tirsdag 31. mai 2011

Hvor stolte skal vi slå oss på røykerbrystet?

Selv om vår strenge tobakkspolitikk bidrar til at stadig færre unge begynner å røyke, må vi ikke glemme hvilke enorme verdier som ligger i å hjelpe eldre til å slutte.

Aftenposten skrev på lørdag at Norges tobakkspolitikk er blant de strengeste i Europa. Det er selvsagt gledelig at forbud og restriksjoner bidrar til at svært få unge starter å røyke, noe som bidrar stort til å bedre folkehelsen på lang sikt. Imidlertid er det et faktum at vi fortsatt har 700.000 som røyker daglig.

I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages.

Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte Norge i fjor og gikk gjennom myndighetenes røykesluttarbeid. De påpekte at vi er på topp i restriksjoner og forbud, men samtidig etterlyste de økt innsats i form av tiltak for å bidra til at de som allerede er røykere klarer å slutte.
Det er fryktelig vanskelig å slutte å røyke – det vet alle som har forsøkt. Blant de som forsøker å slutte bare ved hjelp av egen viljestyrke, er det kun mellom 3 til 5 prosent som er røykfrie etter ett år. Enda flere forbud og restriksjoner vil ikke gjøre det enklere å slutte når man først har startet.

Derimot kan røykere få gode råd og bistand hos sin lege for å få hjelp til å bli kvitt sin nikotinavhengighet. Dette er en samfunnsøkonomisk viktig oppgave. I følge Helsedirektoratet koster røyking Norge inntil 80 milliarder kroner per år, og for hver prosent andelen røykere går ned, vil samfunnet spare 2-3 milliarder kroner årlig.

1 av 3 krefttilfeller skyldes røyking, og jeg kunne holdt det gående lenge om sykdommer og skadevirkninger som forringer livskvalitet både til de som røyker og deres pårørende. Jeg skal imidlertid nøye meg med å peke på hvor mange som dør som følge av røyking:
Hver eneste dag dør 18 personer i Norge på grunn av røyking, hver uke dør tilsvarende to fulle regiontogvogner, og i året tilsvarer dette en by på størrelse med Risør – 6700 nordmenn dør hvert år på grunn av røyking.

Når vi i dag markerer Verdens røykfrie dag, kan vi selvsagt være stolte av at vi er gode, ja faktisk nesten aller best, på forbud og restriksjoner. Men før vi slår oss altfor hardt på brystet, bør vi ta inn over oss kritikken fra WHO om at vi langt fra er best i Europa på målrettede tiltak for å hjelpe de flere hundre tusen som vil bli varig røykfrie.

I dag er røyking den største epidemien i Norge som vi faktisk kan gjøre noe med. Mange tusen røykere vet utmerket godt hvilke gevinster som venter egen lommebok og helse hvis de først klarer å slutte. Da bør veien være rimelig kort for å se hvilken effekt økt innsats fra myndighetene kan ha på samfunnsøkonomi og folkehelse.

1 kommentar:

  1. Du sier bl a:
    "..I aldersgruppen 45-64 år har det vært ekstremt liten endring i røykemønsteret det siste året. I denne gruppen røyker nesten 1 av 4 kvinner og menn – hver eneste dag. Det er også i denne gruppen at det er vanlig at røykerelaterte sykdommer først oppdages...."

    Da jeg sluttet å røyke, som 58 åring, var oddsene for bedring statistisk sett lik 0.
    Alt statistisk materiale viste at det ikke er helsegevinster ved røykeslutt for personer over 55 år. Faktisk heller ikke livsforlengelse.

    Altså er motivasjonen for oss eldre svært liten, det er ikke lett å utsette seg for alle de plager røykeslutt rent fysisk påfører en, man skal også måtte engste seg for å ikke tåle påkjenningen.
    Når kroppen ikke lenger produserer acetylkolin og man slutter å tilføre kroppen erstatningsstoffet, nikotin, er de rent fysiske plagene avgjørende. Det oppleves livstruende for et gammelt menneske, og man vet av mange eks. og av statestikken at det kan være livsforkortende.
    Her hjelper heller ikke helseapparatet, de "kjenner ikke til" dette.
    Skal man ha de eldre med på røykeslutt, er det her man må sette inn hjelpen, ikke i form av nikotinplaster ol, men ved direkte tilførsel av transmittoren som kroppen kanhende aldri klarer å få opp egenproduksjonen til.

    Jeg har fått min hjelp via alternativ medisin, men her bør helsevesenet ha et tilbud!

    SvarSlett