandling. For å sette det på spissen: brystkreft er ikke lenger en og samme sykdom, ei heller er brystkreftbehandling en og samme behandling. Diagnostikk og behandling er i dag i stor grad individuelt tilpasset. Vi skal være glade for at legemiddelindustrien forsker frem og utvikler nye diagnostiske tester og medisiner som kan gi helsepersonell et bedre verktøy til å gruppere de ulike krefttypene og igjen tilpasse den enkelte pasients behandling. Slik reduseres også overbehandling, noe som først og fremst gagner pasientene, men også gir samfunnsøkonomiske fordeler.

Brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer flere og flere kvinner. Heldigvis har prognosen for å bli frisk økt på grunn av tidligere og bedre diagnostikk, samarbeid på tvers av spesialiteter og nye effektive medisiner. Behandlingen av brystkreft i Norge er på linje med andre europeiske land og Norsk brystkreftgruppe står faglig sterkt her i landet. Likevel står vi overfor en del utfordringer. Prosessene for å vurdere om legene skal få ta i bruk ny medisin kan ofte ta flere år i Norge, det til tross for at både europeiske og norske legemiddelmyndigheter har godkjent medisinen. Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Rådet for kvalitet og prioritering skal vurdere effekt opp mot kostnad, en prosess som kan ta flere år. Resultatet kan være at norske pasienter må vente uforholdsmessig lenge på ny behandling.

onsdag 2. juni 2010

Er dagens helsevesen dyrt og dårlig?

I følge Dagbladet uttalte tidligere Bjarne Håkon Hanssen i går at dagens helsevesen er dyrt og dårlig. Oppsiktsvekkende av en erfaren politiker som for syv måneder siden gikk av som helseminister, og som hadde mange muligheter til å endre, justere og forbedre. Mener han at det er de som jobber i helsevesenet som har skylda, eller er det rett og slett umulig å styre helsekronene? Og hva skal vi da med en helseminister?

Vi tror ikke at dagens helseminister deler denne oppfatningen, og vi stoler på at hun nå snur hver stein i arbeidet med å forbedre helsevesenet slik at pasientene får god og riktig hjelp både når det gjelder forebygging og behandling.

- Min analyse var at hovedproblemet med norsk helsehjelp er at folk ikke får hjelp før de blir skikkelig sjuke. Det er først når en er så sjuk som diabetiker at man trenger dialyse, at man får hjelp, sa Bjarne Håkon Hanssen i går.

Samhandlingsreformen tar jo nettopp sikte på å styrke det forebyggende arbeidet, men da må det fylles med innhold. Forebygging er mer enn viktig informasjonen om, og tilretteleggingen av livsstilsendringer. Forebygging er også å stoppe utvikling av sykdom på et tidlig stadium uansett hva sykdommens årsak er. Diabetes og Kols er gode eksempler på at tidlig og riktig behandling med legemidler kan stoppe alvorlige sykdomsforløp og gi pasienter mange gode leveår.

Under planleggingen av samhandlingsreformen ba legemiddelindustrien om at legemidler må trekkes mer aktivt inn i forebygging av sykdom. Myndighetene la ikke vekt på dette i tekstomtalen av reformen, men det er slett ikke for sent å gjøre noe med dette i praksis.

Det ligger for tiden er rekke medisiner på vent i helsedepartementet, - de venter på en refusjonsgodkjennelse slik at pasientene skal få reell tilgang til dem. Dette er medisiner som legemiddelmyndighetene mener er effektive og at man vil spare penger på å ta dem i bruk. Flere av dem vil bremse alvorlig sykdom som KOLS og diabetes. Ved å gi pasientene tilgang på disse legemidlene nå, går man de små skritts vei til et helsevesen som legger større vekt på å forebygge, behandle tidlig og gi større resultater for hver krone man putter inn. Les Bjarne Håkon Hanssens innlegg i Dagbladet

mandag 31. mai 2010

Photocure viser veien for andre norske biotekfirmaer

Godkjennelsen av Cysview fra det amerikanske legemiddeltilsynet Food and Drug Administration åpner et marked på rundt en milliard kroner for det norske legemiddelselskapet Photocure, skriver dagens Næringsliv i dag.

Cysview er en prosedyre utviklet av photocure som bruker fluorescerende lys for å avdekke blærekreft. Photocures prosedyre resulterer i at rundt 25 prosent flere pasienter får diagnostisert blærekreft. Produktet er allerede godkjent og er i bruk i Europa, også i Norge.

Photocures teknologi bygger på mangeårig kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo, og veien frem til suksess har vært lang. Legemiddelutvikling er tidkrevende og kapitalkrevende og Norge ha nå flere selskaper som lykkes, og en rekke små selskaper som har mange år foran seg før de får legemidler på markedet og dermed salgsinntekter. Et annet norsk spennende firma, PCI Biotech som i første omgang ble opprettet som et datterselskap av Photocure, håper å få sitt produkt på markedet i 2014. Les den spennende histrien til PCI Biotech i siste nummer av farmasøytisk tidsskrift.

torsdag 27. mai 2010

God pasientbehandling mer enn sykeshuseffektivisering

Har vi råd til sykehusene? Det er Legeforeningen som stiller dette provoserende spørsmålet på sitt landstyremøte. Legeforeningens president Torun Janbu peker på nyere undersøkelser som viser at Norge likevel ikke bruker spesielt mye på sykehusene. Det er avgjørende at man søker å oppnå en bedre balanse mellom oppgavene som sykehusene skal løse og budsjettet som stilles til rådighet, understreker Janbu.

- I tillegg må kvalitet inn som en tydelig styringsparameter. Hvordan kan Stortinget vite om bevilgningene treffer når de ikke får noen informasjon om kvaliteten som leveres? spør Janbu.

Legemiddelindustrien er også først og fremst opptatt av kvalitet på behandlingen, og at norske pasienter må få rask og lik tilgang til nye og effektive legemidler på sykehusene. Les LMIs innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten. http://www.lmi.no/FullStory.aspx?m=128&amid=72182

onsdag 26. mai 2010

Det er mulig å hjelpe KOLS-pasientene raskt

For en uke siden skrev jeg i Dagsavisen at norske KOLS-pasienter mistet tilgangen til viktige medisinene på forhåndsgodkjent refusjon i 2006. Pasientene må derfor be fastlegen om å søke for å få dekket medisinen på blå resept. Dette er blitt kritisert fra fagmiljøet, fra pasientorganisasjonene og fra politisk hold – også fra Arbeiderpartiet den gang partiet var i opposisjon. Ordningen med individuell søknad er dyr, byråkratisk og bidrar til å øke sosiale helseforskjeller.

Til tross for faglige anbefalinger og gjentatte oppfordringer fra Stortinget har Regjeringen ennå ikke prioritert medisiner til kronikerne de snakker så varmt om. Jeg påpekte at Regjeringen på en enkel måte vise handlekraft i denne saken, og forbedre hverdagen til en pasientgruppe som har et behov for bedre medisiner.

Samme dag oppfordret redaktøren i Dagsavisen på lederplass helseministeren "til å sørge for at KOLS-pasientene får tilbake den blå resepten de mistet i sin tid."

Også fagmiljøet er nå på banen: Sjur Humerfelt, Spesialist i indremedisin og lungesykdommer på Oslo Universitetssykehus skriver nå at forverringene ved KOLS representerer store samfunnsutgifter, med direkte (medisiner og legekonsultasjoner etc.) og indirekte kostnader (sykemeldinger og uføretrygd etc.) Slike forverringer fører til 15.000 innleggelser årlig ved norske sykehus. Effektiv behandling kan forebygge noe av dette, skriver Humerfelt og påpeker at det er alarmerende at myndighetene faktisk har gjort tilgjengeligheten dårligere for slike medisiner.

I statsbudsjettet er det mulighet til å gjøre noe med det: Både regjeringen og opposisjonen bør gå sammen om å sikre denne sårbare pasientgruppen lettere tilgang til den medisinen som alle er enige om er samfunnsøkonomisk lønnsom og vil gi mange KOLS-pasienter et bedre liv. Å utsette denne saken enda mer, vil være helt uforståelig.

tirsdag 25. mai 2010

Gledelig nyhet om HPV-vaksinen!

Før helga kom det melding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at flere jenter vil få tilbud om vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) neste skoleår.

Vaksinasjonen mot livmorhalskreft ble startet opp høsten 2009 som et tilbud til jenter i 7.klasse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser imidlertid at i underkant av 60 % av jentene har fått vaksinen. Det er derfor besluttet at også jenter i 8.klasse skal få tilbud om å ta vaksinen kommende skoleår. Det betyr at de jentene som av ulike årsaker ikke fikk vaksinen da programmet startet opp i fjor, nå får muligheten på ny.

Vi vet at om lag 300 norske kvinner rammes av livmorhalskreft hvert år. Vaksinasjon vil trolig halvere denne forekomsten på sikt. Vaksinen vil også føre til at færre kvinner får utført operative inngrep som en følge av celleforandringer i livmorhalsen. Slike inngrep fører til økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler.

Norge er fortsatt et av de landene i Europa som har dårligst vaksinedekning innenfor HPV-området. Et utvidet vaksinasjonstilbud er et positivt steg i riktig retning!

onsdag 19. mai 2010

Mer bruk av langtidsprevensjon kan også få ned aborttallene

Gratispiller halverte antall aborter, skrev Aftenposten, og refererte at flertallet av helsepolitikerne i Stortinget er positive til at ordningen med subsidiert prevensjon blir vurdert utvidet. Jeg håper at dette nå får gjennomslag i Regjeringen også.

Kvinner mellom 20 og 24 år har i dag høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn. Forsøket omfattet også tilskudd til langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtidsprevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller. SINTEF har tidligere vist at 37 prosent glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også publisert studier som viser at 60 prosent av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Resultatene av denne undersøkelsen bør ikke være gjenstand for noen tvil: Utvid ordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

mandag 3. mai 2010

Varsler ekstrem flått-sommer

Flere vil bli alvorlig syke skriver VG, og siterer forskere som ber folk ta sine forholdregler. I Norge kan skogflåtten bære på borreliabakterie eller TBE-virus. Risikoen for å bli syk etter ett enkelt skogflåttbitt er temmelig liten, men det lønner seg å forhindre at skogflåtten biter seg inn i huden. En pinsett kan brukes til å få flåtten løs. Men halvparten av de som får en skogflåttoverført sykdom, merker ikke skogflåttbittet.

Studier viser at økning i flåttbestanden vil medføre en økende andel flått med sykdomsfremkallende borreliabakterier. Borreliabakterier kan gi hudforandringer, leddbetennelser eller angripe nervesystemet. Det er den siste alvorlige varianten som vi har mest av i Norge. - Over 70 prosent av sykdomstilfellene som meldes inn til Folkehelseinstituttet skyldes denne typen, skriver VG. Ikke bare gir den alvorlig sykdom, men den er også veldig vanskelig å påvise. Borreliainfeksjon kan behandles med antibiotika.

Det finnes imidlertid ingen medisin mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE), men en kan beskytte seg mot den med vaksinasjon. I noen områder av landet ber myndighetene nå folk om å vurdere vaksine.


Les mer i VG http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10004693
Les mer på nettstedet flatt.no http://198.89.132.191/thetick

torsdag 29. april 2010

Vaksiner mot meslinger og røde hunder fortsatt viktig

Denne uka markeres den årlige europeiske vaksinasjonsuka som er et initiativ fra Verdens Helseorganisasjon WHO. Fokus i år er på barnevaksinasjonsprogrammene og spesielt på meslinger og røde hunder.

Vaksinasjon er et av de tiltak som har størst betydning for å redusere sykdom og død i verden. Tall fra Folkehelseinnstituttet viser at vi i Norge heldigvis har god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. WHO ser imidlertid med bekymring på at det i enkelte land i Europa er dårlig oppslutning om vaksinasjonsprogrammene. Dette har ført til flere utbrudd av meslinger og røde hunder i Europa.

Etter hvert som vaksinasjon langt på vei har utryddet flere sykdommer, ser vi sjeldnere følgene av disse sykdommene. Dette kan gjøre at enkelte stiller spørsmål ved nødvendigheten av å gjennomføre vaksinasjon. Erfaringene fra Europa gjør at vi må opprettholde bevisstheten rundt viktigheten av vaksiner og sørge for at vaksinasjonsdekningen opprettholdes på et høyt nivå i Norge.

Les mer på Folkehelseinstituttets sider
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1223:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:84036::1:5569:3:::0:0

fredag 23. april 2010

Helse på nett

Tidligere i uka overrakte Teknologirådet sine anbefalinger til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. - Helsevesenet har som ambisjon å sette pasienten i sentrum. Internett er som skapt for dette, sa Tore Tennøe på møtet i Stortinget.

Folk ønsker elektronisk kontakt med legen sin. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig være lønnsomt. Teknologirådet foreslår blant annet at pasienter skal kunne ha nettdialog med legen sin, ha elektronisk innsyn i sin egen journal, et pasientnettverk i offentlig regi der folk kan dele erfaringer om behandling med hverandre, og at pasientene skal kunne sjekke kvaliteten på behandlingen ved forskjellige sykehus slik at velge hvor de vil ha behandling.

Her er det mange flotte forslag, og det haster å gå i gang hvis Norge ikke skal bli en sinke på dette området. Også når det gjelder informasjon om bruk av medisiner bør nettet tas mer i bruk. Riktig legemiddelbruk er helt avgjørende for god behandling, og her er nettet viktig. Både produsentene, helsepersonell, legemiddelmyndighetene og ikke minst pasientene bør aktivt få dele informasjon om legemidler og riktig bruk. Det blir spennende å se hvordan myndighetene vil legge bedre til rette for dette fremover.

onsdag 24. mars 2010

Influensavaksinen må komme til nytte

Hovedbølgen av influensapandemien er nå over og for tiden er heldigvis svært få rammet av influensaen. En rekke kommuner sitter nå igjen med til dels store restlagre av influensavaksinen som følge av at pandemien heldigvis ikke ble så alvorlig som man tidligere hadde grunn til å frykte.

Folkehelseinstituttet ber kommunene opprettholde beredskapslagre til høsten i tilfelle vi skulle få en ny oppblomstring av influensaen. Det er viktig at de vaksinene som faktisk er produsert kommer til nytte. I den grad det er mulig bør norske myndigheter også vurdere om eventuelt overskudd av vaksinen kan sendes til andre deler av verden slik at befolkningen der kan få nytte av den.

torsdag 18. mars 2010

Alle må ta ansvar for å hindre at meslinger igjen kommer til Norge

Verdens Helseorganisasjon (WHO) melder nå at barnesykdommen meslinger er på fremmarsj igjen i Vest-Europa. Grunnen er at alternative miljøer nekter å la barna bli vaksinert.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner. Meslingevaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i 1969. I årene før vaksinasjon ble introdusert i programmet ble det årlig meldt om 20 000-30 000 tilfeller av meslinger i Norge. Etter at vaksinen ble tatt i bruk, har tilfeller av meslinger blitt stadig færre, og de siste årene har sykdommen vært så godt som utryddet i Norge.

For at vaksinasjonsprogrammer skal ha den ønskede effekt i befolkningen er det avgjørende at minst 90 % av populasjonen deltar. Får vi for mange ”gratispassasjerer” som ikke vaksinerer seg, vil man ikke klare å utrydde sykdommen.

Det er derfor svært urovekkende at enkelte miljøer bidrar til å undergrave bekjempelsen av farlige sykdommer som meslinger ved å ikke vaksinere barna.

Det er behov for økt informasjon og kunnskap om vaksinasjonsprogrammene og vaksinasjon generelt!

tirsdag 16. mars 2010

Om å vente....

Statens legemiddelverk har nå lagt frem en oversikt over nye legemidler som har kommet på blå resept i 2009, og hvilke legemidler som har fått nei til refusjon. Heldigvis fikk en rekke nye effektive medisiner refusjonsrett, slik at pasientene kan få medisinene på blå resept.

Det ble tatt avgjørelser om at tre helt nye legemidler ikke får refusjon, og tre legemidler får ikke refusjon på annen indikasjon enn de har i dag. Dessuten sendte Legemiddelverket tre saker videre til departementet for politisk prioritering. Og der blir de liggende. Hele ni legemidler som Statens legemiddelverk mener er kostnadseffektive og bør refunderes, ligger nå på vent i departementet. De eldste har ligget der siden juni 2007.

Dette skyldes den såkalte bagatellgrensen som bestemmer at alle legemidler med en forventet merutgift for staten på mer enn fem millioner kroner om fem år, automatisk får avslag på blåresept-søknad. Automatisk avslag blir gitt selv om legemidlet oppfyller alle medisinsk-faglige og helseøkonomiske krav for å komme på blå resept. Det betyr at norske pasienter må søke om individuell refusjon noe som gjør at færre får tilgang, - og som også er sosialt urettferdig.

Legemiddelverkets oversikt er nyttig, og oversikten over hvilke legemidler som er felt av bagatellgrensen må nå inn i statsbudsjettet slik opposisjonen på Stortinget har pekt på. Skal bagatellgrensen ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy må det politisk åpenhet til. Med større åpenhet kommer kravet om å fatte beslutninger, og ikke prioritere etter venteprinsippet. Det bør komme pasientene til gode.

onsdag 10. mars 2010

Gi økt tilgang til hormonell prevensjon!

Kvinner mellom 20 og 24 år er i dag den gruppen med høyest abortrate, og den har vært stigende de senere årene. I dag får jenter mellom 16 og 19 år dekket en del av utgiftene til prevensjon, og aborttallene for denne gruppen har nå sunket sterkt. Ingen får i dag dekket utgiftene til langtidsvirkende prevensjonsmetoder (hormonspiral/p-stav/implatat). Slik prevensjon viser seg å ha aller best resultat når det gjelder å redusere aborttallene.

Helsemyndighetene har mulighet til å gjøre noe med dette. Hvorfor ikke bruke anledningen nå til å utvide ordningen med tilskudd til prevensjon? Gi tilskudd til alle kvinner under 24 år som ønsker det, og gi kvinnene valgmuligheter mellom korttids- og langtidsvirkende prevensjon.

SINTEF har nylig avsluttet et forsøk for å se om økt tilgang til prevensjon påvirker abort-tallene. I løpet av hele 2009 fikk 3500 kvinner i alderen 20-24 år i Tromsø og Hamar gratis prevensjon. Resultatet viser at abortraten ble halvert i forhold til referansekommunene Bodø og Porsgrunn

Gratis prevensjon omfattet også langtidsvirkende prevensjonsmetoder. Bruken av disse (hormonspiral og p-stav/implantat) økte til det dobbelte i de 2 forsøkskommunene. Langtids-prevensjon virker kontinuerlig i 3-5 år, og gir den beste beskyttelse mot uønsket graviditet.

Kvinnene i de to forsøkskommunene rapporterte at de var svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som dyrere alternativ til f.eks p-piller.

SINTEF har tidligere vist at 37% glemmer en eller flere piller hver måned. Det er også tidligere publisert studier som viser at 60 % av de som har hatt en uønsket graviditet/abort med p-piller oppgir glemt pille som årsak.

Myndighetene bør ta resultatene av denne undersøkelsen på alvor: Utvid prøveordningen med tilskudd til prevensjon for kvinner under 24 år til hele landet, og la kvinnene få velge prevensjonsmetode selv.

tirsdag 9. mars 2010

Nå kan pasienter melde bivirkninger direkte til Legemiddelverket

I dag rapporteres bivirkninger av medisiner både av helsepersonell og av legemiddelindustrien, og systemet med overvåkning av bivirkninger blir stadig bedre. Desverre vet vi at det fortsatt er en underrapportering, og det er i alles interesse å få slutt på det.

Fra 1. mars fikk norske pasienter selv mulighet til å melde bivirkninger av legemidler til Legemiddelverket via et meldeskjema på Internett.

Meldingene vil i første omgang videresendes til WHOs database. Legemiddelverket vil samle erfaring med kvaliteten på pasientmeldingene før de avgjør om de skal videresende dem til industrien, og om de skal distribuere lister over meldingene.

Bivirkningsmeldinger fra pasienter vil være et supplement til meldeordningen for helsepersonell. Ordningen skal være et tilbud til pasienter som ønsker å dele sin erfaring om legemiddelbruk med myndighetene uavhengig av helsepersonell, skriver Legemiddelverket på sine nettsider. Melder vil være anonym, det vil derfor ikke være mulig å innhente flere opplysninger om hendelsen.

Det blir spennende å se hva slags erfaringer Legemiddelverket får med denne ordningen, og om den kan være med på å bedre pasientsikkerheten.

fredag 19. februar 2010

Ny spennende kunnskap om HPV-vaksinen Gardasil

Denne uken har det blitt lagt fram ny dokumentasjon som viser at HPV-vaksinen Gardasil, som forebygger blant annet livmorhalskreft, også har effekt hos kvinner helt opp til 45 års alder. Tidligere er det dokumentert at vaksinen har effekt hos kvinner opp til 26 år.

HPV vaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammet i Norge i fjor. Vaksineringen startet på mange skoler i fjor høst. I Norge er det kun et årskull som får tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet – 12 år gamle jenter. Norge er sammen med Italia det landet i Vest-Europa som tilbyr dårligst vaksinedekning innefor HPV-området. I de fleste andre land tilbys vaksinen til større aldersgrupper (12-16 år).

På verdensbasis er 55 millioner doser Gardasil administrert i perioden juni 2006 – september 2009. Dette har gitt helsepersonell solide erfaringer med vaksinen når det gjelder sikkerhet og toleranse.

Det er viktig at besluttende myndigheter tar innover seg ny og oppdatert kunnskap i diskusjonene om hvor mange som skal tilbys vaksinen i Norge.

Flere norske jenter bør få tilbud om vaksinen enten gjennom et offentlig opphentingsprogram eller gjennom refusjonsordninger for vaksinen. Videre er informasjon og kunnskap, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt, avgjørende for å få til en god vaksinasjonsdekning blant de jentene som får tilbudet nå.

mandag 15. februar 2010

Norske kreftpasienter må få prøve nye medisiner

Norge har kreftforskning i verdensklasse. Dyktige forskere ved universitetene, sykehusene og i en spirende biotekindustri bidrar til dette.

Legemiddelindustrien er også en viktig partner i dette arbeidet. Internasjonale legemiddelselskaper har gjennomført langt flere legemiddelstudier i Norge enn hva folketall skulle tilsi. Disse studiene har kommet norske pasienter til gode. Særlig på kreftområdet har det vært vanlig å prøve ut nye medisiner når eksisterende behandling viser seg ikke å gi resultater. At Norge har vært attraktivt for legemiddelselskapene å gjennomføre studier i, har således ført til at mange har fått tidlig tilgang til nye og mer effektive behandlingsformer.

Det er derfor alvorlig at den kliniske forskningsaktiviteten i Norge er synkende. Land med lavere kostnader er i ferd med å ta oss igjen på kompetansesiden og Norge står i fare for å miste store deler av klinisk oppdragsforskning fra legemiddelindustrien i løpet av kort tid hvis ikke tiltak iverksettes for å stimulerer denne forskningen nå.

Vi må sørge for at sykehusene kombinerer klinisk forskning med pasientbehandling slik at vi sikrer nyutvikling og kvalitet. Får vi det til, vil pasientene være vinnere.

tirsdag 19. januar 2010

Medisiner og vaksiner må inn i samhandlingsreformen

Legemidler må inn i samhandlingsdebatten. Det var hovedbudskapet da LMI var på høring i Stortingets helse- og omsorgskomite om reformen.

I høringen tok LMI for seg betydningen av riktig forebygging. LMI støttet forslaget om å gi fastlegene et særlig ansvar for å igangsette individrettete tiltak for å identifisere og følge opp pasienter i risikogruppene. Det vil kunne bidra til målrettet forebygging. LMI støttet også forelaget om å gjennomføre en løpende evaluering av effekten til forebyggingstiltak.

LMI pekte på at medisiner er blant de innsatsfaktorene i helsetjenesten der effekt og kostnadseffektivitet er aller best dokumentert. LMI mener derfor at meldingen gir et ufullstendig bilde når medisiner knapt er omtalt i forbindelse med forebygging.

Videre pekte LMI på at vaksiner har revolusjonert folkehelsetilstanden verden over. Norske barn er beskyttet mot mange sykdommer takket være et velfungerende barnevaksinasjonsprogram. Alle barnevaksinene gir imidlertid ikke beskyttelse for resten av livet, og Folkehelsa oppfordrer til revaksinering hvert tiende år. God forebygging vil være å utarbeide en aktiv strategi for hvordan vaksinetilbudet kan utvikles nå, og bli enda bedre både med hensyn til å få på plass nye vaksiner og for å få befolkningen til å benytte seg av det vaksinetilbudet som alt finnes. Det er derfor viktig at det skapes rom for å ta i bruk nye vaksiner i helsetjenesten, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

fredag 15. januar 2010

Individuell refusjon er en sovepute for myndighetene

De nye kostnadseffektive legemidlene må komme på blå resept, istedet for at legene må søke om individuell refusjon for hver eneste pasient som har nytte av dem. I går opplyste Helse- og omsorgsministeren at det nå ligger ni søknader om refusjon på nye kostnadseffektive legemidler i departementet. Ingen vet om eller når disse medisinene kommer på blå resept. Dette er medisiner som er faglig vurdert av fagmyndighetene, og der det anbefales refusjon fordi de er nyttige for pasientene og kostnadseffektive for samfunnet.

Avgjørelsen om blåresept-forskrivning ligger på vent, fordi departementet må se på hver enkelt medisin i forbindelse med de årlige budsjettforslagene, og ventetiden kan bli lang. I mellomtiden "spares" det penger fordi det krever mer innsats både av lege og pasient for å få tilgang via individuell refusjon, og fordi selve prossessen også tar tid. Individuelle ordninger krever byråkratisk merarbeid, og det koster også penger.

Les mer om dette på VG.nett i går http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=590952

torsdag 14. januar 2010

Samhandlingsreformen - mer enn forebygging

Denne uken startet høringene om samhandlingsreformen. Hittil har det forebyggende arbeidet fått stort fokus.

Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.

I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.

KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.

Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.

Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.

Hvorfor er det så vanskelig å heve bagatellgrensen?

Det spurte stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) om i Stortinget i dag under debatten om norsk legemiddelpolitikk. Det var Bent Høie fra Høyre som hadde tatt initiativ til interpellasjonsdebatten, og temaet var hva Regjeringen vil gjøre for å følge opp legemiddelmeldingen. Høie påpekte at tiltakene for å redusere legemiddelprisene nå er gjennomført, mens tiltakene for å sikre pasientene bedre tilgang til legemidler ikke er gjennomført. Han mente at det er en behov for en effektiv refusjonsoprdning for å sikre raskere tilgang til nye legemidler

Helseministeren påpekte at det var hennes ansvar å sikre god og riktig legemiddelbruk i Norge, og hun også var opptatt av at pasientene skal behandles rettferdig og likt uansett status og helseregion.

For meg er dette et godt utgangspunkt for å få ryddet opp i en av de ordningene som fører til at mange norske pasienter får nye legemidler langt senere enn nødvendig. Gjør noe med den såkalte "bagatellgrensen" som idag lar avgjørelsen om refusjon av 9 kostnadseffektive legemidler bli liggende på vent i ubestemt tid i departementet.

torsdag 7. januar 2010

Konspirasjonsteorier mot liv og helse

Igjen har det kommet påstander om at influansaepidemien er konstruert og falsk. Jeg kan ikke se at enkeltaktører, enten det er enkeltleger eller andre, skal ha mer troverdighet og kunnskap enn de som representerer våre myndigheter og jobber med dette hele tiden. Det er trist at blant annet Folkehelseinstituttets troverdighet har blitt trukket i tvil av enkeltaktører.

Jeg vil også minne om at den nye sjefen for WHO, Margaret Chan sier at enhver beskyldning om at det ikke er en pandemi er fullstendig grunnløs. Vi har en ny situasjon der vi har et influensavirus som smitter i samfunn i 205 land, og millioner på millioner av mennesker er smittet av viruset, sier hun.

Og jeg er også enig med henne når hun skriver at lavere dødeligheten enn ventet er tiårets beste nyhet. Likevel vil jeg minne om at i underkant av 30 nordmenn så langt har mistet livet på grunn av sykdommen, og de aller fleste er unge mennesker. Uten vaksinen ville vi hatt enda flere dødsfall. Våre sykehus har også behandlet hundrevis av svært syke mennesker, bla ved respiratorbehandling.

Vaksiner virker forebyggende og er et av de mest komplette tiltakene vi har for å gi en beskyttelse. Om vi kan redde bare ett liv, så er det et liv verd å redde. De som skremmer folk med konspirasjonsteoriene tar et stort ansvar for andres liv og helse.