fredag 18. juni 2010

Sløser vi med pengene når vi forebygger alvorlig sykdom?

I Aftenposten i dag blir medisinering og oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk satt i sammenheng med sløsing av ressurser i helsetjenesten. Det blir hevdet at dersom man behandler pasientene forbyggende i tråd med europeiske retningslinjer vil det ”destabilisere helsetjenesten i Norge.”

Interessant er det derfor at Dagbladet i dag presenterer en ny stor internasjonal studie, Interstroke-studien som har kartlagt hvilke 10 faktorer som forårsaker 90 prosent av hjerneslag på verdensbasis. Høyt blodtrykk og hjerteflimmer er de desidert største risikofaktorene, 40 nordmenn får slag hver dag, og vi bruker 12 milliarder kroner på rehabilitering etter hjerneslag, sier professor Davis Russel ved Oslo Universitetssykehus. .

Blodtrykksmedisiner er effektive og pasientene får dem på blå resept fordi det er påvist at det er helseøkonomisk lønnsomt å behandle disse pasientene. Å forebygge sykdom er ikke bare god helseøkonomi, bak de 12 milliardene kronene som brukes på rehabilitering finnes det mennesker som strever med sine liv og som aller helst skulle ha sluppet å bli syke.

Å forebygge sykdom krever ressurser, men det lønner seg for alle. Det er nettopp det samhandlingsreformen handler om.

onsdag 9. juni 2010

Brystkreft - ikke lenger en og samme sykdom

I morgen skal jeg delta på et stort regionalt kreftmøte i Molde. Møtet viser at det er stor interesse og engasjement i regionen for moderne og effektiv kreftbehandling. Leger og sykepleiere fra flere sykehus, på tvers av spesialiteter, møtes for å dele erfaring og kunnskap.

Denne store sammensatte gruppen av helsepersonell reflekterer kompleksiteten i dagens behandling. For å sette det på spissen: brystkreft er ikke lenger en og samme sykdom, ei heller er brystkreftbehandling en og samme behandling. Diagnostikk og behandling er i dag i stor grad individuelt tilpasset. Vi skal være glade for at legemiddelindustrien forsker frem og utvikler nye diagnostiske tester og medisiner som kan gi helsepersonell et bedre verktøy til å gruppere de ulike krefttypene og igjen tilpasse den enkelte pasients behandling. Slik reduseres også overbehandling, noe som først og fremst gagner pasientene, men også gir samfunnsøkonomiske fordeler.

Brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer flere og flere kvinner. Heldigvis har prognosen for å bli frisk økt på grunn av tidligere og bedre diagnostikk, samarbeid på tvers av spesialiteter og nye effektive medisiner. Behandlingen av brystkreft i Norge er på linje med andre europeiske land og Norsk brystkreftgruppe står faglig sterkt her i landet. Likevel står vi overfor en del utfordringer. Prosessene for å vurdere om legene skal få ta i bruk ny medisin kan ofte ta flere år i Norge, det til tross for at både europeiske og norske legemiddelmyndigheter har godkjent medisinen. Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Rådet for kvalitet og prioritering skal vurdere effekt opp mot kostnad, en prosess som kan ta flere år. Resultatet kan være at norske pasienter må vente uforholdsmessig lenge på ny behandling.

onsdag 2. juni 2010

Er dagens helsevesen dyrt og dårlig?

I følge Dagbladet uttalte tidligere Bjarne Håkon Hanssen i går at dagens helsevesen er dyrt og dårlig. Oppsiktsvekkende av en erfaren politiker som for syv måneder siden gikk av som helseminister, og som hadde mange muligheter til å endre, justere og forbedre. Mener han at det er de som jobber i helsevesenet som har skylda, eller er det rett og slett umulig å styre helsekronene? Og hva skal vi da med en helseminister?

Vi tror ikke at dagens helseminister deler denne oppfatningen, og vi stoler på at hun nå snur hver stein i arbeidet med å forbedre helsevesenet slik at pasientene får god og riktig hjelp både når det gjelder forebygging og behandling.

- Min analyse var at hovedproblemet med norsk helsehjelp er at folk ikke får hjelp før de blir skikkelig sjuke. Det er først når en er så sjuk som diabetiker at man trenger dialyse, at man får hjelp, sa Bjarne Håkon Hanssen i går.

Samhandlingsreformen tar jo nettopp sikte på å styrke det forebyggende arbeidet, men da må det fylles med innhold. Forebygging er mer enn viktig informasjonen om, og tilretteleggingen av livsstilsendringer. Forebygging er også å stoppe utvikling av sykdom på et tidlig stadium uansett hva sykdommens årsak er. Diabetes og Kols er gode eksempler på at tidlig og riktig behandling med legemidler kan stoppe alvorlige sykdomsforløp og gi pasienter mange gode leveår.

Under planleggingen av samhandlingsreformen ba legemiddelindustrien om at legemidler må trekkes mer aktivt inn i forebygging av sykdom. Myndighetene la ikke vekt på dette i tekstomtalen av reformen, men det er slett ikke for sent å gjøre noe med dette i praksis.

Det ligger for tiden er rekke medisiner på vent i helsedepartementet, - de venter på en refusjonsgodkjennelse slik at pasientene skal få reell tilgang til dem. Dette er medisiner som legemiddelmyndighetene mener er effektive og at man vil spare penger på å ta dem i bruk. Flere av dem vil bremse alvorlig sykdom som KOLS og diabetes. Ved å gi pasientene tilgang på disse legemidlene nå, går man de små skritts vei til et helsevesen som legger større vekt på å forebygge, behandle tidlig og gi større resultater for hver krone man putter inn. Les Bjarne Håkon Hanssens innlegg i Dagbladet