Samhandlingsreformen - mer enn forebygging

Denne uken startet høringene om samhandlingsreformen. Hittil har det forebyggende arbeidet fått stort fokus.

Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.

I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.

KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.

Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.

Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.