tirsdag 19. januar 2010

Medisiner og vaksiner må inn i samhandlingsreformen

Legemidler må inn i samhandlingsdebatten. Det var hovedbudskapet da LMI var på høring i Stortingets helse- og omsorgskomite om reformen.

I høringen tok LMI for seg betydningen av riktig forebygging. LMI støttet forslaget om å gi fastlegene et særlig ansvar for å igangsette individrettete tiltak for å identifisere og følge opp pasienter i risikogruppene. Det vil kunne bidra til målrettet forebygging. LMI støttet også forelaget om å gjennomføre en løpende evaluering av effekten til forebyggingstiltak.

LMI pekte på at medisiner er blant de innsatsfaktorene i helsetjenesten der effekt og kostnadseffektivitet er aller best dokumentert. LMI mener derfor at meldingen gir et ufullstendig bilde når medisiner knapt er omtalt i forbindelse med forebygging.

Videre pekte LMI på at vaksiner har revolusjonert folkehelsetilstanden verden over. Norske barn er beskyttet mot mange sykdommer takket være et velfungerende barnevaksinasjonsprogram. Alle barnevaksinene gir imidlertid ikke beskyttelse for resten av livet, og Folkehelsa oppfordrer til revaksinering hvert tiende år. God forebygging vil være å utarbeide en aktiv strategi for hvordan vaksinetilbudet kan utvikles nå, og bli enda bedre både med hensyn til å få på plass nye vaksiner og for å få befolkningen til å benytte seg av det vaksinetilbudet som alt finnes. Det er derfor viktig at det skapes rom for å ta i bruk nye vaksiner i helsetjenesten, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

fredag 15. januar 2010

Individuell refusjon er en sovepute for myndighetene

De nye kostnadseffektive legemidlene må komme på blå resept, istedet for at legene må søke om individuell refusjon for hver eneste pasient som har nytte av dem. I går opplyste Helse- og omsorgsministeren at det nå ligger ni søknader om refusjon på nye kostnadseffektive legemidler i departementet. Ingen vet om eller når disse medisinene kommer på blå resept. Dette er medisiner som er faglig vurdert av fagmyndighetene, og der det anbefales refusjon fordi de er nyttige for pasientene og kostnadseffektive for samfunnet.

Avgjørelsen om blåresept-forskrivning ligger på vent, fordi departementet må se på hver enkelt medisin i forbindelse med de årlige budsjettforslagene, og ventetiden kan bli lang. I mellomtiden "spares" det penger fordi det krever mer innsats både av lege og pasient for å få tilgang via individuell refusjon, og fordi selve prossessen også tar tid. Individuelle ordninger krever byråkratisk merarbeid, og det koster også penger.

Les mer om dette på VG.nett i går http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=590952

torsdag 14. januar 2010

Samhandlingsreformen - mer enn forebygging

Denne uken startet høringene om samhandlingsreformen. Hittil har det forebyggende arbeidet fått stort fokus.

Det forebyggende arbeidet er viktig, men vi må heller ikke glemme dem som allerede er rammet av en kronisk sykdom. For mange av disse pasientene er god medisinsk behandling med på å dempe symptomer, bremse utvikling av sykdom og viktigst – det er med på å øke livskvaliteten hos dem som er rammet.

I samhandlingsreformen omtales for eksempel KOLS som en livsstilssykdom – og mange kan kanskje føle at det er en sykdom de er skyld i selv. Men de færreste visste om denne sykdommen den gangen de startet å røyke.

KOLS er en sykdom som rammer sosial urettferdig. Blant de som røyker er det dobbelt så mange som bare har grunnskole enn universitet eller høyskole. Flest røykere er det blant dem som er sysselsatt i industri og transportsektoren og de som står utenfor arbeidslivet. En kan gjerne diskutere hvorfor det er sånn, men en kan ikke underslå at det faktisk er sånn. Røyking er heller ikke den eneste årsaken, arbeidstagere i industri og landbruk er utsatt for å få KOLS som følge av arbeidsmiljø.

Vi skal selvfølgelig ha fokus på forebygging av sykdom, men vi må ikke glemme dem som allerede er syke. En av fem akuttinnleggelser i sykehus skyldes KOLS. Riktig tilgang på god medisinsk behandling bidrar til å redusere antallet forverrelser som fører til kostbare sykehusinnleggelser. Å gi denne pasientgruppen tilgang på riktig behandling vil være et viktig grep for å nå målene i Samhandlingsreformen.

Et godt behandlingstilbud til dem som er rammet av KOLS vil også være med på å utjevne sosiale forskjeller, og vi skylder dem som er rammet den beste behandlingen som er tilgjengelig.

Hvorfor er det så vanskelig å heve bagatellgrensen?

Det spurte stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) om i Stortinget i dag under debatten om norsk legemiddelpolitikk. Det var Bent Høie fra Høyre som hadde tatt initiativ til interpellasjonsdebatten, og temaet var hva Regjeringen vil gjøre for å følge opp legemiddelmeldingen. Høie påpekte at tiltakene for å redusere legemiddelprisene nå er gjennomført, mens tiltakene for å sikre pasientene bedre tilgang til legemidler ikke er gjennomført. Han mente at det er en behov for en effektiv refusjonsoprdning for å sikre raskere tilgang til nye legemidler

Helseministeren påpekte at det var hennes ansvar å sikre god og riktig legemiddelbruk i Norge, og hun også var opptatt av at pasientene skal behandles rettferdig og likt uansett status og helseregion.

For meg er dette et godt utgangspunkt for å få ryddet opp i en av de ordningene som fører til at mange norske pasienter får nye legemidler langt senere enn nødvendig. Gjør noe med den såkalte "bagatellgrensen" som idag lar avgjørelsen om refusjon av 9 kostnadseffektive legemidler bli liggende på vent i ubestemt tid i departementet.

torsdag 7. januar 2010

Konspirasjonsteorier mot liv og helse

Igjen har det kommet påstander om at influansaepidemien er konstruert og falsk. Jeg kan ikke se at enkeltaktører, enten det er enkeltleger eller andre, skal ha mer troverdighet og kunnskap enn de som representerer våre myndigheter og jobber med dette hele tiden. Det er trist at blant annet Folkehelseinstituttets troverdighet har blitt trukket i tvil av enkeltaktører.

Jeg vil også minne om at den nye sjefen for WHO, Margaret Chan sier at enhver beskyldning om at det ikke er en pandemi er fullstendig grunnløs. Vi har en ny situasjon der vi har et influensavirus som smitter i samfunn i 205 land, og millioner på millioner av mennesker er smittet av viruset, sier hun.

Og jeg er også enig med henne når hun skriver at lavere dødeligheten enn ventet er tiårets beste nyhet. Likevel vil jeg minne om at i underkant av 30 nordmenn så langt har mistet livet på grunn av sykdommen, og de aller fleste er unge mennesker. Uten vaksinen ville vi hatt enda flere dødsfall. Våre sykehus har også behandlet hundrevis av svært syke mennesker, bla ved respiratorbehandling.

Vaksiner virker forebyggende og er et av de mest komplette tiltakene vi har for å gi en beskyttelse. Om vi kan redde bare ett liv, så er det et liv verd å redde. De som skremmer folk med konspirasjonsteoriene tar et stort ansvar for andres liv og helse.