Idag så har Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, og overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet gått ut med en svært klar anbefaling til befolkninga vår; At vi skal vaksinere oss alle mot svineinfluensa.
Med den kunnskapen vi har tilgjengelig idag, så vil det være helt umulig å si hvem av oss som kan få livsfarlige symptomer som følge av svineinfluensaen. Flere grupper er mer risikoutsatt en andre. Vaksinering er det samme som å ta fellesansvar.
Nå er det viktig at helsepersonell følger anbefalingene fra myndighetene våre, og gir sine pasienter anbefalinger i tråd med dette.
Jeg blir fristet til å utfordre min tidligere kollega Ole-Gunnar Ballo om han ikk nå i solidaritet med de mange som er i risikogruppen bør vaksinere seg?
Ballo bruker gjentatte ganger i ulike debatter argumentet med at han er fagperson og lege. Det hadde vært et positivt og viktig signal om Ballo nå gikk ut og sa at han har endret standpunkt og vil vaksinere seg.
fredag 23. oktober 2009
Fyll opp medisinskapet til norske pasienter!!!
”Riktig legemiddelbruk” er fra tid til annen tema i den helesepolitiske debatten. Kai Finsnes i Apotekforeningen tar opp temaet som det er viktig vi får opp en debatt om. Finsnes mener at nordmenns legemiddelbruk tilsynelatende er så dårlig at den nye helseministeren må foreta en stor opprydning i medisinskapet. På vegne av landets apotek melder han alle sine farmasøyter til tjeneste for denne oppgaven.
Debattene om riktig legemiddelbruk tar ofte sitt utgangspunkt i at nordmenn tilsynelatende har et enormt forbruk av legemidler. Finsnes hevder: ”I den rødgrønne regjeringens første periode har nordmenns legemiddelbruk fortsatt å øke kraftig”. Er det virkelig sant? Og bruker vi nordmenn virkelig så enormt mye legemidler som Finsnes og andre før ham har hevdet? Nordisk statistikk over legemiddelforbruk viser at Norge i 2008 var det landet i Norden med lavest legemiddelforbruk pr. innbygger regnet i definerte døgndoser (se tab. 1.18 her). Det har dessuten vært en langt mer beskjeden økning i legemiddelbruken her til lands enn i våre naboland under den rødgrønne regjeringens første fire år. Det ser altså ikke ut som det er hold i myten om at vi har et spesielt høyt legemiddelforbruk her i landet.
Går vi enda dypere inn i materien og ser nærmere forbruket innenfor sentrale terapigrupper, vil man fort kunne stille spørsmål med om vi i Norge faktisk bruker for lite legemidler i forhold til hva vi burde ha gjort i forhold til internasjonalt anerkjente behandlingsretningslinjer. Forskere ved Karolinska instituttet i Sverige har sett på forbruk av kreftlegemidler i Europa, senest tidligere i år. Denne studien, i likhet med tidligere studier, viser at vi i Norge er på bunnen i Vest-Europa når det gjelder bruk av kreftlegemidler. Faktisk er lav bruk av nye kreftlegemidler og tiden det tar å få nye legemidler på blå resept med på å gi Norge en dårlig rating i Euro Health Cosumer Indexs store analyse av helsesystemene i Europa.
I 2006 dokumenterte LMI i rapporten ”Riktig bruk av legemidler” bl.a. at:
• Kreftpasienter i Norge får et dårligere tilbud enn pasienter i de andre nordiske landene
• Det er en underdiagnostisering og underbehandling av diabetes type II i Norge
• Økt bruk av blodtrykksregulerende legemidler kan spare norske pasienter for 4 350 kardiovaskulære hendelser årlig og samfunnet for ca. 2,5 milliarder kroner i form av reduserte indirekte kostnader i pleie- og omsorgssektoren
• Det er omfattende underbehandling av depressive lidelser i Norge. Minst 80 000 – 100 000 nordmenn har depressiv lidelse uten å få behandling. Mange av disse burde ha medikamentell behandling med eller uten annen behandling for å kunne fungere i samfunnet
• Om lag 3 500 flere narkomane burde ha fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hvis retningslinjene hadde blitt fulgt. Dette ville igjen ha gitt samfunnet besparelser i millardklassen
• Nevropatisk smerte er underdiagnostisert og underbehandlet. Ved større fokus på nevropatisk smerte, gjennom bedre legemiddeltilgang og målrettet behandling, vil man kunne oppnå bedre livskvalitet for pasienten samt lavere direkte og indirekte kostnader tilknyttet behandling av disse pasientene.
Slik kunne jeg ha fortsatt fra pasientgruppe til pasientgruppe. For når en gjennom fakta og analyser begynner å grave i hvordan det faktiske legemiddelforbruket i Norge er, så blir ihvertfall bildet for meg noe annet enn kanskje et tabloidisert bilde av en statsråd som må rydde i medisinskapet. Det er vel kanskje snarere slik at statsråden må vurdere å fylle opp medisinskapet. Særnorske regler innebærer at norske pasienter får forsinket tilgang til nye legemidler som kan forbedre deres helse og livskvalitet. Dette gjelder bl.a. den såkalte ”bagatellgrensen” som innebærer at Statens legemiddelverk må avslå alle søknader om opptak på blå resept hvis forventede merutgifter for folketrygden for medisinen er på mer enn fem millioner kroner om fem år. Paradoksalt nok gjelder dette selv om legemidlet har dokumentert at det totalt sett vil gi samfunnet god helse for pengene. Dette er en utfordring som må løses , og jeg ser fram til en dialog med statsråden om hvordan vi kan få riktigere legemiddelbruk i Norge!
Debattene om riktig legemiddelbruk tar ofte sitt utgangspunkt i at nordmenn tilsynelatende har et enormt forbruk av legemidler. Finsnes hevder: ”I den rødgrønne regjeringens første periode har nordmenns legemiddelbruk fortsatt å øke kraftig”. Er det virkelig sant? Og bruker vi nordmenn virkelig så enormt mye legemidler som Finsnes og andre før ham har hevdet? Nordisk statistikk over legemiddelforbruk viser at Norge i 2008 var det landet i Norden med lavest legemiddelforbruk pr. innbygger regnet i definerte døgndoser (se tab. 1.18 her). Det har dessuten vært en langt mer beskjeden økning i legemiddelbruken her til lands enn i våre naboland under den rødgrønne regjeringens første fire år. Det ser altså ikke ut som det er hold i myten om at vi har et spesielt høyt legemiddelforbruk her i landet.
Går vi enda dypere inn i materien og ser nærmere forbruket innenfor sentrale terapigrupper, vil man fort kunne stille spørsmål med om vi i Norge faktisk bruker for lite legemidler i forhold til hva vi burde ha gjort i forhold til internasjonalt anerkjente behandlingsretningslinjer. Forskere ved Karolinska instituttet i Sverige har sett på forbruk av kreftlegemidler i Europa, senest tidligere i år. Denne studien, i likhet med tidligere studier, viser at vi i Norge er på bunnen i Vest-Europa når det gjelder bruk av kreftlegemidler. Faktisk er lav bruk av nye kreftlegemidler og tiden det tar å få nye legemidler på blå resept med på å gi Norge en dårlig rating i Euro Health Cosumer Indexs store analyse av helsesystemene i Europa.
I 2006 dokumenterte LMI i rapporten ”Riktig bruk av legemidler” bl.a. at:
• Kreftpasienter i Norge får et dårligere tilbud enn pasienter i de andre nordiske landene
• Det er en underdiagnostisering og underbehandling av diabetes type II i Norge
• Økt bruk av blodtrykksregulerende legemidler kan spare norske pasienter for 4 350 kardiovaskulære hendelser årlig og samfunnet for ca. 2,5 milliarder kroner i form av reduserte indirekte kostnader i pleie- og omsorgssektoren
• Det er omfattende underbehandling av depressive lidelser i Norge. Minst 80 000 – 100 000 nordmenn har depressiv lidelse uten å få behandling. Mange av disse burde ha medikamentell behandling med eller uten annen behandling for å kunne fungere i samfunnet
• Om lag 3 500 flere narkomane burde ha fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hvis retningslinjene hadde blitt fulgt. Dette ville igjen ha gitt samfunnet besparelser i millardklassen
• Nevropatisk smerte er underdiagnostisert og underbehandlet. Ved større fokus på nevropatisk smerte, gjennom bedre legemiddeltilgang og målrettet behandling, vil man kunne oppnå bedre livskvalitet for pasienten samt lavere direkte og indirekte kostnader tilknyttet behandling av disse pasientene.
Slik kunne jeg ha fortsatt fra pasientgruppe til pasientgruppe. For når en gjennom fakta og analyser begynner å grave i hvordan det faktiske legemiddelforbruket i Norge er, så blir ihvertfall bildet for meg noe annet enn kanskje et tabloidisert bilde av en statsråd som må rydde i medisinskapet. Det er vel kanskje snarere slik at statsråden må vurdere å fylle opp medisinskapet. Særnorske regler innebærer at norske pasienter får forsinket tilgang til nye legemidler som kan forbedre deres helse og livskvalitet. Dette gjelder bl.a. den såkalte ”bagatellgrensen” som innebærer at Statens legemiddelverk må avslå alle søknader om opptak på blå resept hvis forventede merutgifter for folketrygden for medisinen er på mer enn fem millioner kroner om fem år. Paradoksalt nok gjelder dette selv om legemidlet har dokumentert at det totalt sett vil gi samfunnet god helse for pengene. Dette er en utfordring som må løses , og jeg ser fram til en dialog med statsråden om hvordan vi kan få riktigere legemiddelbruk i Norge!
torsdag 22. oktober 2009
Til kamp mot forfalskede legemidler
I Sverige står legemiddelindustrien bak et spennende pilotprosjekt mot forfalskede legemidler. Kampen mot forfalskninger har lenge stått på legemiddelindustriens dagsorden.
Den nye tekniske løsningen testes nå ut på 25 svenske apotek. Bak pilotprosjektet står den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, den svenske bransjeorganisasjonen LIF og Apoteket AB, blant andre.
Teknikken gjør det mulig for apotekene å umiddelbart verifisere om en gitt forpakning er ekte eller ikke. Gjennom en såkalt 2D-datamatrise gis hver enkelt forpakning et unikt serienummer. Systemet kontrollerer i salgsøyeblikket at nummeret er korrekt og at en forpakning med dette nummeret ikke har vært solgt tidligere.
Jeg håper at forsøket som nå er satt i gang i nabolandet vårt, vil vise seg å være et effektivt verktøy som vi etter hvert også kan ta i bruk her hjemme.
Les mer om saken i svenske Dagens Apotek
Les pressemeldingen fra EFPIA
Den nye tekniske løsningen testes nå ut på 25 svenske apotek. Bak pilotprosjektet står den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, den svenske bransjeorganisasjonen LIF og Apoteket AB, blant andre.
Teknikken gjør det mulig for apotekene å umiddelbart verifisere om en gitt forpakning er ekte eller ikke. Gjennom en såkalt 2D-datamatrise gis hver enkelt forpakning et unikt serienummer. Systemet kontrollerer i salgsøyeblikket at nummeret er korrekt og at en forpakning med dette nummeret ikke har vært solgt tidligere.
Jeg håper at forsøket som nå er satt i gang i nabolandet vårt, vil vise seg å være et effektivt verktøy som vi etter hvert også kan ta i bruk her hjemme.
Les mer om saken i svenske Dagens Apotek
Les pressemeldingen fra EFPIA
Nå må det bli slutt på vaksinefrykten!
I en spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten, svarer kun én av fem at de vil la seg vaksinere mot svineinfluensa. Det bekymrer Folkehelseinstituttet, og det bekymrer oss alle!
For å stoppe spredningen av viruset bør halvparten av befolkningen vaksineres, i følge overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet. Jeg tror det er det er sannsynlig at hele befolkningen anbefales vaksine.
Vaksinering av hele befolkningen har vi også kapasitet til.
Vi ser at skremselspropaganda dessverre har slått til, særlig stor er tvilen stor blant gravide, som har blitt bombardert med motstridende informasjon de siste ukene. La en ting være helt klart: Svineinfluensa er farligere for gravide kvinner enn vaksinen mot den. Derfor anbefales vaksinen av norske myndigheter. Det gjør ikke vaksine mot sesonginfluensa, fordi denne ikke anses å være like farlig for gravide.
Det er usikkert hvor farlig et utbrudd av svineinfluensa er for et friskt, voksent menneske. Enkelte som har fått påvist viruset, trekker på skuldrene av det de beskriver som noen dagers slapphet. Andre tilfeller har vist seg å være dramatiske. Det som er helt sikkert er at gravide, meget overvektige, kronisk syke og andre risikopasienter er svært sårbare for viruset. Risikogruppene utgjør anslagsvis 10-12 prosent av befolkningen. Vaksinering handler ikke bare om å beskytte seg selv mot influensaen, det handler i minst like stor grad om å beskytte de sårbare gruppene mot smitte. Derfor handler vaksinen om solidaritet og ta et medmenneskelig ansvar.
Helsepersonell må ta dette på alvor!!
I nyhetene får vi høre at det er et problem at risikopasienter ikke blir kontaktet av helsemyndighetene. Derfor er det enda viktigere at vi alle er vårt ansvar bevisst. Alle som tror de kan være i en risikogruppe, og alle som pleier omgang med mennesker som kan få alvorlige konsekvenser av et utbrudd, må ta ansvar og vaksinere seg. Jeg skal, fordi jeg mener av hele mitt hjerte at vi skylder våre omgivelser å passe på deres helse i de tilfeller vi kan!
For å stoppe spredningen av viruset bør halvparten av befolkningen vaksineres, i følge overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet. Jeg tror det er det er sannsynlig at hele befolkningen anbefales vaksine.
Vaksinering av hele befolkningen har vi også kapasitet til.
Vi ser at skremselspropaganda dessverre har slått til, særlig stor er tvilen stor blant gravide, som har blitt bombardert med motstridende informasjon de siste ukene. La en ting være helt klart: Svineinfluensa er farligere for gravide kvinner enn vaksinen mot den. Derfor anbefales vaksinen av norske myndigheter. Det gjør ikke vaksine mot sesonginfluensa, fordi denne ikke anses å være like farlig for gravide.
Det er usikkert hvor farlig et utbrudd av svineinfluensa er for et friskt, voksent menneske. Enkelte som har fått påvist viruset, trekker på skuldrene av det de beskriver som noen dagers slapphet. Andre tilfeller har vist seg å være dramatiske. Det som er helt sikkert er at gravide, meget overvektige, kronisk syke og andre risikopasienter er svært sårbare for viruset. Risikogruppene utgjør anslagsvis 10-12 prosent av befolkningen. Vaksinering handler ikke bare om å beskytte seg selv mot influensaen, det handler i minst like stor grad om å beskytte de sårbare gruppene mot smitte. Derfor handler vaksinen om solidaritet og ta et medmenneskelig ansvar.
Helsepersonell må ta dette på alvor!!
I nyhetene får vi høre at det er et problem at risikopasienter ikke blir kontaktet av helsemyndighetene. Derfor er det enda viktigere at vi alle er vårt ansvar bevisst. Alle som tror de kan være i en risikogruppe, og alle som pleier omgang med mennesker som kan få alvorlige konsekvenser av et utbrudd, må ta ansvar og vaksinere seg. Jeg skal, fordi jeg mener av hele mitt hjerte at vi skylder våre omgivelser å passe på deres helse i de tilfeller vi kan!
tirsdag 20. oktober 2009
Gratulerer Trond Giske!
Gratulerer med ny og viktig statsrådpost! Dette blir spennende! Håper på et positivt samarbeid, med fokus på den viktige innsatsfaktor som legemiddelindustrien i Norge er både for pasienter og verdiskapning!
Gratulerer Anne Grethe Strøm-Erichsen!
Gratulerer så mye med den viktige utnevnelsen til helse- og omsorgsminister! Det ble svært godt mottatt i legemiddelindustrien at det var du som fikk denne posten. Jeg har hatt fantastiske, spennende uker i legemiddelindustrien, men ser at medisiner som den viktige innsatsfaktoren den er ved sykdom, dessverre ikke får det fokus de burde. Legemiddelindustrien har over 4000 ansatte i Norge. Vi håper å få til et godt samarbeid med å forbedre det medisinske tilbudet til norske pasienter. Legemiddelindustrien ønsker å være en av myndighetenes viktige samarbeidspartnere i arbeidet med en bedre helsetjeneste! Lykke til, Anne Grethe!
Advarsel mot konspirasjonsteoretikere
Organisajonene Nyhetsspeilet.no, NWO Resistance Norge, Boilingfrog og Folk for Frihet har i helgen startet en kampanje der de i kraftige ordelag og på anonyme plakater advarer folk mot å la seg vaksinere mot svineinfluensaen. Motivasjonen bak kampanjen synes å være en vrangforestilling om at svineinfluensavaksinen er en del av en konspirasjon som WHO, FN, WTO, EU, regjeringen, helsemyndighetene, legemiddelindustrien, og ”hvem vet hvem” står bak.
Personlig har jeg vanskelig for å ta dette seriøst. Samtidig blir jeg voldsomt provosert når avsenderne formidler et feilaktig budskap på anonyme plakater.
De siste rapportene fra norske helsemyndigheter viser at svineinfluensaen er farligere enn tidligere antatt for pasienter som er utenfor risikogruppene. 30 prosent av de som er blitt alvorlig syke og har måttet få respiratorbehandling, var helt friske før de ble smittet. Den 50 år gamle mannen som i helgen ble den syvende i Norge som har mistet livet som følge av svineinfluensaen var frisk og utenfor risikogruppen. For to uker siden ble svineinfluensaviruset påvist i 8-9 prosent av alle innsendte prøver. En uke senere var andelen steget til 14 prosent. Det rapporteres om økende sykefravær i skolen. Utviklingen er svært alvorlig, og vi må ta helsemyndighetenes anbefaling om vaksinering på alvor!
Det feilaktige budskapet som spres på anonyme plakater er med på å skape frykt blant folk flest. Ved å så tvil om vaksinen er organisasjonene med på å øke faren for spredning av svineinfluensaen, som kan få dramatiske følger. Jeg er en stor tilhenger av demokratiet og ytringsfriheten, men jeg aksepterer ikke anonym skremselspropaganda. De ansvarlige bak denne kampanjen spiller hasard med folks liv og helse, og de gjør det skjult bak anonym feighet.
Personlig har jeg vanskelig for å ta dette seriøst. Samtidig blir jeg voldsomt provosert når avsenderne formidler et feilaktig budskap på anonyme plakater.
De siste rapportene fra norske helsemyndigheter viser at svineinfluensaen er farligere enn tidligere antatt for pasienter som er utenfor risikogruppene. 30 prosent av de som er blitt alvorlig syke og har måttet få respiratorbehandling, var helt friske før de ble smittet. Den 50 år gamle mannen som i helgen ble den syvende i Norge som har mistet livet som følge av svineinfluensaen var frisk og utenfor risikogruppen. For to uker siden ble svineinfluensaviruset påvist i 8-9 prosent av alle innsendte prøver. En uke senere var andelen steget til 14 prosent. Det rapporteres om økende sykefravær i skolen. Utviklingen er svært alvorlig, og vi må ta helsemyndighetenes anbefaling om vaksinering på alvor!
Det feilaktige budskapet som spres på anonyme plakater er med på å skape frykt blant folk flest. Ved å så tvil om vaksinen er organisasjonene med på å øke faren for spredning av svineinfluensaen, som kan få dramatiske følger. Jeg er en stor tilhenger av demokratiet og ytringsfriheten, men jeg aksepterer ikke anonym skremselspropaganda. De ansvarlige bak denne kampanjen spiller hasard med folks liv og helse, og de gjør det skjult bak anonym feighet.
fredag 16. oktober 2009
Jeg forventer resultater
Regjeringen har foreslått å bevilge ekstra penger til Statens legemiddelverk slik at de kan bli mer effektive, og få unna køene sine. Det er legemiddelverket som godkjenner nye legemidler og som skal godkjenne ny informasjon. Køene på Legemiddelverket fører til at pasientene får forsinket tilgang på nye legemidler, og at informasjonen til helsepersonell og pasienter ikke blir oppdatert. Jeg forventer at den økte bevilgningen raskt vil gi resultater.
torsdag 15. oktober 2009
Kan Karita forandre verden?
I går deltok jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med Leger uten grenser om patentsamarbeid for firmaer som utvikler Hiv/Aids-medisiner. Leger uten grenser gjør en kjempejobb, og selv om vi ikke alltid har samme utgangspunkt i debatten, har vi samme mål: Nemlig å sikre flest mulig tilgang til nye effektive medisiner. Det er min minste sak å vise, og å oppfordre til, støtte til UnitAid. Men når Mjaaland beskriver patentsamarbeid som en løsning der alle vinner, må jeg fastholde at virkeligheten selvsagt er langt mer komplisert. Nettopp av den grunn er industrien i dag i kontinuerlig samtale med UnitAid.
UnitAids patentsamarbeid er et verdensomspennende prosjekt. "Karita kan forandre verden" skriver VG. Jeg ønsker ikke å bagatellisere den norske legemiddelindustriens rolle i dette, men faktum er at det er viktigere at FN og de internasjonale moderselskapene fortsetter dialogen om hvordan vi skal skaffe tilgang på medisiner til verdens fattige, enn at Mjaaland, Emanuelsen og jeg polemiserer i Dagsnytt 18 og VG.
Det er mulig å høre programmet på NRKs nettsider (Innslaget starter 30,40 min. ut i sendingen)
UnitAids patentsamarbeid er et verdensomspennende prosjekt. "Karita kan forandre verden" skriver VG. Jeg ønsker ikke å bagatellisere den norske legemiddelindustriens rolle i dette, men faktum er at det er viktigere at FN og de internasjonale moderselskapene fortsetter dialogen om hvordan vi skal skaffe tilgang på medisiner til verdens fattige, enn at Mjaaland, Emanuelsen og jeg polemiserer i Dagsnytt 18 og VG.
Det er mulig å høre programmet på NRKs nettsider (Innslaget starter 30,40 min. ut i sendingen)
tirsdag 13. oktober 2009
Regjeringen skuffer
Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men nå skuffer denne regjeringen meg! Den særnorske ”bagatellgrensen” for opptak av legemidler på blå resept forsinker norske pasienters tilgang til nye og kostnadseffektive legemidler. Stortinget har bedt om heving av denne grensen siden 2005. Det er nedslående at Regjeringen ikke følger opp dette i statsbudsjettforslaget. Jeg er også svært skuffet over at Regjeringen tilsynelatende tar så lett på sosiale forskjeller som skapes gjennom ordningen med individuell refusjon. Les mer om dette i pressemeldinger fra LMI:
- Regjeringen følger ikke opp løftene på legemiddelområdet (om bagatellgrensen for opptak av legemidler på blå resept)
- Legemiddelpolitikken bidrar til å skape sosiale forskjeller
- Regjeringen følger ikke opp løftene på legemiddelområdet (om bagatellgrensen for opptak av legemidler på blå resept)
- Legemiddelpolitikken bidrar til å skape sosiale forskjeller
torsdag 8. oktober 2009
Ny vaksine kan hindre kreft, hvorfor takker hver femte nei?
I diskusjoner om vaksiner er det ofte en fare at redselen for bivirkninger blir overdimensjonert i forhold til de enorme gevinstene vaksiner kan gi i en befolkning, skriver Dagbladet i en bred oversiktsartikkel om vaksiner. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen på dagbladet.no .
torsdag 1. oktober 2009
Bedre før?
Var det bedre før, spør Forskning.no i dag. Stig Slørdahl er medisinprofessor og dekan ved Det medisinske fakultet på NTNU, og svarer et klart nei på spørsmålet om det var bedre før.
- Tenk å være uten enkle forebyggende tiltak som vaksiner eller at kvinner igjen må planlegge livene sine uten muligheter til prevensjon, skriver han og jeg kunne ikke vært mer enig. Vaksiner er det mest kostnadseffektive forebyggende tiltaket vi har.
Les artikkelen i Forskning.no
- Tenk å være uten enkle forebyggende tiltak som vaksiner eller at kvinner igjen må planlegge livene sine uten muligheter til prevensjon, skriver han og jeg kunne ikke vært mer enig. Vaksiner er det mest kostnadseffektive forebyggende tiltaket vi har.
Les artikkelen i Forskning.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)
