Penger spart = penger tjent?

Norske pasienter må vente på nye og bedre medisiner fordi myndighetene mener de er for dyre. Samtidig klarer ikke Regjeringen å bruke opp midler som Stortinget allerede har bevilget til medisiner.

Revidert nasjonalbudsjett viser at Norge tjener godt på finanskrisen, fordi en sterk norsk krone gir lavere medisinpriser. Faktisk sparer vi 135 millioner kroner på kostnadsutviklingen og økt bruk av kopimedisiner, noe som åpner for enda mer helse for pengene.

En slik positiv økonomisk overraskelse kunne for eksempel blitt øremerket nye medisiner i spesialisthelsetjenesten, slik at helsetjenesten kunne tilbudt innovative kreftmedisiner som land med langt dårligere økonomi enn Norge allerede har tatt bruk.

Når Regjeringen i stedet velger å redusere budsjettet, viser det at det finnes penger til å fase inn nye medisinske innovasjoner, men at det ikke er politisk vilje til å ta dem i bruk.

Det blir et ekstra paradoks når myndighetene de siste månedene har diskutert nye kreftmedisiner, og funnet at noen av dem blir for kostbare. I stedet for å tilby pasienter ny og bedre behandling for disse ekstra midlene, velger man heller å redusere budsjettene. Det understreker tydelig at norske myndigheter har et ensidig legemiddelpolitisk mål om lavest mulig pris.

Sammen med Storbritannia har Norge allerede de laveste medisinprisene i Vest-Europa. Det virker nok underlig for mange. Når vi samtidig sender regningen for utvikling av nye medisiner til de som rammes hardere av den globale finanskrisen, så er det ikke lenger underlig. Det er direkte usolidarisk.

Det kan også redusere sjansen for at fremtidige medisinske fremskritt blir en realitet. Og da kan man jo spørre seg om penger spart virkelig er penger tjent.

Regjeringen: Revidert statsbudsjett

Dagens Medisin: - Norske pasienter taper